Strategisjangeren har fått et lite oppsving i løpet av det siste året. Det er ikke så veldig lenge siden 2K Games-sjefen Cristoph Hartmann forklarte oss at «strategispill rett og slett ikke er tidsriktige». Ironisk nok var 2K Games selv med å snu oppfatningen med sitt eget XCOM: Enemy Unknown, et spill som ikke bare ble en av fjorårets store snakkiser i spillmiljøet, men også solgte langt bedre enn forventet.
En annen bidragsyter til endringen er folkefinansiering, som lar spillerne selv være med å finansiere utviklingen av spill de har interesse av. Selv om strategispillene har holdt en litt lavere profil på nettsteder som Kickstarter enn for eksempel tradisjonelle rollespill, har folket finansiert en rekke spennende strategititler. En av dem er Battle Worlds: Kronos, fra det tyske studioet King Arts.
Battle Isle: Kronos?
Battle Worlds: Kronos henter inspirasjon fra en av nittitallets store strategiserier, nemlig Battle Isle. Spillene i Battle Isle-serien kom fra tyske Blue Byte, som i dag omtrent bare forbindes med The Settlers. På nittitallet var de imidlertid et selskap med en variert og kvalitetsrik portefølje, som inkluderte alt fra det vanedannende tennisspillet Great Courts til det ambisiøse rollespillet Albion. Battle Isle-spillene og den så alt for kortlivede «spin off»-en Historyline var turbaserte strategispill med fokus på taktikk.
Var det én ting nittitallets Blue Byte forstod da de laget strategispill, enten de het The Settlers eller Battle Isle, så var det at man kommer lengst med enkle regler. Battle Isle-serien minner på den måten litt om det klassiske brettspillet Sjakk. Reglene er enkle å forstå, og det tar ikke lang tid å skjønne hva som er de grunnleggende fordelene og ulempene til de ulike enhetene eller brikkene. Men jo mer man spiller, jo større dybde oppdager man.
Battle Worlds: Kronos ser ut til å fortsette i samme stil, med et enkelt og tilgjengelig regelsett men også mye dybde. På samme måte som Battle Isle-spillene er dette et turbasert, futuristisk strategispill der realisme i stor grad kastes ut av vinduet og du i stedet spiller med en håndfull karikerte enheter som alle har klare og tydelige egenskaper og bruksområder. Spillmiljøene er delt opp i heksagonale ruter, men med mindre du zoomer kameraet helt ut gjør den fargerike grafikken en god jobb med å skape omgivelser som ser naturlige ut til tross for at de er som hentet fra et brettspill.
Hver rute kan i utgangspunktet inneholde én enhet, og det blir svært viktig å posisjonere styrkene dine fornuftig. Noen enheter kan for eksempel kun angripe over lengre distanser, mens andre bare kan angripe enheter som er tett opptil dem. De samme gjelder forsvar – hvis en enhet kun kan angripe fiender som befinner seg to ruter bort fra seg selv, kan den også kun forsvare seg mot fiender som befinner seg to ruter bort fra seg selv. Den gjør med andre ord absolutt ingen nytte for seg helt i front.
Informasjonen om de ulike enhetenes egenskaper er lett tilgjengelig, og angrepsmulighetene deres vises i tillegg dynamisk på spillkartet. Veldig hendig er det også at du automatisk ser hvilke av fiendens enheter som kan angripe en gitt lokasjon, slik at du slipper å manuelt telle heksagoner for å finne ut om du er innenfor eller utenfor noens rekkevidde. Dette er spesielt greit når du organiserer angrep på baser beskyttet av stasjonære forsvarstårn og slikt.
Lovende betaversjon
Den tidlige betaversjonen jeg har testet bærer fortsatt preg av å være uferdig, og selv om brukergrensesnittet fungerer greit synes jeg det kan være litt i overkant lett å klikke feil noen ganger. Artillerienheter må for eksempel settes i posisjon før du kan skyte med dem, og hvis du gjør det ved en feiltakelse har du i praksis kastet bort turen for den enheten. Massive Assault-spillene, som lenge var det eneste moderne eksempelet på strategispill av denne typen, lot deg angre på alt du foretok deg, og du kunne i praksis bruke angre-funksjonen på å gjøre turen din helt på nytt. Jeg synes dette fungerte glimrende, og hadde håpet på noe i samme stilen her. Det ser imidlertid ikke ut til å være noen angrefunksjon i Battle Worlds: Kronos.
