For temmelig nøyaktig syv år siden ble det første Ratchet & Clank-spillet lansert til PS2, og siden den gang er hele ni spill i serien blitt sluppet. Det seneste, Ratchet & Clank: A Crack in Time, er den avsluttende tittelen i den såkalt Future-trilogien. Og hvor populær serien enn måtte være, så tilhører faktisk undertegnede de uinnvidde. Å starte på spillet oppleves dermed også litt som å begynne midtveis i en roman, for til plattformspill å være, opererer Ratchet og Clank-spillene med en usedvanlig begivenhetsrik historielinje.
Heldigvis har utvikleren Insomniac Games forstått dette, og spillet innledes med et kortfattet referat fra de foregående spillene av tøffel-superhelten Kaptein Quark, som for øvrig også setter tonen for spillets artige karakter-komikk.
Kort oppsummert ble Ratchets metall-medhjelper Clank bortført av den mystiske Zoni-rasen på slutten av det forrige spillet Tools of Destruction. Denne gangen må Ratchet, blant mange andre ting, prøve å finne kompisen sin. Dette blir selvsagt ikke et helt ukomplisert foretak, men derimot et heseblesende eventyr med et utall hindringer og utfordringer for begge parter.
Hektisk og kreativt
De to romheltene vil altså være adskilt mesteparten av tiden, og gjennom spillet veksler du mellom begge. Et annet og nytt element i forhold til de tidligere spillene er at man kan reise med romskipet mellom ulike planeter og måner etter hvert som nye sektorer låses opp. Dermed kan man også ta en pause fra historien om man vil og farte fritt omkring for å sjekke ut det kosmiske landskapet. Utover dette kommer jeg imidlertid ikke til å sammenligne A Crack in Time med de andre spillene i den følgende omtalen, men bedømme det som en selvstendig tittel.
Og det fortjener heller intet mindre. Ratchet & Clank: A Crack in Time er som en bombe av tilsynelatende endeløs kreativitet som detoneres helt i starten med en vedvarende trykkbølge som sende deg flaksende gjennom mekaniske og skrudde omgivelser befolket av et mylder av underlige fantasifostre. Ja, omtrent slik kan det vel beskrives. Dette er ikke et spill for søndagsspillere med nedsatt reaksjonsevne, med en hektisk, kaotisk og intens affære som vil påkreve et aldri så lite girskifte for Mario-tilhengerne der ute.
Spillet er simpelthen som et fyrverkeri som sjelden gir deg anledning til å lene deg tilbake i godstolen, og nettopp dette er vel det mest påfallende aspektet ved Ratchet & Clank: A Crack in Time, og i alle fall om du ikke har borti disse spillene tidligere. Det sluker virkelig hele din oppmerksomhet og holder deg konstant interessert og stålsatt ved å pøse på med stadig nye fiender, omgivelser, oppgaver og teknologi.
Rikt og variert
Samtidig har Ratchet & Clank: A Crack in Time alt hva et plattformhjerte måtte begjære, og mer til. Man finner alt fra den bedagelige og sjanger-elementære hoppingen mellom flater hvor timing og finberegning vil avgjøre skjebnen, til den mer IQ-krevende tidsmanipuleringen, som er et av de spesielle elementene i spillet. Dette går blant annet ut på å bruke noen slags "bomber" som bremser ned tiden innenfor en viss radius for å overkomme diverse spinnende og roterende objekter. I tillegg finnes det hindringer der man må spille inn "opptak" av seg selv for så å bruke fortids –og fremtidsversjoner av seg selv som medhjelpere for å komme videre.
Disse puslespillene er både kreative og morsomme å holde på med og er ofte komplekse nok til at en del prøving og feiling må forventes. Dette hjernetrim-elementet gir tommelen litt hvile mellom de ofte storslagne action-scenene og bidrar dessuten til at spillet egentlig ikke passer inn under den konvensjonelle sjangerdefinisjonen.
Det gjelder ikke minst kampfunksjonen, som er såpass omfattende at spillet i grunnen kan betegnes som minst like mye et skytespill som et plattformspill. Og skytekampene er ikke bare show heller, men belønner faktisk ting som reflekser, bruk av dekning, riktig valg av våpen og så videre. De er faktisk genuint underholdende og involverende, særlig når man tar i betraktning det vanvittige mangfoldet av fiender og den etappevise nedkjempelsen av sammensatte bosser som fordrer kvikk tommel-akrobatikk. Den stadige tilgangen til nye våpen, oppgraderinger og modifikasjoner er også med på å gjøre kampene interessante, selv om en del av jernvaren muligens er litt krampeaktig kreative med en viss gimmick-følelse.
Humor og stemning
Ratchet & Clank: A Crack in Time er i det hele tatt et spill som hele tiden fornyer seg selv og er konsekvent variert, uforutsigbart og friskt. Spillet har også en gjennomgående og velfungerende humoristisk tone i form av eksentriske figurer, artige replikker, selvironi og parodisk, overdrevent komplisert "fagterminologi", som nano-ditt og kvante-datt. Selv med norsk tale funker det faktisk ganske bra. På den negative siden er spillet kanskje litt for generøst med dialogen og sine svært snakkesalige og masete hjelpere. Det "filmatiske" elementet, fremdriftsgivende som det er, kan i det hele tatt oppleves litt påtrengende.
Det som imidlertid mest effektivt kan drepe spillbarheten til et plattformspill er jo dårlig kontroll, og da er det jo gledelig å kunne konstatere at både Ratchet og Clank er en fryd å styre. De er lydige, presise og lette til beins. Dette reduserer sjansene for kontrollrelaterte dødsfall, noe som ellers fort kunne blitt plagsomt i omgivelser så innholdsrike og så fulle av kanter, vinkler og farer som her.
Og det er for øvrig ikke spart på mye når det gjelder fantasi-utøvelse i den visuelle utformingen. Her er det alt fra blanke, metalliske scenarier med alskens av cybernetiske kreasjoner, til mer organiske omgivelser i radikale fargedrakter og nyanser og ofte med et smått psykedelisk tilsnitt. Alt er gjennomarbeidet, detaljrikt, og stemingsfullt. Ønsker du å ta en pause fra å redde universet, kan du for eksempel cruise ut til en av de mange små himmellegemene for å samle Zonier, bolter ("pengene" i spillet) eller oppgraderinger mens du absorberer atmosfæren.
Konklusjon
Ratchet & Clank: A Crack in Time er en komplett underholdningsmaskin med meget stor bredde og variasjon. Det er mettet, underholdende, hektisk og uforutsigbart og har en smertefri, velsmurt og tilfredsstillende spillmekanikk. I tillegg har spillet masse humor og en kompleks historie, om du liker den slags. For undertegnede kunne spillet tidvis fortone seg som litt i overkant oppjaget, men det er like fullt en trygg investering for plattformfans. God fornøyelse!
