Salt er et førstepersons overlevelsesspill tilgjengelig i «early access». Når du starter spillet befinner du deg på ei tilsynelatende øde øy. Du aner ingenting om hva du gjør der, eller hva som du kan vente å finne der, men ved å utforske litt kommer du forhåpentligvis over ei kiste med noen småting du kan bruke. Utforsker du mer finner du en beskjeden mengde ressurser – mest stein, tømmer og bambus – men det er nok til å komme igang.
Alltid på reisefot
Dette er imidlertid ikke noe Robinson Crusoe-spill. Poenget er ikke å bygge opp et nytt liv på den vesle øya du er strandet på. Den har alt for få ressurser til at det er noe blivende sted i lengden. Men i det fjerne ser du andre øyer, som virker både større og mer velfylte. Ditt første mål er med andre ord å komme deg dit, og det gjør du ikke ved å svømme. I stedet bygger du en flåte ved hjelp av tingene du har funnet, og heiser seilet. Med flåten er du fri til å dra hvor du vil.
Etter hvert venner du deg til livet som nomade. Du reiser fra øy til øy, for å få tak i maten du trenger for å overleve og ressursene du trenger for å bli mektig. Du fisker, du jakter, og du møter pirater og gufne edderkopper som gjør sitt beste for å drepe deg. Hver øy byr på nye ting, og før du vet ordet av det har du byttet ut flåten med en skikkelig seilskute og jakter på mektige pirater for å ... vel, jeg skal ikke «spoile» det lille spillet har av en historie.
Salt er allerede et veldig fascinerende spill. Øyene er vakre, men også farlige. Vanlige pirater utgjør ikke noen stor fare når du har fått bevæpnet deg litt, men de er langt fra de eneste som befinner seg der. Samtidig er matmangel en konstant trussel – du dør riktignok ikke om du går tom for mat, men du blir svakere.
Hvis du ikke er så flink til å sikte med pil og bue kan det være veldig vrient å skaffe mat i starten. Mer enn én gang har jeg vært nødt til å gå sulten til sengs fordi de sky hjortedyrene jeg har jaktet på stadig har klart å komme seg unna. Salt gir meg litt av den samme følelsen som det å starte et nytt spill i Minecraft, og mangle alt du trenger for å overleve.
Men likhetene med Minecraft stopper der. Så langt, i alle fall, er det ikke noen vidløftige byggemuligheter i dette spillet. Det er heller ingen gruvegraving eller andre måter å forme terrenget på. Jeg må innrømme at jeg savner det å kunne sette mitt eget preg på verden, men samtidig er det klart at dette er et spill som handler om å reise. Skipet ditt er det nærmeste du kommer et hjem, og jakten på nye ressurser tvinger deg kontinuerlig videre.
Det er alltid en ny øy som frister i det fjerne, med nye farer og nye oppdagelser. Spillet foregår i en dataskapt verden, og i utgangspunktet er den lik for alle. Dermed kan du diskutere det du finner med andre spillere, og gi eller få tips om veien videre. Men om du har lyst til å spille i en jomfruelig verden ingen noensinne har sett før, er det også mulig.
En lang vei å gå
For øyeblikket er det veldig åpenbart at Salt er uferdig. Jeg synes grensesnittet er litt for kronglete, med separate og knøttsmå menyer for å lage ting og siden bruke eller utstyre deg med dem. Selv hadde jeg satt pris på noe litt mer tradisjonelt, som dekket en større del av skjermen og gjorde det lettere å få oversikt, men utvikleren er åpen på at grensesnittet er en av tingene som skal overhales før spillet forlater «early access».
Grafikken bærer også preg av å ikke være helt ferdig. Øyene ser ofte veldig pene ut, med vakre og stemningsfulle skoger, men piratene ser ut som de er hentet fra et 3D-spill fra nittitallet. Skipene er åpenbart også midlertidige modeller, som forhåpentligvis blir bedre etter hvert. Jeg er veldig glad i fargebruken, og det er også kult hvordan det blir helt mørkt når ikke månen er oppe om natten. Da er det bare å fyre opp et bål og legge seg til å sove, for det er ikke mye å gjøre i bekmørket.
Kamp er ikke veldig avansert akkurat nå. Du og motstanderen din står i praksis bare og slår hverandre til en av dere faller, og det eneste som kan skape mer utfordrende situasjoner er om du havner i kamp med flere fiender samtidig. Jeg er klar over at fokus er på overlevelse og ikke slåssing, men jeg håper kampsystemet blir litt mer underholdende etter hvert. Utvikleren snakker forøvrig om å implementere rollespillelementer for å gi spillet mer dybde, og det virker interessant.
Konklusjon
Jeg liker Salt. Det er åpenbart langt fra ferdig, og kanskje ikke like umiddelbart vanedannende som Minecraft var da jeg først prøvde alfa-versjonen av det, men det er gøy å utforske spillets mange øyer og gradvis skaffe seg bedre og bedre utstyr og skip. Dette er et ekte «åpen verden»-spill der du kan reise hvor du vil, og den friheten er deilig. Samtidig er det forfriskende å ha et overlevelsesspill der du ikke konstant må passe deg for zombier eller kjipe spillere. Det gir spillet en litt mer avslappet atmosfære, som de fargerike øymiljøene er med å bygge opp under.
Samtidig er det klart at et stort forbedringspotensiale. Grensesnittet og mye av grafikken ser ut til å være midlertidig, og det samme gjør kampsystemet. Jeg kunne gjerne ønske meg mer frihet til å påvirke verden rundt meg og overleve på ulike måter. Det å hugge ned trær er for eksempel ikke mulig, du er i stedet avhengig av å finne stokker på bakken. Rent vann trenger du heller aldri å tenke på, og generelt synes jeg det kunne vært flere måter å skaffe mat på.
Utviklerne har i alle fall store planer for Salt. I tillegg til de tidligere nevnte rollespillelementene snakker de blant annet om å implementere oppdrag, ulike typer vær – slik som stormer, noe som utvilsomt gjør sjøreisene mer spennende – og til og med flerspillerstøtte. Salt er ikke et stort prosjekt, så jeg skal ikke forvente allverden, men jeg gleder meg veldig til å se hvordan det utvikler seg i tiden som kommer. Og det fryder meg at overlevelsessjangeren har fått et løft – det har jeg ønsket meg helt siden jeg først lot meg frelse av spill som Robinson's Requiem og Wilderness: A Survival Adventure.
Et annet overlevelsesspill uten zombier og slikt er The Long Dark, der handlingen foregår i Alaska.
