STOCKHOLM (Gamer.no): Murdered: Soul Suspect starter brutalt med at hovedpersonen, den tatoverte detektiven, Ronan O’Connor kastes ut av et vindu og deiser i asfalten fire etasjer nedenfor. Lett forfjamset reiser han seg opp og kan ikke forstå at han overlevde fallet.
Det gjorde han heller ikke. Det er kun spøkelset hans som reiser seg. Kroppen ligger urørlig igjen i gata. Personen som kastet Ronan ut av vinduet kommer bort til den livløse kroppen, og bruker Ronans egen pistol til å sette sju kuler i brystet hans. Detektiven ser et lys i enden av tunnelen og går mot det, men kommer ikke fram. For å tre inn i lyset og komme over til den andre siden, må Ronan først løse gåten bak hvem som drepte han.
Livet som spøkelse
Det er både fordeler og ulemper ved å være et gjenferd. Den største ulempen er at man ikke kan påvirke og bruke gjenstander som hører til i den menneskelige verdenen. Å vri om en dørklinke er rimelig håpløst når man ikke får tatt tak rundt den.
«Men kan ikke spøkelser bare spasere rett gjennom døra, da?», spør du kanskje. Visst kan Ronan gå gjennom dører og vegger. Begrensningen er at man ikke kan gå gjennom solide hindringer før man har kommet innenfor husets fire vegger. Dette begrunner utvikleren med at husene er velsignet, slik at spøkelser og demoner ikke kan komme inn. Og selvfølgelig ville det ødelagt spillet fullstendig om man kunne gått gjennom absolutt alt. Vegger som kun eksisterer i spøkelsesverdenen er også solide, så man må finne en åpning eller gå rundt for å komme seg på den andre siden.
Kommer man seg inn gjennom ei åpen dør eller et vindu, er det imidlertid fritt fram. Det er ikke lenger noe poeng å gå gjennom kjøkkenet for å komme til stua, når man kan ta snarveien gjennom veggen. Til å begynne med er det fiffig og gøy å ha friheten til å gå gjennom vegger, men det kan også være forvirrende og småvanskelig å holde oversikten over hvor de forskjellige rommene er.
En seriemorder er løs
Bakgrunnen for Ronans ufrivillige flytur fra fjerde etasje, er at han er på spor av den hensynsløse seriemorderen «The Bell Killer», som på brutalt vis har tatt livet av unge jenter i lengre tid. Som du kanskje har forstått ender Ronan opp som et av morderens offer, og for å løse sin egen drapsgåte må han også nøste opp historiene til flere av de drepte.
For å få innblikk i hva som har skjedd på et åsted man man lete etter spor og ledetråder som kan si noe om hendelsesforløpet. Hvert spor man finner låser opp en kort mellomsekvens som viser noe av handlingsforløpet under drapene. Det finnes flere forskjellige måter å etterforske spor på. Å studere tomhylser som ligger på gulvet er et naturlig sted å begynne, men siden man kontrollerer et spøkelse er det lov å være litt mer kreativ enn det.
Ronan kan gå inn i kroppene til alle levende mennesker, for å se gjennom øynene og lese tankene deres. I noen tilfeller kan han også påvirke personene til å gjøre forskjellige handlinger. Trenger du å ta en titt på noe som ligger under hendene til en politimann? Ta over kroppen hans og overbevis han om at han bør se på noe et annet sted.
Etterforskningen begynner
Det naturligste sted å begynne med å finne sin drapsmann er å etterforske sin egen død. Politiet er allerede på plass, og har markert flere spor, som tomhylsene fra skuddene som pistolen til Ronan og tomhylsene fra skuddene som ble satt i brystkassa hans. Etter å ha kikket på notatene til en politimann gjennom hans egne øyne, får jeg vite at leieboerne i leilligheten Ronan ble kastet ut av er savnet.
Åstedsgranskingen gjøres ikke med noen spesielt spennende metode. Står man ved en ledetråd er det bare å trykke på en knapp, så får man se mellomsekvensen som tilhører sporet. Spillegleden ligger imidlertid i utforskningen og letingen etter alle sporene. Etterforskningen er i hvert fall langt mer engasjerende og variert enn i Batman: Arkham Origins.
Ronan bestemmer seg for å gå opp igjen i leiligheten. Inne i de andre leilighetene i blokka er det mange forskrekkede naboer, og man har full tilgang til å gå inn og ut av alle leilighetene for å lytte til samtalene og tankene deres. I gangene svever farlige demoner som vil fortære alle spøkelser de får øye på. Dette er de eneste fiendene man kan bekjempe direkte i spillet. For å bekjempe demonene må man snike seg opp bak ryggen deres og utføre et angrep som aktiveres ved å trykke knappekombinasjonen som dukker opp på skjermen.
