KÖLN (Gamer.no): Når Platinum Games annonserer et nytt spill kjenner jeg at det begynner å sitre litt i kroppen. Den japanske utvikleren har stått bak noen av de beste action-spillene vi har sett på lenge, med titler som Metal Gear Rising: Revengeance, Vanquish, Bayonetta og The Wonderful 101 på merittlisten. Når det attpåtil er Hideki Kamiya som står bak prosjektet, mannen som styrte utviklingen av Resident Evil 2, Devil May Cry og Okami, begynner jeg virkelig å glede meg.
Scalebound ble annonsert under E3 i fjor, men det var først under årets Gamescom at både presse og den gjengse spillentusiast fikk se spillet i aksjon. Det vi fikk se så ut til å love en ny retning for Platinum Games.
Dette er noe langt større og mer omfattende enn hva de har gjort tidligere. Samtidig holder spillet seg rotfestet i de samme storslåtte og hardtslående action-mekanikkene vi forventer fra et Platinum-spill.
Blir det bra da?
Da spillet ble demonstrert på Microsofts pressekonferanse i Köln kjente jeg at jeg var litt bekymret. Den smørmyke bildefrekvensen og hurtige spillflyten Platinum er kjent for så ut til å være totalt fraværende. Derimot fikk vi se noe som hakket og stotret mens ting eksploderte og fløy veggimellom. Å se spillet bak lukkede dører lettet heldigvis bekymringene mine.
Scalebound er ikke et rent action-eventyr ala de Platinum Games har laget før. Denne gangen utfolder de seg litt mer og inkorporerer elementer vi kjenner fra rollespillsjangeren. «Loot», erfaringspoeng og figurprogresjon slås sammen med en Devil May Cry-aktig kampmekanikk, der sverd, akrobatiske krumpspring og ett og annet magisk angrep kan forenes i skjønn, dødelig, harmoni.
Historien begynner idet Drew, som er fra jorda, blir transportert til eventyrlandet Draconis. Her inngår han et symbiotisk partnerskap med dragen Thuban og sammen skal de selvsagt forsøke å redde verden.
Platinum ønsker å fortelle en litt dypere og mer gjennomført historie denne gangen, som gjør meg litt var. Historiefortelling har strengt tatt aldri vært deres største styrke. Det gjelder spesielt for spillene der Hideki Kamiya har stått bak roret og forsøkt å fortelle noe alvorlig og dramatisk. Jeg sier ikke at det ikke kan gå, men at jeg ikke nødvendigvis har de største forhåpningene for selve historieforløpet.
Dragekamp + sverdkamp = sant
Sentralt i spillet er det symbiotiske partnerskapet mellom Thuban og Drew. Akkurat hva Drew gir Thuban er ikke så lett å si, men den svære dragen er likevel kjempetøff å se i aksjon. Han kan enkelt gomle i seg eller trampe i hjel det aller meste som er mindre enn ham, eller bare grille det han har foran seg ved å sprute ild. I tillegg kan han selvsagt fly, og utover i spillet vil man kunne ri på dragen sin fra sted til sted.
Vanligvis er Thuban fullstendig autonom, men spilleren kan også gi ham ordre både i og utenfor kamp hvis det trengs. Han kan brukes til å fjerne hindringer i veien for deg, eller bare holde en større fiende i sjakk lenge nok til at du kan komme nærmere og levere nådestøtet.
Under demonstrasjonen blir Drew og Thuban blant annet angrepet av et enormt, insektaktig monster som krever litt ekstra arbeid for å få has på. Løsningen blir at dragen holder insektet i sjakk, mens spilleren bruker sine akrobatiske kampferdigheter til å påføre utysket så mye skade som overhodet mulig. Drew kan også aktivere en egen «Dragon Form», som dekker ham i en rustning laget av drageskjell og gjør ham sterkere.
Etter å ha bekjempet en motstander blir man tildelt de sedvanlige erfaringspoengene som kan brukes til å oppgradere ferdighetene dine. Men det er derimot ikke det store trekkplasteret i Scalebound.
Min drage er bedre enn din
Det som fikk meg til å glise mest under demonstrasjonen av Scalebound var ikke den velfungerende kampmekanikken, de vakre omgivelsene eller den overdrevne anarkistiske pønkerholdningen til hovedpersonen Drew. Det forventer jeg av gjengen som har gjort slike spill til sitt varemerke. Nei, det var at du kan skreddersy din utgave av Thuban akkurat slik du vil som gjorde meg skikkelig gira.
I begynnelsen av spillet blir du tildelt dragens standardform. Deretter kan du tilpasse ham akkurat slik du vil. Alt fra størrelse, form, fasong, vingespenn, og farge kan mekkes og justeres på helt til du er fornøyd. Kamiyas utgave av Thuban minner om Godzilla fra den teite Roland Emmerich-filmen, men hvis en enorm akrobatisk slange med vinger er mer din greie kan du selvsagt gå for det. Eller hva med noe som minner om en firbeint stridsvogn? Spesielle egenskaper og ferdigheter er knyttet til dragens form, og alt dette kan videreutvikles jo mer du spiller. Uansett spillestil og personlige preferanse kan du gjøre som du vil. Det synes jeg er kjempekult.
De ulike individualiserte dragene blir også en faktor når man spiller sammen med andre. Scalebound henter inspirasjon fra blant annet Monster Hunter og lar fire spillere reise ut på eventyr. Sammen kan man fullføre oppdrag skreddersydd for flere personer og nedkjempe enorme monstre som krever både samarbeid og koordinering. Akkurat hvordan dette vil foregå i praksis gjenstår å se, men jeg gleder meg likevel.
Konklusjon
Vi fikk bare en ørliten smakebit på hva vi har i vente fra Platinum Games, men det virker som Scalebound er starten på en ny retning for de japanske action-auteurene. Dette blir et langt større eventyr enn før, et action-rollespill som lar deg rundjule både små og store motstandere på flere forskjellige måter. Ifølge Kamiya selv er dette et av hans store drømmeprosjekter, så jeg ser ikke bort fra at han nekter å la spillet slippes ut døra før alt sitter akkurat som han vil. Det lover godt.
Draconis ser ut til å bli en meget spennende spillverden som byr på flere kriker og kroker du kan utforske på drageryggen. Selv gleder jeg meg mest til å skreddersy og videreutvikle min egen personlige drage. Allerede nå har jeg begynt å lure på akkurat hvordan min utgave av Thuban skal se ut. Tykk eller tynn? Lang eller kort? Guloransje flamme? Hva med blå? Blå flammer er tøffe. Mulighetene skal visstnok være endeløse.
Det eneste som bekymrer meg en smule er løftene om at Platinum skal snekre sammen en mer dyptpløyende og emosjonell historie. Dette har aldri vært deres største styrke, men samtidig skjønner jeg at det trengs noe som kan utdype spillverdenen og båndet mellom Drew og Thuban. Jeg krysser i det minste fingrene for at de får det til.
Har du lyst til å prøve noen av Platinum Games sine action-spill, men vet ikke hvor du skal begynne? Metal Gear Rising: Revengeance, Vanquish og Bayonetta 2 har alle fått nest høyeste score her på Gamer.no.
