LONDON (Gamer.no): For ikke så altfor lenge siden var nazister og andre verdenskrig den viktigste ingrediensen når man skulle sette i stand et moderne skytespill satt til vår verden. Men så, en vakker dag skjedde det noe helt spesielt: Call of Duty 4: Modern Warfare ble til, og bante med det veien for høymoderne krigføring også innenfor vårt eget solsystem.
Siden den gang har fokuset flyttet seg mer og mer over til fiktive skuddvekslinger, hvor man får utforske utenomjordiske omgivelser, leke seg med spenstige våpen og studere historiske sleivspark i full brunst. Det THQ-utgitte Homefront ville også være med på skytemoroa, med en framtidsrettet setting og et unektelig interessant premiss, men det slo dessverre aldri helt an.
Til tross for den lunkne mottakelsen originalspillet fikk var Crysis-utvikler Crytek likevel interessert i spillserien da THQ holdt opphørssalg i fjor, og denne måneden ble oppfølgeren offisielt annonsert som Homefront: The Revolution. Borte er lineære bruduljer, og igjen står en åpen verden med gerilja og gjenstandssamling i fokus.
Sabotør
Homefront: The Revolution er, som sin direkte forgjenger, satt i hjertet av USA, hvor fiender og okkupasjonsstyrker lusker rundt ethvert hjørne. Det har seg nemlig slik at Nord-Korea får anfall om drøyt ti år, og får det for seg at de skal ta over verden. Med på listen over land som skal knebles er selvfølgelig USA, og slik har det seg altså at man må kjempe mot makta et stykke ut på 20-tallet.
Handlingen i Homefront: The Revolution foregår i 2031, fire år etter oppgjørene i originalspillet, og den amerikanske befolkningen er mer eller mindre beseiret. Midt blant de som har gitt opp finner vi spillets hovedperson, en av mange opprørere som ikke vil innfinne seg med de nye makthaverne. Premisset er unektelig interessant, men historien trenger mer enn som så for å imponere, og mer enn noe annet trengs det en tydelig og sterk protagonist. På besøk hos Deep Silver og Crytek i London fikk vi se spillet i aksjon, uten å nødvendigvis bli noe klokere på hvem man egentlig spilte som.
Mer enn noe annet gjorde utviklerne det tydelig at man er en helt vanlig kar, som gjennom sniking og sabotasje skal prøve å styrte de innpåslitne okkupantene. Hvordan du gjør dette skal visstnok være mye opp til deg selv, og i samtale med en av spillets designere, Fasahat Salim, ble det klart at Crytek skyr originalspillets svært restriktive struktur:
– I det originale Homefront ble man bokstavelig talt leid gjennom spillets enspillerdel, en enspillerdel som viste seg å være en lang rekke med korridorer. Dette ville vi ta avstand fra så mye som mulig i oppfølgeren, og med Homefront: The Revolution vil vi gi spillerne direkte kontroll over hvordan, hvor og når de skal konfrontere fienden. Vi oppfordrer også sterkt til utforskning, fordi det er en stor, vakker og interessant verden, forteller Salim.
Spillet vil denne gangen foregå i fremtidens utgave av Philadelphia, en by som ved siden av broderlig kjærlighet kan skryte på seg å være et episenter for amerikansk historie, med grunnlovstegning og frihetsklokker i hytt og pine. Områdene man får utforske vil preges av fiender som har gjort sitt for å dekke til dette: Her er omgivelser ødelagt, statuer revet ned og overvåkningskameraer montert overalt. De nord-koreanske soldatene vil også stå i veien for deg, og livet blir ekstra surt for de som ikke følger ordre.
Dette får vi se bare sekunder ut i en kort, men interessant demonstrasjon av spillet, når tre oransjekledde fanger maler om en grafittipreget murvegg mens en rustningskledd vakt følger nøye med. Slik urett kan vi selvfølgelig ikke finne oss i, og hovedpersonen sniker seg innpå fangevokteren og knekker nakken hans med et vellydende knas. Fangene løper skrekkslagne avgårde, mens vi lister oss videre gjennom bakgatene i Philadelphia. Vi har andre høner å plukke.
Ikke et nytt Crysis
Veien bærer videre gjennom et par bygninger og ut i en lysning, hvor vi klart kan se målet for oppdraget i det fjerne: En liten festning som er satt opp midt i byen. Lyskastere og vakttårn dekker utkanten av området mens regnet fortsette å hølje ned. Som de fleste Crytek-spill ser det ganske så lekkert ut, og der lyskasterne penetrerer regnværet skinner det også gjenlys opp fra den søkkvåte bakken. Den grå betongfestningen ruver høyt over de ødelagte boligblokkene i nabolaget, og byen viser seg som et dystert, men samtidig pent sted.
