Jeg er glad i å fiske. Det gir en helt spesiell spenning å vite at du har et agn flere meter under havoverflaten som når som helst kan lokke til seg en rugg eller to. Derfor er det ikke uten grunn at jeg mer en gjerne anmelder SEGA Bass Fishing – selv om jeg ikke har spilt den første utgaven av spillet. Fisking på Wii har nemlig et stort potensial om det gjøres riktig.

Turneringsfiske

I SEGA Bass Fishing er turneringene det bankende hjertet i spillopplevelsen. Dette er en slags liga med en haug erfarne datafiskere, og du skal forsøke å hevde deg i dette selskapet – på tid, selvsagt. Det hele starter på amatørnivå, men etter hvert som du plasserer deg pent på resultatlista (topp 10) får du stadig skarpere motstand. I tillegg får vi servert et par småmoduser som trening og fisking uten konkurransejaget, noe som er langt mer avslappende.

Målet når du fisker er, ikke overraskende, å få så mange av disse undervannsvesenene på kroken som mulig. Suksess måles i antall og kilo, så her lønner det seg å gå for de virkelig store. Du har en rekke valg å ta før du kaster ut agnet. Det viktigste er hva slags sluk du skal gå for. Avhengig av vanntempraturen beveger nemlig abboren du jakter på seg i ulike lag av vannet. Du kan velge agn som flyter på overflaten, litt nede i vannet, middels langt nede og helt i bunnen. Du låser opp sluker etter hvert som du har suksess i spillet, og kan også skifte farge og mønster på dem om du vil.

Alle som har fisket vet at utkastet er viktig. Det synes ikke SEGA. I dette spillet er nemlig ikke kastingen prestasjonsrettet. Uansett hva du gjør med kontrolleren går kastene nøyaktig der du sikter med pekeren – hver eneste gang. Dette er synd, for en del av sjarmen med slike spill er jo å få til skikkelig imponerende kast. Jeg synes også det er betenkelig at man kan se skyggen av alle fiskene i vannet på vannoverflaten før du kaster – det ødelegger litt av spenningen.

Til gjengjeld er variasjonen av fiskesteder veldig fin. Når du ikke spiller turnering kan du nemlig velge sted, vær, årstid og tid på dagen selv. Da kan du sette sammen en rekke parametere som gir ulike utfordringer. Igjen har jeg en liten klage. Friheten på brettene burde vært langt større, det er nemlig i stor grad forhåndsbestemt hvor du skal fiske – det er litt kjedelig. De som har testet Rapala Tournament Fishing til Wii vet hva det vil si å ha total frihet på brettene. Rapala er kanskje teknisk svakt, men har en rekke elementer SEGA Bass Fishing burde hatt med.

Når sluken er i vannet følger kameraet ned i dypet og SEGA Bass Fishing blir med ett mer utfordrende. Man har lykkes i å gjenskape en avansert fiskeintelligens på våre ofre, dette bør bli et eksempel til gjentagelse for andre fiskespillutviklere. Fisken er nemlig dum og intetanende på en gang, og du må virkelig jobbe for å få krekene til å bite på kroken. Da benytter du en kombinasjon av å bevege stanga og dra inn senen, akkurat som i virkeligheten. Hvis du gjør dette riktig med en god sluk bør du få suksess relativt kjapt.

Full kontroll

Kontrollene er skreddersydd til Wii, slik at vi kan få en skikkelig opplevelse når sluken først er i vannet. Du styrer stanga med Wii-moten og sveiver inn ved å kjøre sirkelbevegelser med nunchucken. Du kan også sveive inn ved å holde inne b-knappen, men det er på langt nær like morsomt.

Kontrollene er jevnt over gode, noe som blir mest åpenbart når du skal dra fisken i land. Fiskene gir seg nemlig aldri uten kamp, og da må du hele tiden dra og slippe, dra og slippe. I tillegg må du gjøre plutselige bevegelser med stanga for å følge offerets brå bevegelser. Du blir raskt engasjert og fokusert når du har en skikkelig rugg på, og det er utrolig herlig å få den i båten. Hvis du ikke klarer det er det som regel på grunn av reaksjonsevne, ikke svake kontroller.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle skrive dette. Men nå som jeg har nevnt god fiskeintelligens kan jeg like gjerne slenge på at slukanimasjonene i SEGA Bass Fishing er svært god. De ulike slukene oppfører seg unikt og naturlig i vannet, og fysikken er faktisk helt grei når de dulter borti bunnen og andre objekter. Undervannskameraet fungerer generelt veldig bra, og det er ingen tvil om at innlevelsesfaktoren er høy med denne synsvinkelen. Det eneste minuset her er at fisk enkelte ganger hekter seg fast i hverandre, noe som ser relativt åndssvakt ut.

Under vann er det meste fryd og gammen utseendemessig, på overflaten er historien en litt annen. Selv om det er fint med variasjon av miljøer og forhold, er det ikke spesielt pent å se på de ulike fiskestedene. Grafikken er primitiv og halvgjort, noe som vitner om at dette er en oppusset utgave av et gammelt spill. Hva med å lære litt fra et spill som Endless Ocean når det gjelder det visuelle? Det hadde vært knall i et spill som dette! Dessuten kunne man utvidet fiskesortene noe. Fire typer abbor er litt tynt.

Lyden er heller ikke spesielt imponerende. Musikken, som for det meste består av en merkelig type rock, virker nesten alltid malplassert – med unntak av det øyeblikket du får napp. Dessuten glimrer miljølydene stort sett med sitt fravær, dette er slett ikke nektar for ørene dine.

Jeg reagerer også med sjokk på mangelen av en skikkelig flerspillerdel, gjerne en der man kan spille mot hverandre samtidig. Fiskespill er jo herlig som konkurranseform, hvorfor ikke gi oss litt action over delt skjerm? Det blir liksom ikke det samme å spille etter tur uten skikkelig statistikk. Noe å tenke på til en eventuell oppfølger, kanskje?

Konklusjon

Fisking på Wii med SEGA Bass Fishing er moro, ingen tvil om det. Spenningen når du får en skikkelig sværing på kroken er ubetalelig. Likevel kunne det vært så mye bedre. Dette spillet fremstår som begrenset i nesten alle sine bestanddeler, fra navigering på brettene til fiskeutvalget. Dessuten er mangelen på en skikkelig flerspillerdel intet annet enn en skandale. Spillere med konkurranseinstinkt vil savne muligheten til å duellere i sanntid mot kompiser. SEGA Bass Fishing anbefales for spesielt interesserte som et alternativ til Rapala Tournament Fishing.