Det er nok en gang på tide å ta turen ut i verdensrommet, hvor jomfruelige planeter ligger og venter på å bli kolonisert, og uvennlige romvesener ligger og venter på å bli skutt i fillebiter av laserkanonene dine. Sins of a Solar Empire gir deg muligheten til å oppfylle alle dine stormannsgale drømmer, og skape ditt eget interplanetariske imperium ved hjelp av rå maktbruk og utspekulert diplomati.
Storstrategi i sanntid
Den beste måten å beskrive Sins of a Solar Empire på må være å sammenligne det med en litt mer komplisert utgave av Rise of Nations, hvor handlingen foregår i verdensrommet i stedet for på vår egen vesle planet. Dette er altså et sanntidsstrategispill med tunge elementer av imperiebygging a-la Civilization. Du starter med en klode eller to, og må generelt gjøre alt som står i din makt for å utvide riket ditt på bekostning av motstanderne.
For å vinne må du bygge en hær av ulike typer romskip, fra små fregatter til store slagskip, slik at du kan forsvare og utvide riket ditt. I begynnelsen har du kun tilgang på små og enkle skip (samt et eneste slagskip), men etter som du bruker ressurser på forskning får du mulighet til å bygge en rekke forskjellige typer fartøy, alle med unike egenskaper. Du må også drive forskning på sivile teknologier, for å sikre økte inntekter og andre fordeler.
Planetene er de viktigste elementene i Sins of a Solar Empires verdensrom. Disse kan du kolonisere, slik at de bringer skatteinntekter. I tillegg kan du utvinne metaller og krystaller fra asteroider utenfor planetene, og bygge ulike romstasjoner (slik som forskningslaboratorier, romskipfabrikker, handelsstasjoner og forsvarsplattformer) rundt dem. Hver planet har en begrenset mengde «plasser» for strukturer, men de kan som regel oppgraderes litt slik at du får bedre plass.
Selv om du kan oppgradere planetene, blir det – spesielt på mindre kart – raskt viktig å prioritere. Trenger du et nytt militært forskningslaboratorium slik at du får tilgang på et nytt sett med teknologier, eller bør du bruke plassen til en skipsfabrikk slik at du raskt kan bygge forsterkninger om planeten blir angrepet? En skulle kanskje tro at plassmangel blir en saga blott når menneskeheten inntar verdensrommet, men skal vi dømme etter Sins of a Solar Empire er det langt fra tilfelle.
Kom deg bort fra plenen min!
Plassmangel er nemlig et av de viktigste pressmidlene spillet bruker for å tvinge deg til å ekspandere, og den tidlige delen av spillet er et konstant jag etter å få flere planeter (og dermed mer plass). For å forske på de lekreste teknologiene trenger du en stadig større mengde laboratorier, og hvis du ikke har mulighet til å bygge slike blir du etter hvert grundig akterutseilt av motstanderne.
Planetene er organisert i et slags nettverk, hvor hver planet har én eller flere koblinger (representert som hvite streker) til andre planeter. Du kan ikke sende romskipene dine hvor du vil, men må reise fra planet til planet gjennom disse forhåndsbestemte rutene. Dette høres kanskje ut som en kjedelig begrensning, men i praksis sikrer det at spillerne ikke blir overveldet, og at det blir mulig å bruke spillområdets layout til din fordel. Det å forsvare riket ditt blir mye lettere når du vet sånn omtrent hvor fienden kan komme fra, og hvilke planeter som er mest utsatt.
Forenklinger som dette blir raskt nødvendig, for Sins of a Solar Empire er i utgangspunktet et veldig stort og omfattende spill. Her får vi som nevnt mange elementer fra tyngre imperiebyggespill som Galactic Civilizations og Civilization-serien, noe som gjør spillet mer komplisert enn et gjennomsnittlig sanntidsstrategispill. Men takket være et glimrende brukergrensesnitt og flere vellykkede forenklinger, går det glatt å lære spillet. Og selv om det kan bli mye å holde orden på etter hvert, blir det aldri for mye.
Fiffig brukergrensesnitt
En av de viktigste årsakene til at man beholder oversikten befinner seg på venstre side av skjermen, og er en oversiktlig og utvidbar oversikt over alle planeter og skip i spillet. Ved hjelp av denne kan du kjapt se hvor du eventuelt er under angrep, hvor skipene dine er (og hvilke som sliter, eller har gått opp i nivå slik at du kan gi dem nye egenskaper) og mye mer. Det tar litt tid å venne seg til å bruke denne oversikten effektivt, men den fungerer glitrende når du får kontroll.
En annen detalj som gjør det lettere å holde orden på imperiet ditt er spillets imponerende zoom-mulighet. Her kan du zoome så langt inn at du ser individuelle detaljer på skipene dine, og så langt ut at du ser hele spilluniverset på én enkelt skjerm, og raskt kan flytte oppmerksomheten dit det er nødvendig. Dermed kan du drive krigføring på flere fronter og i stor skala, uten å miste kontrollen. Det hjelper forøvrig også at skipene dine ikke er helt dumme, og generelt klarer seg greit på egenhånd om du må fokusere på noe annet en liten stund.
Kamp er ikke veldig avansert – alle kamphandlingene foregår for eksempel på et todimensjonalt plan, så de som lengter etter et nytt romstrategispill med samme taktiske dybde som Homeworld vil ikke finne det i Sins of a Solar Empire. Diplomati er også rimelig forenklet, spesielt om man sammenligner med imperiebyggespill som Civilization IV, Galactic Civilzations II og Space Empires V. Dermed får du tid til å fokusere på det store bildet, i stedet for detaljene.