Ved siden av de mange byområdene skal man også få besøke flere omgivelser hvor naturen har tatt overhånd, omtrent som i Crysis 2 og 3. Spilldesigner Salim ønsker likevel ikke å sammenligne Homefront: The Revolution med Cryteks supermann-trilogi:
– På mange måter er det helt ulikt Crysis, i den forstand at man ikke lenger kan stole på superkrefter for å overleve. Usynligheten og superstyrken nanodrakten tilbød er ikke en del av Homefront-universet, og som en helt vanlig mann og geriljakriger må du lære byen å kjenne for å beseire fienden. Du er med andre ord ikke mer enn det du har rundt deg, og uten de mange forskjellige hjelpemidlene man finner i Philadelphia kan man umulig takle fiendene, fordi de har så mye bedre teknologi og våpen enn det du har. Det er en veldig annerledes opplevelse, hvor man må være forsiktig, årvåken og presis, forklarer han.
Tilbake i Philadelphia zoomer vi inn på en forbikjørende patruljebil med vår hendige smarttelefon, omtrent som Aiden Pearce, og markerer fiender og kjøretøy akkurat som Jason Brody har lært oss. Inspirasjoner fra nylige spill skinner klart gjennom, og det egentlig svært lite som minner om det originale Homefront lenger. Dette er kanskje til det bedre.
Bilbomber og bombebiler
Etter en stund ser vår trenchcoat-kledde hovedperson seg lei av å vente, og kvikt røsker han fram en radiostyrt bil, samt en liten bombe fra jakkeforet. Et par sekunders fikling senere, og vi har en bitteliten bilbombe i hånden. Dette er bare ett eksempel på hvordan man kan sette sammen gjenstander man finner omkring i Philadelphia, og selv om vi neppe kan forvente oss like helsprøe kombinasjoner som i for eksempel Dead Rising, er det håp om et noe mer utradisjonelt og lekent våpenarsenal enn det man har i andre skytespill.
Bilbomben kobles uansett opp til mobiltelefonen vår, hvorpå vi navigerer den humpete veien fram til festningen. Vi ruller forsiktig inn under en uvitende patruljebil som tidligere har kjørt fram og tilbake på tomta, og følger med den helt til vi når fram til fiendens base. Et knappetrykk senere og en diger eksplosjon går av midt i Philadelphia. Ferdig snakka.
Hovedpersonen er derimot ikke ferdig helt enda, og drar fram et automatgevær fra jakkelomma. Sammen med flere sammensvorne begynner han å skyte løs på de desorienterte og rustningkledde fiendene. Sammenlignet med den finurlige og interessante bilkjøringen bare sekunder tidligere ser skytingen fryktelig kjedelig ut, og de høylytte sivile som skriker og løper gatelangs, ofte i midt inn i skuddvekslingen, irriterer øyeblikkelig.
Demonstrasjonen rundes av på det som etter hvert har blitt en sedvanlig måte å avslutte spillavsløringer på, når utviklerne zoomer ut og avslører at flere av partnerne dine faktisk er andre spillere – her skal det samarbeides, og det til den store gullmedaljen.
Konklusjon
Homefront: The Revolution har tatt premisset fra det originale Homefront, og smeltet det sammen med en Watch Dogs-aktig revolusjon, hvor teknologi og gjenstandssanking står i sentrum. Crytek har gjort lurt i å distansere seg så mye som mulig fra den lineære spillstilen som ble fostret i originalspillet, og den åpne utgaven av Philadelphia kan ha mye spennende på lager.
Spillet har en rekke fiffige ideer, og det var noe unektelig interessant ved presentasjonen av den amerikanske revolusjonen. Byen i seg selv ser svært godt ut, og alt fra radiostyrte bilbomber til nakkeknekking bar preg av en merkelig sjarm. Skytingen er jeg langt mer skeptisk til, men det gjenstår å se hvor bundet man blir til maskingevær og pistoler.
Skal man tro utviklerne står visstnok frihet høyt oppe på prioriteringslisten, og hvis man kan takle hvilket som helst oppdrag med kjemikalier, lekebil og mobiltelefon ser jeg meg mer enn fornøyd med tingenes tilstand i Philadelphia.
Har du lyst på spill som sender flere av de samme vibrasjonene som Homefront: The Revolution kan vi anbefale Watch Dogs og Crysis 3.