Demonjakten bryter opp spillet og gir det mer variasjon. Er man av den mer snikete typen er det også mulig å komme seg gjennom spillet uten å ta knekken på demonene. Blir man oppdaget må man gjemme seg i restene av spøkelser demonene allerede har fortært og bli der til de mister interessen eller går forbi. Personlig mener jeg det vil tilføre langt mer spenning å forsøke å komme seg forbi demonene usett, enn å utslette dem alle.
Politisperringene foran leiligheten i fjerde etasje er ingen match for Ronan O'Connor lenger. Leiligheten bærer tydelig preg av at det har vært et heftig håndgemeng. Gjenstander ligger strødd utover gulvet og det er store krater i veggene. Etter å ha studert flere spor, finner jeg og Ronan ut at det var en jente i leiligheten da «The Bell Killer» tok seg inn. Hun benyttet muligheten til å rømme under tumultene som oppsto under slåsskampen til Ronan og massemorderen. Jenta vet kanskje noe som kan være med å løse gåten, så Ronan følger noen ledetråder for å finne henne.
Her slutter første kapittel. Vi ble vist halvannet kapittel fra senere i handlingen, hvor det viser seg at jenta fra leiligheten kan se og snakke med spøkelser, lik Cole Sear i filmen Den sjette sansen. Ronan har også lært seg å teleportere over kortere avstander, som bidrar til ytterligere variasjon i gåteløsningen i spillet. Jakten på «The Bell Killer» har ført duoen til en kirkegård hvor de får gjenoppleve et grusomt mord. Det virket ikke som de hadde fått besvart så veldig mange spørsmål, snarere tvert imot.
Tilsynelatende dyp historie
En etterforskning kan bestå av noen få til tosifret antall spor. Når alle er funnet, må man velge ut de to–tre viktigste og mest relevante ledetrådene for å komme videre. Dette valget kan skje inne i hodet til en levende detektiv eller sett fra Ronans perspektiv, for at han skal vite hvor han må gå neste gang.
Her ligger det et meget stort potensial for Murdered: Soul Suspect. To forskjellige valg av relevante ledetråder kan gi et helt annerledes synsvinkel og vidt forskjellige svar på mordgåten, handlingsforløp og motiv. Hvis Ola og Kari konsekvent velger to forskjellige ledetråder som de mest vesentlige for dem, kan de i ytterste konsekvens ende opp med to forskjellige «sannheter» når alle trådene er nøstet opp. Utgangspunktet er perfekt for et spill med ulike slutter basert på valgene man har tatt i løpet av handlingen.
Dessverre bekreftet Square Enix’ PR-person at det kun er én slutt i spillet. Velger du feil ledetråder, forteller spillet deg at du har valgt feil og du får velge på nytt og på nytt, helt til du har kombinert de riktige ledetrådene. Det går ikke an å feile i Murdered: Soul Suspect.
Det er historien spillet må lene seg på. Spillmekanikkene er ikke superengasjerende og utvikleren legger ikke skjul på at Murdered: Soul Suspect er et historiebasert spill. Square Enix’ presseperson startet presentasjonen med å si at de som forventer seg noe à la Call of Duty ikke er på riktig sted.
Konklusjon
Murdered: Soul Suspect er et spennende konsept som utvikleren selv beskriver som en blanding av filmen Ghost og L.A. Noire. Detektiven Ronan O’Connor må finne ut hvem som drepte han før han kan trå over til den andre siden. I utgangspunktet et helt ordinært utgangspunkt for en historie om et spøkelse. Kombinert med ensformige spillmekanikker hvor det til å begynne med virket som om alt skulle løses ved å undersøke forskjellige åsted, tenkte jeg at det kommer til å bli noen lange timer om jeg noen gang skal spille gjennom hele spillet.
Men ettersom historien utviklet seg gjennom det første kapittelet ble jeg mer og mer engasjert. Det later til at det ligger en god og sterk historie under overflaten. Allerede etter en drøy time er det klart at seriemorderen, «The Bell Killer» har noen motiver som det skal bli interessant å få et dypere innblikk i. Etter å ha blitt vist et senere kapittel er jeg veldig spent på hvor dypt denne historien går.
Smått uengasjerende spillmekanikker trenger ikke bety all verden. For eksempel har ikke Telltales Walking Dead-serie akkurat verdens mest engasjerende mekanikker, men makter likevel å være et av de beste spillene fra de seneste årene. Mekanikkene i Murdered: Souls Suspect er ikke direkte dårlige, men de kan til tider bli noe ensformige.
Selv om det ville kledd Murdered: Soul Suspect at valgene man tok underveis resulterte i ulike slutter, virker det som veien til målet er mer enn sterk nok.
Murdered: Soul Suspect kommer i salg 6. juni, for Xbox 360, Xbox One, PlayStation 3, PlayStation 4 og Windows. Vi prøvde spillet på et pressearrangement i Stockholm. Reise og opphold ble dekket av utgiver Square Enix.
