Ratchet og Clank (en liten robot) tok spillverdenen fullstendig på senga da det første spillet i serien kom ut for et par år tilbake, og i fjor klarte de på nytt å imponere oss med nok en glimrende tittel. I år er de nok en gang tilbake, og det betyr forhåpentligvis atskillige timer foran lyset fra TV-en i vintermørket. Handlingen denne gang utspiller seg som alltid på en rekke forskjellige lokasjoner, men i sentrum for de alle står romskipet "Phoenix". Herfra styrer føderasjonen sine militære handlinger, og vi får stifte nærmere bekjentskap med et rikt utvalg av mer eller mindre tvilsomme karakterer. På listen over personer som velger å stikke en tur innom og si hei, finner vi den noe avdankede superhelten Qwark, eks-tysker og treningsnarkomane Helga, en apekatt med sans for bananer og etter all sannsynlighet galaksens smarteste mann.
Qwark Qwark Et hvert spill med respekt for seg selv i en serie som dette, har selvsagt en aldeles grusom og gal vitenskapsmann som er en direkte trussel mot hele vår eksistens. I form av Dr. Nefarious (for å sitere en av episodene i de innebygde småspillene, "The nefarious ... Dr. Nefarious.") manifesterer en manns komplette skjebne seg, der de første dagene med mobbing på barneskolen og utilpasshet fører til målet om den svorne hevn på menneskeheten. Ryktene går raskt om at det kun finnes en person som kan redde dagen, den eneste som noensinne har klart å nedkjempe Dr. Nefarious tidligere. Ratchet og Clanks første oppgave blir å finne den nå fortapte superhelten Qwark, og sørge for at hans ekspertise kommer samfunnet til nytte i kampen mot det onde.
Det viser seg imidlertid raskt at Qwark best kan betegnes som en kombinasjon av verdens mest selvgode og verdens mest irriterende mann. Qwark har også fått laget en egen serie med dataspill til minne om seg selv, og disse snubler du over med jevne mellomrom på din tur gjennom historien og de mange planeter du suser innom på din vei. Spillene er enkle, todimensjonale plattformspill, og kunne garantert vært gitt ut som webspill av meget høy kvalitet på egenhånd. Selvhøytidligheten er fraværende i både småspillene og ellers, og skaper et miljø du føler deg utrolig komfortabel i.
Våpenamnesti
Mange av våpnene og hjelpemidlene fra de tidligere spillene kommer tilbake også denne gang, både i form av magnetstøvler og lavapistoler. De ultimate våpnene har selvsagt muligheten til å konvertere fiender til små, søte ender, eller for de litt mer bondeinteresserte, ikke fullt så små og søte sauer. Her er det laserpistoler, rakettkastere, gravitasjonsbomber, svarte hull-generatorer, automatiserte mitraljøser og et sant verdenshav av muligheter. De som har spilt noen av de tidligere spillene bør huske å ha lagrede spill liggende på minnekortet, slik at de kan benytte seg av rabatter overfor tidligere ansatte og bekjente i enkelte av butikkene. Et flott konsept, der du faktisk får et direkte utbytte av at du har spilt de tidligere spillene. Bonusen er selvsagt ikke enormt stor, slik at det ikke skal være noen nødvendighet å ha investert i en rekke tidligere utgivelser for å klare seg hele veien til Dakar.
Den humoritiske undertonen gjennomsyrer hele konseptet, fra manusforfatterenes morsomme tankegang, til stemmeskuespillerenes fantastiske innsats for alle karakterene. Det er umulig å spille igjennom dette spillet uten å sitte og humre og fnise for seg selv ved flere anledninger. Utviklerene hos Insomaniac har garantert hatt det utrolig gøy (og slitsomt) i tiden det har tatt å få spillet ferdig, og det kommer klart og tydelig fram i spillets utforming og stemning. Undertegnede var en smule skeptisk til at det allerede nå skulle komme en oppfølger til det forrige spillet, og gikk noe nølende til verks på oppgaven. Etter ti minutter ble det imidlertid forferdelig klart hvor mye jeg hadde savnet å kunne hoppe rundt i denne menneskeskapte verdenen, og suse fra galakse til galakse med romskipet mitt, stadig vekk på utkikk etter nye farer som truer.
En låsesmed, kanskje
Mennesker med samlemani vil fortsatt kunne få tilfredsstilt store deler av sitt daglige forbruk i dette spillet, og det er mer enn nok av merkverdigheter å ta tak i for de fleste. Et helt troférom skal fylles, og en haug med både frivillige oppgaver og evnepoeng skal sankes. De ulike poengene deles ut etter at et oppdrag blir utført med et spesielt krav oppfyllt, men du må selv gjette deg til akkurat hva kravet går ut på. Du får tittelen på kravet på statusskjermen, men akkurat hva som skal gjøres og hvordan, må du finne ut av selv. I tillegg er det en hel del spesielle sølvskruer som skal finnes, og disse kan så senere veksles inn til å låse opp ulikt ekstramateriale. Evnepoengene kan også byttes inn i flere opplåsbare hemmeligheter, og skulle det være ønskelig kan det kanskje friste med å kunne se ut som en snømann der du hopper deg igjennom de merkeligste miljøer.
