ANAHEIM (Gamer.no): Jeg kan like gjerne si det med én gang: Jeg har lenge vært en tilhenger av spillene til Blizzard. Samtidig har jeg alltid hatt en svakhet for samarbeidsbaserte skytespill i førsteperson. Derfor var det med en viss skrekkblandet fryd jeg satte meg ned for å spille Overwatch for første gang – dersom spillet skulle vise seg å skuffe, hadde det vært en gedigen nedtur.
Heldigvis er det ingen grunn til panikk. Overwatch ser ut til å bli alt det man kunne tørre å håpe på, og så enda litt til.
Sprudlende persongalleri
Konseptet er greit nok: Du og fem andre spillere velger mellom en rekke unike figurer før dere sendes i kamp mot et annet lag. Det angripende laget har som mål å dytte en vogn fra den ene siden av kartet til den andre, eller å ta kontroll over et visst antall punkter. Det forsvarende laget må hindre dette i å skje. Kombiner dette med en tegneserieaktig grafisk stil, og det er lett å trekke paralleller til Team Fortress 2 og andre spill i sjangeren.
Dette er ikke tilfeldig. Det er tydelig at Blizzard ønsker å skape et spill som tar det beste fra mange verdener. Til tross for dette blir det raskt klart at Overwatch har en helt egen identitet. Det er sjarmerende, morsomt, og energisk. Med en gang spillet starter begynner figurene å sende kjappe replikker til hverandre, og du får snart en viss oppfattelse av personligheten deres.
Og det er nettopp figurene som stjeler showet i Overwatch. Ikke bare kan de alle tilby en særegen spillopplevelse som gir hver enkelt av dem en unik rolle i kampbildet. Blizzard har også klart å gi hver og en av dem en helt spesiell egenart, både gjennom dialogen og det estetiske designet. Enten man spiller som en snakkende, bebrillet gorilla fra månen eller en brysk, futuristisk viking-ingeniør er det figurer man husker selv etter at man forlater tastaturet når kampen er ferdig.
Så langt har vi fått prøve tolv figurer, og Blizzard lover at det kommer til å bli mange, mange flere. Hvis standarden på figurene jeg har sett til nå er representativt for det som kommer i framtiden, er allerede mye gjort for å gjøre Overwatch til en minneverdig opplevelse.
Høyt tempo
Et kompetitivt skytespill er imidlertid hjelpeløst hvis det ikke flyter bra. Og også her kan jeg med glede melde at Overwatch slår fulltreffer. Til å være et spill som fortsatt er i alfa, sitter skytingen nesten skremmende godt. Jeg opplevde absolutt ingenting av bugs eller tekniske feil. Siktingen var stødig og bevegelsene silkemyke. Et hvilket som helst spillstudio kunne gitt ut Overwatch slik det er i sin nåværende form og fortsatt vært stolt av produktet sitt.
Det er også forfriskende å se hvordan Blizzard har funnet inspirasjon i spill som Titanfall og Unreal Tournament hva tempoet angår. Overwatch er en intens affære, og oppfordrer til kreativitet når det gjelder å bevege og navigere seg rundt på kartene. Enkelte figurer er naturligvis mer mobile enn andre; den japanske ninja-bueskytteren Hanzo kan for eksempel klatre opp enhver vegg, mens den yppige, britiske piloten Tracer raskt kan teleportere ti meter framfor seg, for å så skru tiden et par sekunder tilbake, om hun måtte ønske det.
Allikevel kan det ta irriterende lang tid å komme seg tilbake i kampen dersom du skulle dø mens alle de andre kjemper langt unna basen din. Det finnes ingen sprinte-knapp, så når de tregeste figurene må løpe tvers gjennom hele kartet for å komme tilbake i kampen setter det en bitteliten demper på moroa – spesielt hvis du ender opp med å dø igjen med en gang du kommer fram.
Givende samspill
De beste samarbeidsskyterne er de som gjør nettopp samarbeid til en uadskillelig del av opplevelsen. Og i Overwatch blir det raskt tydelig at samarbeid er nøkkelen til suksess; det er viktig å finne en balanse i laget som gjør at man kan fullføre oppdraget på en effektiv måte. Det er veldig merkbart om man har for mange spillere som oppfyller den samme rollen, og jeg merket fort at lagene nærmest automatisk tilstrebet å skape en likevekt.
For eksempel: I en av kampene jeg spilte begynte laget mitt med altfor mange angrepsfigurer, de som har som hovedmål å gjøre mye skade. På et tidspunkt var det noen som bestemte seg for å bytte figur til Mercy, en slags mekanisk engel som kan helbrede lagkamerater. Plutselig døde ikke glasskanonene våre like kjapt, kampen snudde og vi endte opp med å vinne.
Blizzard går ikke i fella med å gjøre oppfordringen til samarbeid for overbærende. I stedet er det hele tiden et subtilt insentiv som gjør at du får lyst til å spille på en måte som best gagner laget ditt. Med fraværet av «team deathmatch» nytter det ikke å bare gønne på for å sanke flest mulig poeng. Da er det langt mer fristende å være personen som gjør det rette valget som redder laget ditt og drar i land seieren.
Konklusjon
Overwatch ser ut til å bli et særegent, attraktivt spill som fort kan bli det nye store samarbeidsfenomenet. Som så mange andre Blizzard-spill er det svært tilgjengelig; straks du setter deg ned med spillet vet du sånn omtrent hva du skal gjøre. Allikevel er det på ingen måte et uintelligent spill, og det ligger mye dybde i interaksjonen mellom figurer, kart og spillmoduser som bør sørge for at de som ønsker å bruke mye tid i spillet kan få noe igjen for det.
Det finnes et par ting å sette fingeren på, men det er ting som det er helt naturlig at ikke er på plass når spillet fortsatt er i alfa-stadiet. Så langt har vi kun fått prøve tre kart, og jeg skulle gjerne sett flere. Det kunne også virke som om balansen var litt ujevn, da det forsvarende laget vant en stor majoritet av kampene jeg spilte. Men dette er ting som selvsagt er høyt på prioriteringslista etterhvert som spillet utvikles videre.
Det er umulig å si om Overwatch kommer til å være like gøy etter 20, 50 eller 200 timer når man kun har spilt ti kamper. Men det er i det minste et godt tegn at jeg bare hadde lyst til å sette meg ned og spille en runde til hver gang jeg fullførte en kamp.
Overwatch er proppet med entusiasme, energi og skaperglede, noe som smitter raskt over på spilleren. Blizzard er inne på noe stort her, og jeg gleder meg til å se hva de vil gjøre for å raffinere opplevelsen ytterligere i tiden som kommer.
Overwatch ble testet på BlizzCon 2014. Gamer.nos reise og opphold ble betalt av Blizzard.