Dette er egentlig veldig beskrivende for Sins of a Solar Empire. Dette er et spill som i stor grad handler om det store bildet. Du får detaljstyre ting som hvor du vil plassere forsvarsanleggene rundt planetene dine, og du kan selvsagt detaljstyre hvilke mål de individuelle romskipene skal angripe i kamp om du ønsker det, men stort sett kan du konsentrere deg om det strategiske planet, og så går detaljene av seg selv. Dette er du også avhengig av, for det er alltid tusen ting å gjøre.
Enkelt diplomati
Diplomatisystemet er som sagt veldig enkelt, og er kanskje spillets svakeste element når du spiller mot datastyrte motstandere. Disse blir nemlig veldig masete, og krever hele tiden at du må utføre plagsomme oppgaver (for eksempel å drepe X antall av en av deres fiender) for at de skal like deg. Om du er som jeg, og setter lite pris på å hele tiden bli fortalt hva du skal gjøre, vil du sannsynligvis raskt ende opp på dårlig fot med de fleste, med mindre du velger låste allianser fra starten av.
Det er imidlertid ett «diplomatisk» element jeg liker veldig godt i dette spillet. I utgangspunktet har hvert spillområde en eller flere piratbaser, og disse vil ved jevne mellomrom sende stadig større styrker ut for å tjene seg rike på andres bekostning. Det artige er at piratene kan bestikkes til å angripe ulike fraksjoner. Du kan rett og slett sette en pris på motstandernes hoder, og så vil piratene primært gå der det er penger å tjene.
Alle kan se nøyaktig hvor høy pris det er på en hver spillers hode, så i det øyeblikket du subsidierer utryddelsen av et imperium vil det kunne svare med å overby deg. På denne måten kan man spille piratene mot konkurrentene, samtidig som man prøver å få oppmerksomheten deres bort fra en selv. Ulempen er imidlertid at piratene gradvis blir sterkere og sterkere, og jo lenger du ser på dem som nyttige allierte, jo farligere blir de den dagen du må konfrontere dem selv.
De store slagskipene i spillet får dessuten erfaring av å drepe fiender, og blir på den måten mektigere og mektigere. Om du gir den argeste motstanderen din mye øvelse i form av pirater, kan det godt hende de store skipene hans er langt sterkere når de møter deg senere i spillet enn de ellers hadde vært. Piratsystemet gir dermed spillet en interessant dimensjon, hvor du må ta flere hensyn underveis.
Ingen kampanje
Sins of a Solar Empire inneholder ingen kampanje, men leverer i stedet en stor mengde spillområder som du fritt kan spille på, enten alene eller mot andre mennesker. Som Civilization er ikke dette et spill som egner seg veldig godt til typiske kampanjeoppdrag, så denne mangelen er ikke noe problem. Flerspillermulighetene er imidlertid svært omfattende, og selv om datamotstanderne er tilfredsstillende å kjempe mot, er det som vanlig ofte mer spennende å møte andre mennesker til dyst.
Teknisk sett går flerspillerkamper svært glatt og knirkefritt - om du vil spille på nettet (og ikke bare over LAN), må du registrere deg på Ironclad Online, men dette er enkelt og kjapt gjort. Ironclad Online har alle funksjonene vi forventer, inkludert lobbyer med chattemuligheter og innebygd serverliste. Man kan selvsagt også inkludere datastyrte motstandere i flerspillerkampene, om man for eksempel vil samarbeide eller rett og slett bare ønsker flere spillere.
Flerspillerkamper kan godt ta lang tid i Sins of a Solar Empire, men det er heldigvis mulig å når som helst lagre spillet slik at man kan fortsette senere. Dessuten er det et rikelig utvalg små kart å spille på, om du ikke ønsker å investere flere timer i ett enkelt spill, og spillet inkluderer dessuten et kartredigeringsverktøy samt muligheten til å generere tilfeldige spillområder basert på forhåndsvalgte parametre.
Sins of a Solar Empire ser svært lekkert ut, med fargerike stjernehav og varierte planeter. Romskipene er dessuten detaljerte, og hver rase har sin egen distinkte visuelle stil. Når det kjempes får du dessuten et visuelt fyrverkeri av eksplosjoner og lasereffekter. Utviklerne har ikke ligget på latsiden når det gjelder lyden heller, og i tillegg til gode effekter (som du riktignok må zoome langt inn for å legge merke til) akkompagneres det hele av inspirerende musikk som driver deg framover.
Konklusjon
Sins of a Solar Empire er et flott romstrategispill, som leverer en vellykket blanding av Civilization-aktig imperiebygging og Age of Empires-aktig krigføring i rommet. Spillet er omfattende, men et glatt og velfungerende brukergrensesnitt sikrer at det ikke er vanskelig å lære, samtidig som det aldri er problematisk å holde orden på selv de største imperiene. God kunstig intelligens sørger for at spillet er utfordrende og tilfredsstillende i enspillermodus, og spillet har i tillegg en omfattende og problemfri flerspillermodus. Alt i alt er Sins of a Solar Empire et kvalitetsspill fra ende til annen, og om du har et snev av interesse for strategispill bør dette være et obligatorisk spillkjøp.
Merk: I tillegg til å selges i butikk kan spillet kjøpes direkte fra utgiver Stardock (enten i nedlastbar form eller via posten).
