Handlingen i Civilization IV begynner fire tusen år før Kristi fødsel, på den tiden forskjellige grupper mennesker rundt om på kloden vår begynte å få det for seg at livene deres kunne bli bedre om de droppet livet som jegere og sankere, og i stedet ble fastboende bønder (i virkeligheten er det mye som tyder på at de tok feil, men det får vi snakke om en annen gang). Du får rollen som sjefen over en liten stamme, og oppgaven din er intet mindre enn å lede denne stammen gjennom seks tusen år med fremgang, motgang, krig og fred.
"Her skal byen ligge"
Det første du bør gjøre er å grunnlegge en liten by. Det er byene som er hovedinntektskilden din i Civilization IV, og det er også disse som er sentre for forsking, kulturproduksjon og produksjon av sivile og militære enheter. Byene må plasseres med omhu; befolkningen deres benytter områdene rundt byen for å skaffe ressurser. Forskjellige typer landskap gir forskjellige typer ressurser - sletteland gir mat, skoger og fjell gir produksjonsmidler, og så videre. Ved hjelp av arbeidere kan du bygge gårder, gruver, veier og andre ting rundt byene dine, noe som forbedrer markens grøde.
I starten er hele verden ukjent for deg, men slik blir det ikke lenge. Etter hvert som du utforsker omgivelsene dine finner du nye steder hvor du kan bygge byer og ressurser som kan gjøre livet lettere for deg og folket ditt. Men du finner også utfordringer; i begynnelsen møter du ville dyr og barbariske stammer, men etter hvert treffer du også på andre sivilisasjoner, som konkurrerer om de samme landområdene som deg. Hvordan du møter disse er opp til deg; du kan krige med dem, handle med dem eller rett og slett bare prøve å unngå dem.
Før eller siden vil du imidlertid måtte forholde deg til en grådig nabo som ser med sultent blikk på gullgruvene dine og de bugnende byene dine, og da bør du være forberedt på krig. Forhåpentligvis har du investert nok på forskning til at krigerne dine er teknologisk og militært overlegne. Er det motsatte tilfellet, kan du risikere å ende opp som en sidenote i historiebøkene; en nasjon som hadde potensialet til noe stort, men som ble utryddet før den ble voksen. Eller kanskje du overlever, men for alltid ender opp som det lille landet ingen egentlig bryr seg om, og som folk i andre deler av verden tror er hovedstaden i Sverige.
Ved hjelp av kløktig lederskap og fornuftige strategier kan du imidlertid komme ut av det hele med både æren og hodet i behold. Det er mange måter å vinne på; bare det å overleve til vår tid regnes som en seier, men hvis ikke dette er nok for deg kan du vinne ved å ta over en viss del av verden, vinne en FN-avstemning om diplomatisk seier eller sende et romskip til solsystemet Alpha Centauri. Ikke dårlig for en liten stamme med jordbrukere og krigere med klubber, som i sin tid knapt nok klarte å forsvare seg mot en sint bjørneflokk.
Større enn spill flest
Civilization IV er, om du ikke har forstått det enda, stort. Veldig, veldig stort. Ikke på en uhyggelig og overveldende måte, men på en herlig og tiltrekkende måte. Det gir deg en oppgave som mange vil se på som praktisk talt umulig, men gir deg samtidig midlene til å hanskes med denne oppgaven uten at den på noe som helst tidspunkt føles uoverkommelig. Ved hjelp av et enkelt brukergrensesnitt bygger du opp byene dine og omgivelsene deres, forsker deg frem til nye teknologier, driver diplomatiske forhandlinger og sender de militære enhetene dine i kamp mot fienden når disse forhandlingene feiler.
Til nå har denne omtalen vært mest myntet på de som ikke har erfaring med Civilization-serien fra før. Grunnen er enkel; de av dere som har erfaring med Sid Meiers majestetiske oppfinnelse trenger egentlig ikke denne omtalen for å vite at dette er et spill verd å kjøpe. Det de trenger å høre er denne setningen: Civilization IV er like godt som du håpet det ville være. For min del er det faktisk bedre. Ikke bare har jeg i den siste uken brukt omtrent alt av min våkne tid i Sid Meiers nye mesterverk, men jeg har faktisk også brukt flere netter på å legge strategier i drømmene mine. Jeg klarer rett og slett ikke å få spillet ut av hodet.
Det er egentlig litt skummelt, og kanskje ikke helt heldig å kringkaste ut til hele Norges befolkning (eller i alle fall den delen av den som er fornuftig nok til å lese Gamer.no), men slik er det faktisk. Civilization IV har tatt over livet mitt, og hadde det ikke vært så ufattelig deilig, hadde jeg oppsøkt Civilization Anonymous så snart som overhodet mulig, for noe så avhengighetsskapende og oppslukende som dette spillet tror jeg knapt jeg har vært borte i siden, vel, Civilization II.
Men hvorfor? Jeg vet faktisk ikke. Magi? Det jeg vet er at Sid Meier og gjengen i Firaxis har klart å levere ett av tidenes beste strategispill, som fungerer fantastisk godt på omtrent alle plan. Det er et mesterverk, og jeg klarer ikke å finne ut nøyaktig hva det er som gjør det så godt. Hvis du ikke har spilt tidligere Civilization-spill kan du egentlig hoppe rett til konklusjonen (eller bedre; dra til spillbutikken med det samme). Resten av omtalen vil i gå over de tingene som er nye i Civilization IV i forhold til tidligere spill i serien. Det er nemlig en del nyheter her, og den nye 3D-grafikken er bare toppen av isfjellet.
