LONDON (Gamer.no): 2014 markerer 60-årsjubileet for Ringenes Herre-bøkene, og dette skal feires med ytterligere tilskudd på Tolkiens stadig voksende lisenstre, med både film og spill på trappene senere i år.
Det har ikke akkurat vært manko på Ringenes Herre-spill opp gjennom årene, men det kommende Middle-earth: Shadow of Mordor skal etter sigende ikke være noe filmspill. Tvert imot, her får man servert en splitter ny historie i Tolkiens univers, og i rollen som halvt dødning, halvt skrømt får man selv ta del i det som skjer i tidsrommet mellom Hobbiten og Ringenes Herre.
Skyggenes Land
Shadow of Mordor er et spill med blodige halshugginger, Batman-aktige kamper og sniking som hentet ut fra Assassin’s Creed. Her får man leke seg på tvers av de golde slettene i Mordor, seksti år før Frodo arver Den ene Ringen og legger ut på heisatur. Hvor langt koblingen mellom de ulike delene av Tolkiens bøker og spillet går er det ikke godt å si, men spillet vil etter sigende begynne akkurat der Hobbiten slutter.
I Shadow of Mordor hopper man nemlig inn i skoene til den glorifiserte, og nå avdøde, dørvakten Talion. Talion er en av mange krigere som passer på grensen mellom Gondor og Mordor, og når Sauron vender tilbake til sitt kongerike etter nederlaget mot slutten av Hobbiten går ting ganske galt, og det ganske fort. Ikke bare stryker Talion selv med, men han rekker også å se hele familien falle om når mørkets fyrste vender tilbake. Og så våkner han jammen meg opp igjen – et skrømt har funnet bosted i Talion, og nå har spilleren plutselig fått dobbelt så mange leketøy til rådighet.
Vi vet foreløpig lite om handlingen i Shadow of Mordor. Greit, Talion er sint som fy, på jakt etter hevn: Et nokså klisjeefylt premiss, men da må man huske hvilket univers handlingen finner sted i. Det loves blant annet at vi skal få hilse på en rekke kjenninger fra Tolkiens bøker, slik at man for eksempel kan risikere å dulte borti Gollum mens man utforsker Dommedagsberget. Vi fikk ikke se noe av dette under demonstrasjonen vi ble servert i London, men til gjengjeld fikk vi se en hel del orker, og hvordan man best kan håndtere de.
Splitt og hersk
De beryktede orkene er nemlig dine største fiender, og Talions daglige drift i Mordor dreier seg mye om jakten på stadig større og fælere orker. Det hele er en del av en større plan, hvor man ved å true og drepe orker man finner i spillets åpne verden, får tilgang på informasjon som leder dypere inn i monstrenes hierarki. Her venter kapteiner og krigssjefer på å tas av dage. Det hele er satt sammen som en finfin kabal av ondskap og ødeleggelse, hvor man kan har god oversikt over hver enkelt ork og dens mange kompanjonger. Krigssjefene har for eksempel opptil fire livvakter som man kan oppsøke rundt om i spilluniverset for å lære mer om sjefene deres.
Under demonstrasjonen fikk vi møte en hel del orker – det føltes nesten litt overdrevent, med fiendegrupperinger så godt som overalt. Jeg skjønner at det skal være mange orker i Mordor, men sett fra en spillers perspektiv kunne det virke som litt for mye.
Spillets kampsystem minner mye om de dynamiske bataljene vi har fått se i Rocksteadys Batman-spill, med slag, unnamanøvre, kontringer og ulike duppeditter som de viktigste hjelpemidlene.
Heldigvis virker måten man ekspederer de på ganske interessant: Spillets kampsystem minner mye om de dynamiske bataljene vi har fått se i Rocksteadys Batman-spill, med slag, unnamanøvre, kontringer og ulike duppeditter som de viktigste hjelpemidlene. Det flyter godt, og med sverd i hånd og skrømtkrefter på lur ser fektingen ut til å være akkurat like morsomt som nevekampene i Batmans eventyr.
Fiendene faller i hvert fall for fote, og når det kun står én ork igjen tar Talion tak i ham. Nå slippes skrømtet løs, og spilleren får da fire valg; orken kan nå bli skremt til å spionere for deg, drive propaganda blant de andre orkene, bli sendt for å drepe en av sine kapteiner eller bli drept for mer informasjon om sine øverstkommanderende. I vårt tilfelle tar vi knerten på stakkaren, og en ny ork blir fremhevet i kabalen.
Uruk-hai?
Akoth «The Whiner» er en av de fem krigssjefene som skal tilintetgjøres på vårt hevntokt, og nå vet vi både hvor han befinner seg i Mordor, i tillegg til hvilke styrker og svakheter han eventuelt måtte ha. Dette er en kraftig kar som har mange sterke sider og kun noen svake, deriblant det faktum at vi lett kan snike oss innpå ham.
