Contraption Maker er et hjernetrimspill for deg som elsker overkompliserte maskinerier og kjedereaksjoner. Hvert nivå har et eller annet mål som må oppnås, og det kan være noe så enkelt som å skru på en brødrister eller få en liten fyr trygt hjem. For å gjøre dette får du tilgang på ulike verktøy, og disse kan inkludere alt fra ulike typer baller og vekter til samlebånd og glass fulle av nitroglyserin. Så må du pusle sammen kompliserte sekvenser med ulike hendelser og reaksjoner, som på et eller annet mystisk vis ender med at du oppnår målet.
The Incredible Machine i ny ham
Konseptet vil nok lyde kjent for de fleste med en viss fartstid. Konseptet er nemlig det samme som i den klassiske The Incredible Machine-serien. The Incredible Machine debuterte så langt tilbake som i 1992, og tidlig på nittitallet var serien en farsott hos PC-spillere verden over. Det enkle konseptet og de morsomme maskineriene man kunne lage hadde svært bred appell, og kunne samle flere generasjoner foran datamaskinen. The Incredible Machine holdt det gående helt til 2001, og vi fikk også et mobilt gjensyn med serien i 2011.
Contraption Maker virker kanskje som en skamløs klone, men det å kalle spillet en klone blir urettferdig. Det kommer nemlig fra et studio ledet av The Incredible Machine-skaperen Jeff Tunnell og flere veteraner fra nå nedlagte Dynamix, og vi bør heller se på det som en åndelig oppfølger.
I praksis er Contraption Maker så godt som The Incredible Machine anno 2013. Serien fikk i sin tid litt kritikk for mye gjenbruk og få nyheter i de senere utgavene, og skal jeg være helt ærlig virker det så langt som Contraption Maker også fortjener noe av denne kritikken. Samtidig er det helt klart at spillet fyller et behov. Det er nemlig en langt mer brukervennlig og fleksibel affære enn de gamle spillene i serien, og bare noe så enkelt som at du kan zoome kameraet ut og inn, og ikke lenger har begrenset plass å boltre deg på, spiller en stor rolle for brukervennligheten og den endelige opplevelsen.
Så enkelt er det
Om du ikke har kjennskap til de gamle spillene kan jeg forklare konseptet ved å gå gjennom hvordan man løser et veldig enkelt nivå. Her er målet å få en badeball opp i en eske. Ballen ligger på et samlebånd, som jeg kobler sammen med et marsvinbur i nærheten ved hjelp av ei reim. Marsvinet sover, men når jeg slipper en annen ball på buret våkner det. Da begynner det å løpe i en tredemølle, og dermed har vi en liten marsvinmotor som får samlebåndet til å gå slik at ballen ruller bortover mot esken. Ved enden av båndet faller den ned på en trampoline. Derfra spretter den til en ny trampoline, før den havner i esken. Siden ballen da har høy fart, ville esken ha veltet om jeg ikke hadde satt opp en liten vegg for å støtte den.
I dette nivået er samlebåndet, trampolinene, hamsterburet og esken allerede satt ut på spillbrettet, og du kan ikke manipulere dem direkte. De andre hjelpemidlene jeg brukte – slik som ballen som vekker marsvinet og reima som kobler samlebåndet til buret – fant jeg i «verktøykassen» min. Hva slags hjelpemidler jeg får, og hvor mange, varierer fra nivå til nivå. Jeg velger selv hvor mange av dem jeg vil bruke, og hvordan jeg skal plassere dem for å løse oppdraget. Den eneste begrensningen er at alt må plasseres ut før jeg starter simuleringen og lar tiden gå.
Til venstre kan du se en video som viser hvordan eksempelet fungerer. Jeg har tatt den opp ved hjelp av spillets innebygde filmopptaker, og lastet den rett opp på Youtube uten endringer.
Eksperimentering og justering
De ulike nivåene løses stort sett ved hjelp av eksperimentering. Den greieste måten å tilnærme seg et nytt brett på er ofte å bare trykke «play»-knappen og se hva som skjer. Så kan løsningen din ta utgangspunkt i det. En fallende ball kan for eksempel være kraftkilden du trenger for å aktivere noe, eller kanskje det du trenger for å få bevegelse i en annen greie på nivået – hvis du bare klarer å få den bort dit.
