Alle som kan kalle seg selv ekte strategispillentusiaster har et forhold til den eminente Total War-serien. Gjennom mange år og utgivelser har utvikler Creative Assembly ved sin unike blanding av sanntids- og turbasert strategi trollbundet en hærskare av sofageneraler gjennom alt fra romertiden til det føydale Japan og uavhengighetskampen til USA.
Empire: Total War kom ut for ett år siden og tok for seg det amerikanske kontinentet og dets løsrivelse fra kolonimaktene på slutten av 1700-tallet. Empire var uten tvil et av fjorårets desidert beste strategispill (uten at det kom så veldig mange), men det var små ting å arrestere det for.
For det første hadde ikke Creative Assembly klart å forbedre flerspillermulighetene spesielt siden forgjengeren, og spillmiljøet var spesielt sure på grunn av at man ikke kunne spille kampanjemodusen i flerspiller. Et annet lite svakhetstegn var en noe ujustert kunstig intelligens, spesielt på motstanderne, samt en del andre mer eller mindre forstyrrende feil som burde vært luket ut.
Pengemaskin?
Man kan begynne å lure på hvorvidt en bunnskrapt kasse hos utgiver Sega presser frem en tittel så tidlig etter den forrige. Ett år har gått, og de skal akkurat til å lansere sin andre utvidelsespakke til Empire, bare noen uker før det neste spillet kommer i handelen.
Napoleon: Total War er også snekret på nøyaktig samme lest som Empire, hvilket gjør at det er svært lite endringer å spore i det visuelle grensesnittet så vel som kart og slagmark. Å bygge spillet rundt en gammel motor behøver ikke å være negativt – noe denne versjonen illustrerer ganske fint.
Det er en fornøyelse å kunne meddele at sniktittversjonen av Napoleon: Total War har færre inkorporerte og irriterende feil enn Empire har – og siden de nå har bestemt seg for å gi ut Napoleon så kort etter det foregående, blir det et av de aller viktigste satsningsområdene.
Keiserens nye klær
De aller fleste utviklere og utgivere har forstått at å melke produktene sine økonomisk ikke nødvendigvis er den beste løsningen – spesielt gjelder dette i et marked med relativt stor spillkunnskap og dedikerte spillere. Det er da fint å se at Creative Assembly ikke bare gir ut et spill som like greit kunne vært gitt ut som en tilleggspakke, men også legger til mye innhold.
Flerspillerbiten (som for øvrig skulle komme som en oppdatering til Empire) er på plass i Napoleon. I tillegg til de gamle og klassiske flerspillermodusene hvor man spiller slag mot hverandre, kan man nå også spille gjennom kampanjemodusen/felttogene sammen. Det er også lagt til en flott mulighet for å hoppe inn og ut av kamper som vennene dine måtte spille i sin egen kampanjemodus. Da tar du over styrkene til den datastyrte motstanderen og gjør livet enten surt eller lett for den som spiller et pågående felttog.
Som dere sikkert har skjønt har spillet også fått et nytt tema. Tidsepoken er flyttet noen år lenger frem i tid i forhold til Empire, og følger den lille franske mestergeneralen Napoleon i hans virke. Som alltid har studieot lagt ned mye arbeid i å gjøre spillet historisk korrekt, og man får en aldri så liten og interessant historietime underveis i spillet.
Alper og pyramider
Napolen var en driftig mann, og således egner han seg godt som materiale i et spill som ønsker å gjøre deg til verdenshersker. Spillets kampanjemodus består av fire av Napoleons felttog og tar deg for eksempel med over Alpene for å invadere Italia, til pyramidene og den tørre sanden i Egypt, samt den neglebitende ferden inn på den russiske tundraen.
I tillegg til felttogene har man også muligheten til å stille opp og spille noen av Napoleons største slag, som for eksempel bataljen mot hertugen av Wellington ved Waterloo i Belgia i 1815. Disse er alltid interessante å spille, og gir et flott og interaktivt bilde over datidens slagmark.
Til tross for at det er den strategiske tosidigheten som alltid har definert Total War-serien, er det spillets sanntidskamper som har vært deres aller sterkeste kort. Den turbaserte delen konkurrerer isolert sett mot spill som Civilization-serien – og det er en kamp ingen i manns minne har sett noen utfordrere gå seirende ut av. Dette har utviklerne skjønt selv, og det er derfor raffineringen av spillets kampdel som har hatt presedens under den knappe utviklingsperioden.
En gang general, alltid general
Alle som har spilt Empire: Total War vil helt umiddelbart kjenne igjen grensesnittet og på så måte ha grunnlaget for umiddelbar suksess. De fleste av enhetene er nye og litt endret fra Empire, samtidig som det også er noen små justeringer på rent taktiske ting.
Om du likevel skulle være ny, er det nok heller ingen spill i serien som er like forklarende som dette. Gjennom de ulike felttogene blir du gradvis formet som den store generalen og statslederen Napoleon var. Det er ikke før i den aller siste delen av kampanjen at du er i fullstendig kontroll over alt fra hæren og marinen, til handel og politikk. Dette er en fin innføring som enkelt lar nye spillere slippe til, samtidig som den ikke fremmedgjør gamle travere.
For uten det føles sniktittversjonen fremdeles litt som om man spiller Empire, bare på en annen del av kloden. Jeg tror utvikler setter sin lit til at spillerne skal bli dratt inn Napoleon-settingen og på så måte ikke føle at de blir snytt, ettersom spillene er svært like. Jeg ser også at dette kan fungere, da Creative Assembly alltid har vært flink til å linke spillene sine opp mot historiske hendelser, personer og samfunn.
Sliten og tørst, puss først!
Utmattelse har nå også fått sin plass i spillet. For det første vil hærer som reiser gjennom den brennende Sahara eller de iskalde russiske skogene gradvis miste menn som følge av utmattelsen en slik ferd koster. I den turbaserte delen av spillet representerer hver tur nå to uker, hvilket gjør at man i større grad kan planlegge å unngå en ferd mot Kairo i juli, eller dra over Alpene i januar.
Grafikkmotoren har også fått en aldri så liten overhaling, noe som igjen gir litt ekstra piff på slagmarken, enten dette er sandstormer i Egypt eller snøfulle sletter i sentral-Europa. Det later også til at både skip og soldater har blitt beriket med flere grafiske detaljer.
Konklusjon
Det er nok mange som er skeptisk til en oppfølger som kommer ut bare ett år etter sin forgjenger, og ekstra bekymringsfullt er det når utvikler Creative Assembly i mange år har innehatt et habilt kvalitetsstempel. Jeg synes likevel, til tross for at Napoleon: Total War er snekret på samme lest som Empire, at de bringer noe nytt til bordet.
Napoleons felttog er både interessante og morsomme å spille, og de kommende flerspillermulighetene (denne gangen vet vi jo at de kommer), lover godt i et spillsamfunn hvor slikt blir viktigere og viktigere. Det er bare å pusse sabelen og glede seg til slutten av februar, da går Europa til helvete igjen.
Napoleon: Total War utvikles for PC, og kommer i salg 26. februar i Norge.
