Nok en episode med Sam & Max er over oss, med nok et forskrudd mysterium og alt som hører til. Våre etter hvert så velkjente venner, Sam og Max, har akkurat kommet hjem fra Nordpolen. Vel hjemme finner de raskt ut at ting ikke er helt som de skal. Et mystisk triangel jager stakkars Sybil gjennom kvartalet, og ender til slutt med å suge henne i seg som om det skulle vært en stor støvsuger. Det avkuttede hodet til statuen av Abraham Lincoln hopper selvsagt etter sin kjære Sybil for å redde henne fra farene som lurer på den andre siden, og siden Sam og Max ikke har noe bedre å ta seg til, følger de like godt etter.
Et triangel til besvær
Det viser seg etter hvert at det mystiske triangelet er en fjern slektning av Bermudatriangelet. Hvorfor det tok helt av og begynte å jage folk midt i storbyen vites ikke, men resultatet er imidlertid at Sam og Max havner på Påskeøya. Her møter de en rekke levende steinstatuer, og treffer etter hvert på både vennlige og ikke like vennlige medlemmer av lokalbefolkningen. Øya trues av en sint vulkangud, og våre to venner sier selvsagt ja til å redde dem. Det er tross alt det som er jobben deres.
Dette er det mildt sagt surrealistiske utgangspunktet for Sam & Max: Moai Better Blues. Men utenom det faktum at store deler av spillet foregår på Påskeøya, er spillet i stor grad akkurat slik som vi forventet. Telltale Games har funnet sin stil, og den har de tenkt å følge til krampen tar dem. Og det er selvsagt helt greit, så lenge de klarer å levere konsistent underholdende spill.
Saken er i alle fall at det gjør jobben min rimelig enkel. Jeg kan egentlig konkludere denne anmeldelsen her og nå: Likte du Sam & Max: Season One og/eller Sam & Max Season Two: Ice Station Santa, kommer du til å like Moai Better Blues også. Om du derimot ikke likte disse spillene, eller har blitt lei av konseptet etter hvert, kommer ikke Moai Better Blues til å gjøre noe spesielt for deg.
Og om du mot formodning ikke skulle ha testet noen av Sam & Max-spillene i det hele tatt, kan du laste ned Abe Lincoln Must Die fra Season One helt gratis. Og det bør du gjøre, for Abe Lincoln Must Die er egentlig ganske genialt.
Samme prosedyre som sist, Max
Du skal selvsagt få litt mer informasjon før vi avslutter teksten, men i og med at dette er omtale nummer åtte av en Sam & Max-episode, orker jeg ikke å gå i detalj om de vanlige, gamle tingene. Pek-og-klikk-grensesnittet er som før, den fargerike grafikkstilen er som før og gameplayet er, tro det eller ei, også som før. Kritikken er også den samme som tidligere: Spillet er ganske kort (tre-fire timer) og vi får fortsatt mye resirkulering av gamle miljøer og figurer.
Sybil, Bosco, Abraham Lincoln og Jimmy Two-Teeth er selvsagt med, og det samme er de snakkende datamaskinene, Stinky og Flint Paper. Flint er fortsatt litt kjedelig, og de snakkende datamaskinene er fortsatt ganske geniale. Stinky er like gretten som tidligere, men figuren hennes blir likevel litt mer interessant enn den var i Ice Station Santa.
Mens jeg ærlig skal innrømme at det begynner å bli litt tungt å komme opp med ferske omtaler av nye Sam & Max-episoder, er jeg fortsatt ikke lei av å spille dem. Og grunnen er enkel: Jeg ler like godt hver gang. Humoren i Moai Better Blues har nok en litt større feilprosent enn i de beste spillene i serien, og begynner kanskje å bli litt mer forutsigbar enn den helst bør være, men det hindret meg ikke i å le høyt ved flere anledninger.
Humoren faller altså fortsatt i smak. Moai Better Blues er litt mer surrealistisk enn flesteparten av de tidligere episodene, noe som gjør at det slik sett skiller seg litt fra mengden. De nye bifigurene gjør også jobben sin godt, og leverer flere herlige kommentarer. Men som vanlig må jeg komme med den lille advarselen om at det slett ikke er sikkert humoren smaker like godt i din gane som den gjør i min, og om du ikke liker humoren, faller hele spillet sammen som et korthus.
Står og faller på humoren
Der andre eventyrspill gjerne har flere ting å falle tilbake på om ett element ikke fungerer optimalt, er dette noe Sam & Max: Moai Better Blues til en viss grad mangler. Gåtene er av den «helt greie» sorten, og mens de fungerer godt i samspill med humoren, blir de litt tamme om du kun vurderer dem etter hvor mye de utfordrer de intellektuelle egenskapene dine. Noen av den er riktignok ganske minneverdige, men det er fordi de er humoristiske og ikke fordi de er spesielt intelligent designet.
Telltale har imidlertid tatt til seg mye av den kritikken tidligere episoder har fått for at gåtene generelt har vært litt for lette. Gåtene i Moai Better Blues er rimelig utfordrende, og inneholder noen som nesten garantert vil få deg til å stoppe opp en stund. Hintsystemet som ble innført i Ice Station Santa hjelper litt på vei om du velger å aktivere det, men jeg må innrømme at hintene har en tendens til å si ting jeg allerede skjønner, i stedet for å faktisk gi meg den informasjonen jeg trenger for å få et dytt i riktig retning.
Konklusjon
Problemet med å skulle skrive omtaler av hver eneste nye Sam & Max-episode er at det ikke er spesielt mye nytt å si for hver gang. Det er selvsagt en del individuelle forskjeller episodene imellom, men vi har nå kommet til et punkt hvor Telltale er komfortable nok med konseptet deres til at disse ikke er veldig store. Moai Better Blues følger altså tett i fotsporene til resten av serien, og er et solid eventyr tilhengere av frilanspolitiet utvilsomt vil like. Men selv om spillet inneholder mange vittige situasjoner, har det ingen virkelig geniale sekvenser som ville ha gitt det en like sterk anbefaling som Reality 2.0, Abe Lincoln Must Die og Bright Side of the Moon.
Merk: Sam & Max 202: Moai Better Blues kan kjøpes fra Telltale Games, for for 8,95 dollar (cirka 50 norske kroner). Karakteren spillet får her på Gamer.no tar ikke hensyn til den lave prisen.