Det å skjønne hva du må gjøre er vanligvis ikke nok; ofte må du finjustere løsningene dine til den store gullmedaljen før du oppnår målet. Det kan være veldig moro å gradvis pusle seg frem mot løsningen, ved hjelp av prøving og feiling og stadige små glimt av innsikt. Men jeg vil også kritisere konseptet litt. Hver gjenstand i spillet har veldig spesifikke bruksområder, og resultatet er ofte at du jobber for å finne designerens tiltenkte løsning i stedet for å skape en løsning selv. Jeg sier ikke at hvert brett kun har én løsning, men et spill som Armadillo Run er for eksempel langt mer åpent og gir spillerne mye mer kreativ frihet enn det som er tilfellet i Contraption Maker.
Om du vil være kreativ har heldigvis spillet et kraftig og svært lettfattelig redigeringsverktøy, som lar deg designe dine egne nøtter. Der kan du også lage omfattende kjedereaksjoner og andre meningsløse maskinerier, og det du har skapt kan deles med andre via Steam Workshop. Det har allerede dukket opp massevis av gode nøtter og underholdende maskinerier på nettet, så dette blir utvilsomt en svært viktig del av spillets fremtid.
Tidlig versjon med begrenset innhold
En tidlig versjon av Contraption Maker er allerede nå tilgjengelig på Steams Early Access-tjeneste, og kan kjøpes av alle. Det å legge spill ut for salg lenge før de er ferdigutviklet er en relativt ny trend, med både positive og negative sider. Det betyr at du får en uferdig versjon, potensielt full av feil og mangler, og ofte med begrenset innhold i forhold til den ferdige versjonen. Når man kjøper slike uferdige spill aksepterer man disse ulempene, og den ekstra risikoen dette innebærer. Det er tross alt ingen garantier for at den ferdige versjonen blir alt man håper på, om den i det hele tatt kommer.
Et annet potensielt problem er at man rett og slett kan spille seg lei av spill lenge før den «ideelle» versjonen kommer ut. Jeg opplevde til en viss grad dette med Minecraft. Hver gang jeg leser om nyheter til spillet har jeg lyst til å gå tilbake og leke med alle nyhetene, men når jeg forsøker opplever jeg at jeg egentlig har spilt det nok allerede, og jeg blir raskt lei.
For Contraption Makers del betyr «early access» at du kjøper en versjon med et svært lavt antall innebygde nivåer. I stedet for å løse nøtter skapt av utviklerne, er poenget at du skal lage dine egne eller laste ned brukerskapte nøtter fra Steam Workshop. Du får også en begrenset mengde leketøy til rådighet, i forhold til det som blir tilgjengelig i den endelige versjonen. Det positive er at spillet virker temmelig blankpolert allerede, og at den tidlige versjonen dermed gir en ganske klar indikasjon på hva vi kan forvente av fullversjonen.
Konklusjon
Den tidlige utgaven av Contraption Maker lover godt. De få innebygde oppdragene har vært artige å løse, og jeg synes det har vært veldig underholdende å surre rundt med redigeringsverktøyet. Hvis det du ønsker deg er en modernisert utgave av The Incredible Machine virker det som Contraption Maker er akkurat det du trenger. Det har et bedre grensesnitt og du får langt større handlefrihet når du lager dine egne greier. Mulighetene til å dele innhold med andre, og laste ned både morsomme kjedereaksjoner og ondsinnede nøtter, vil forhåpentligvis også være med å gi spillet ekstra levetid.
Det Contraption Maker ikke gjør – i alle fall enn så lenge – er å ta konseptet videre. Fokuset er fortsatt på å oppdage løsningene i stedet for å skape dem selv. Redigeringsverktøyet er selvsagt med på å gi kreative spillere muligheter til å leke utenfor oppdragenes faste rammer, men jeg må innrømme at jeg hadde håpt spillet tok et ekstra steg i sandkasseretningen. Jeg skulle også ønske at utviklerne hadde lekt seg mer med ting som var for krevende i The Incredible Machine-seriens gullalder på nittitallet, som realistisk simulering av sand eller væsker – men det kan jo fortsatt tenkes noen av disse tingene finner veien inni spillet.
Les også: Tidlig lansering for The Incredible Machine-oppfølger
Les også: Anmeldelse av Crayon Physics Deluxe