Ellers er det mye positivt å spore, og det skulle ikke forundre meg om Battle Worlds: Kronos blir et populært strategispill. Den fargerike grafikken og de lettlærte kontrollene gjør at spillet bør ha en langt bredere appell enn mange andre turbaserte strategispill, og det går minimalt med tid fra du starter spillet til du faktisk begynner å ha det moro med det. Læringskurven som ofte gjør strategispill vanskelige å komme i gang med er med andre ord ikke særlig bratt. Samtidig virker det som vi får massevis av dybde, noe som er nødvendig om spillet skal holde på interessen i mer enn noen timer.
Mye innhold
Utviklerne later heller ikke til å være sparsommelige med innholdet. I tillegg til omfattende, historiedrevne kampanjer får vi frittstående utfordringer og muligheten til å spille mot andre mennesker både i god, gammel «play by mail»-stil og i kamper der begge deltar samtidig. Interessant nok vil utviklerne også lage en egen nettleserversjon der du raskt kan ta turene dine om du er borte fra hjemmedatamaskinen og har noen flerspillerkamper på gang.
Den flerspillermodusen jeg personlig ser mest frem til er «hotseat», hvor to spillere kan kjempe mot hverandre på samme datamaskin. For meg er lokal flerspiller nesten alltid å foretrekke fremfor nettbasert flerspiller, ettersom spillingen da blir en langt mer sosial greie som kan kombineres med litt god mat (eller, skal jeg være helt ærlig, ofte en Grandiosa) og andre aktiviteter. Nå for tiden ønsker spillutgiverne tilsynelatende at livene våre utelukkende skal leves over nettet, utvilsomt fordi det gir dem mer kontroll og økte muligheter til å tjene penger på ekstra spillinnhold. Derfor er det godt at ikke alle følger de moderne trendene med å flytte alt ut på nettet.
Så lenge man ikke spiller på alt for store kart virker det ikke som det tar så veldig lang tid å ta hver tur. Dermed kortes ventetiden ned for den som ikke spiller, noe som alltid er et pluss i flerspillerkamper hvor begge deltar samtidig. Kjemper man om større spillmiljøer kan jeg se for meg at den asynkrone flerspillermodusen fungerer bedre.
Utviklerne planlegger forresten også å gi kundene tilgang på et redigeringsverktøy som lar dem designe egne brett å spille på. En av fordelene med spillmiljøer delt opp i rutenett er jo nettopp at det er lett å sette sammen spillkartene, og at man raskt kan prøve ut ideer for å se om de fungerer før man eventuelt bruker lengre tid på å pynte etterpå. Det skjer ikke så ofte at jeg bruker slike verktøy skikkelig, men jeg liker å leke meg med dem og setter alltid pris på muligheten til å laste ned brukerskapt innhold.
Konklusjon
Etter at den urettferdig oversette Massive Assault-serien forsvant ut av interessesfæren til utvikler Wargaming.net har vi ikke ikke fått særlig mange strategispill i stil med Battle Isle. Disse spillene kjennetegnes av at de er lette å lære og ignorerer alt som heter realisme, samtidig som de byr på mye dybde. Resultatet er ofte langt mer vanedannende enn man skulle tro, og derfor har jeg savnet denne typen spill. Etter å ha prøvd den uferdige versjonen av Battle Worlds: Kronos har jeg en god følelse for at dette spillet kan dekke behovet for Battle Isles lettlærte og vanedannende turbaserte strategi.
Selv om spillet fortsatt er i en tidlig betaversjon virker det nemlig både solid og underholdende. Det er fortsatt litt for tidlig å si om Battle Worlds: Kronos klarer å hamle opp med klassikerne det henter sin inspirasjon fra, men jeg liker det jeg har sett så langt. Det føles kanskje hakket mer tungrodd enn de herlige Massive Assault-spillene, men jeg forventer samtidig at grensesnittet får en viss ekstra finpuss før den ferdige versjonen slippes. Med både en rik enspillerkampanje og massevis av varierte måter å spille flerspiller på virker det også som spillet vil ha nok innhold til å vare en stund.
Battle Worlds: Kronos er fortsatt i tidlig beta, og skal etter planen lanseres i november. Det kommer til Windows, Mac OS X og Linux. Jeg har testet Windows-utgaven.
Les også: Battle Isle-spillene til GOG
Les også: Anmeldelse av Massive Assault Network 2