Hver ork er unik, satt sammen av en spillmotor som skal generere hver eneste ork med ulike hodeformer, øyne, arr, klær, posisjoner i orkesamfunnet og unike egenskaper. De blir presentert med herlige animasjoner og levende ansikter, med fremtredende særtrekk og raspete, ekle stemmer. Av de vi fikk se på nært hold var det stor variasjon å spore: Der Akoth for eksempel viste seg å være en høy ork med langt hår og en klubbe som våpen, var kokken Malmug både liten og trinn, med en kjøttøks til å slå fra seg.
Malmug var forøvrig ikke kokk da vi først møtte ham. Han var bare en helt vanlig ork som taslet rundt i Mordor, men da våre veier møttes et stykke ut i demonstrasjonen endte det med Talions dødsfall, og Malmug fikk en skikkelig forfremmelse. Hver gang man dør, eller benytter seg av spillets «fast travel»-system, går tiden, og ulike ting skjer i orkekabalen, som for eksempel Malmugs nye jobb.
Som om ikke dette virket dynamisk nok loves det at alle orker man møter kan stige i hierarkiet, slik at hver eneste gjennomspilling blir unik – alt dette pakkes inn i det utviklerne har valgt å kalle Nemesis-systemet, og hvis dette leverer det det har lovet blir jeg meget imponert.
Snikende dødning, skjult skrømt
Variasjon kommer også frem i andre deler av spillet, og man kan blant annet velge flere ulike fremgangsmåter når man legger ut på tokt. Hvert oppdrag har ett startpunkt, men hva man gjør herfra er egentlig helt opp til en selv. Når vi for eksempel skulle ut for å ta knekken på Akoth måtte vi først snike oss inn i en liten orkelandsby og drepe fem patruljerende vakter for å lokke ham ut fra skjulestedet sitt. Her var det viktig at vi ikke ble sett, og da kommer Talions snikeferdigheter godt med.
Ved siden av å kunne slåss er Talion nemlig også en ypperlig snikmorder, og i ekte Assassin’s Creed-stil lister man seg fram, på hustak, i høyt gress og langs takbjelker. Selve snikingen ser ut til å fungere godt, men det virkelig spennende er protagonistens ulike skrømtkrefter. Man kan blant annet sakke ned tiden for å sikte bedre med pil og bue, samt gå inn i en skrømtenes domene for å teleportere til ulike fiender og kommandere de til å hjelpe deg i kamp.
Etter kampen mot Akoth gikk veien videre på oppdagelsesferd rundt i Mordor. Spilluniverset er nokså stort, med en rød himmel, spredte byer og store fjell som omkranser hele stasen, og man støter på mange fiender underveis. Utenom dette ser det ikke ut til at det er mye mer spennende å gjøre. Versjonen av spillet vi fikk se var riktignok svært fokusert på Nemesis-systemet og hvordan man kunne håndtere orkene, men verdenen virket fremdeles litt vel glissen for sitt eget beste.
Konklusjon
Middle-earth: Shadow of Mordor har potensiale til å bli et meget godt innslag i en lang rekke med, noen gode og en del middelmådige spill basert på J. R. R. Tolkiens univers. Spillet drar inspirasjoner fra en rekke andre titler, der slåssingen minner om Batman og snikingen vekker minner fra Assassin’s Creed-serien. Men det ser ut til å være en god blanding, med dynamiske kamper og potent sniking.
Resten av Shadow of Mordor ser også ganske lekkert ut – altså det visuelle: Nestegenerasjons regnvær og stilige orker slår aldri feil. Orkene er forøvrig en svært viktig del av spillets grunnmur, hvor de ikke bare er fiendene man bekjemper, men også en viktig del av handlingen, og Talions jakt på hevn.
Det blir spennende å se hvordan historien utvikler seg, og hva man kan gjøre i Mordor, utenom å hakke løs på fiender og navigere deres dynamiske hierarki. Per nå kan det se litt glissent ut, men det var tydelig at utviklerne hos Monolith fremdeles var i full gang med implementeringen av ulike deler av spillet da vi fikk se det i aksjon. Så får vi heller bare smøre oss med tålmodighet, fram til neste tideverv – eller når spillet enn måtte lanseres.
Gidder du ikke vente, sier du? Vel, i mellomtiden kan du prøve deg på både Batman: Arkham City og Assassin's Creed: Brotherhood. Vi snakket også med utviklerne av Shadow of Mordor, og de hadde en del spennende å si om alt fra Saurons fortid til maktforholdene i Mordor.
Vi fikk se Middle-earth: Shadow of Mordor på et pressearrangement i London. Turen og oppholdet ble betalt av Warner Bros.
