Målet i Race Driver: Grid er enkelt: du skal bli verdens beste bilkjører. Veien dit er litt mer utfordrende. Skaperne av Colin McRae: Dirt har nemlig en verdensomspennende kjøreopplevelse på lur i sitt nye spill. Her skal du vise muskler både i USA, Japan og Europa. I starten kjører du frilans, det vil si at du kjører for andre lag slik at du kan tjene penger. Når lommeboka blir feit nok kan du imidlertid starte et eget team, med egne sponsorer og egne forventninger.

Poeng og rykte

Det er to måter du måles på i Grid. I karrieren kjøres samme struktur som i Dirt, der du får poeng for plasseringene dine i ulike løp. Her er det likevel ikke slik at du nødvendigvis står i sentrum for spillets oppmerksomhet. Mens du kjører løp i USA, kan datakonkurrentene dine sanke poeng i Japan. Dermed er det hele tiden en kamp om å klatre på rangeringslista.

Den andre måleenheten er rykte. Jo større prestasjoner, jo bedre rykte får du blant konkurrenter, publikum og sponsorer. Ryktet er delt over de tre regionene, samtidig som du har et samlet rykte på verdensbasis. Det er vel unødvendig å si at det er fordelaktig at dette er best mulig.

Vi har kjørt igjennom en liten smakebit av Grid, med seks biler og seks baner. Dermed fikk vi ikke testet karrieremodusen skikkelig, men kjøreopplevelsen fikk vi se mer enn nok av. La det være sagt med en gang: dette er intense saker – tro meg. Skademodellen er ikke bare glimrende i seg selv, med visuelt herlig deformering av karosseriet, den kan påvirke løpet mer enn det som er vanlig i bilspill. Hvis du krasjer for mye vil det selvsagt påvirke kjøringen din. Et punktert hjul gjør for eksempel at bilen trekker i retningen av punkteringen.

Som i Forza Motorsport 2 kan andres kollisjoner ødelegge for deg. Konkurrentene dine krasjer nemlig titt og ofte, og da detter støtfangere og spoilere rett i bakken. Hvis du kjører på disse kan det få katastrofale konsekvenser, og denne underliggende spenningen rundt hver eneste sving er sitrende. Det er også en viss spenning i at du når som helst kan kollidere i en vegg, og med det gjøre bilen til totalvrak om farten er stor nok.

Normalt ville en slik kollisjon betydd at løpet var over, men ikke i Grid. Funksjonen «Flashback» gir deg tre muligheter i hvert løp til å spole tiden tilbake etter tabber og krasj. Det fungerer faktisk ganske godt og sømløst, og er ofte en reddende engel når konsentrasjonen svikter. Spørsmålet er om dette tar vekk litt av spenningen i Grid, du kan liksom ikke drite deg fullstendig ut. Jeg likte Prince of Persia: Sands of Time, men jeg tror prinsen blir litt vel mektig bak rattet i billøp. Du blir riktignok trukket i prispenger for hver gang du bruker «Flashback», men straffen burde vært enda hardere.

Trekløver

Som vi har vært inne på er Grid delt opp i tre territorier. Japan, USA og Europa. Alle tre gir unike kjøreopplevelser. I Japan er fokuset på illegale løp i mørke bakgater. «Drift»-øvelsen er unik i Japan, der du skal skrense så mye du kan med bilen – for poeng, selvsagt. I USA er løp i kjente byer sentralt. Her kan du bryte fartsgrensene, helt lovlig, på steder som San Francisco, Washington D.C. og i bilbyen Detroit. I Europa er banekjøringen mest populær, på for eksempel Spa Francorchamps og Le Mans. Men det er verdt å merke seg at du kan gi bånn gass midt i Milano sentrum også.

Vi har bare testet seks biler, men spillet skal bli fylt til randen av godsaker når det kommer ut. Igjen har man delt biltypene opp i regioner, og her er det mye snop. I Europa settes du bak rattet på blant annet Koenigsegg CCXR, Aston Martin DBR9, Porsche 911 GT3-RSR og Lamborghini Murcielago GTR. I Japan finner vi doninger som Nissan Skyline R34 GTR Z-Tune, Honda NSX-R, Subaru Impreza og Mazda 787B. Til sist kan du svi asfalt med Dodge Viper SRT-10, GTR Mustang Concept og 1970 Boss 302 Mustang i Statene. Dette blir moro!

Mellomting

Kjørefølelsen i Grid er ganske lik den vi finner i Dirt. Den ligger et sted mellom arkade og simulator, og fungerer svært godt i spillform. Bilene ligger godt på veien, i hvert fall de vi har testet, og fysikken virker helt akseptabel. Det er også flott at skader på bilen gir en markert endret kjøreopplevelse.

Skal du lykkes helt i toppen må du imidlertid kjøre nærmest perfekt løp, i hvert fall på de høyeste vanskelighetsgradene. Da blir hver sving og hver bilpassering en slags «cupfinale» for deg som fører. Den skalerbare vanskelighetsgraden gjør at kjøreopplevelsen kan lene seg enda litt mer mot simulasjon, men arkadeelementene forsvinner aldri helt.

Noe av det som gjør Grid så spennende er den kunstige intelligensen. I løp med mange biler merker du raskt at konkurrentene dine ikke legger noe imellom for å komme til topps. De presser deg av veien, og ser gjerne etter muligheter til å kollidere i deg slik at du snurrer ukontrollert. Det geniale er at de ikke bare er ute etter deg. Rivalene dine behandler også hverandre med dødsforakt, og uansett hvor du ligger i løypa er et løp aldri over. Andre kollisjoner og dueller kan nemlig føre deg oppover resultatlista, for her krasjes det over en lav sko.

Visuelt er Grid en blanding mellom Dirt, Project Gotham Racing 4 og Need for Speed Underground 2, avhengig av hvilket territorium du befinner deg i. Jeg ble umiddelbart imponert over detaljnivået i grafikken, selv PGR 4 har lite å stille opp med mot disse bymiljøene. San Francisco er uten tvil favoritten så langt, det er ganske enkelt herlig med farstfylte løp i en by der topografien er såpass markert. Her går det opp og ned i så stor grad at du nesten blir bilsyk. Bilmodellene er også nøyaktig gjengitt, her er det bare å nyte – frem til din første kollisjon, i hvert fall. Takket være god bruk av «motion blur» gir fartsfølelsen deg nesten et sug i magen på sitt beste, så spenn sikkerhetsbeltet godt.

Versjonen vi har spilt er ikke helt ferdig lydmessig, men også her imponerer Grid. Vi som har spilt Dirt husker vel hvor høyt nivå var der. Vel, her fortsetter Codemasters i samme spor. Du kan høre hver minste stein som treffer understellet, og motorlydene virker å sitte som hånd i hanske. Kommentatoren (teamsjefen) er også fin å ha på øret, og han forteller deg om ting som skjer andre steder i løypa. Dessuten kan han også si navnet ditt, noe som er en morsom liten effekt. Dette gjelder selvsagt bare utvalgte navn, så om du heter Per-Bjarte vil du neppe bli tiltalt med ditt fødenavn.

Konklusjon

Hvis du er en av de som likte Colin McRae: Dirt er det bare å sette seg ned og glede seg til Race Driver: Grid. Spillet kjører på samme motoren som Dirt, men det er en helt annen kjøreopplevelse. Her kan du kose deg i storbyer og på kjente racerbaner med skikkelig tøffe biler. Skademodellen imponerer stort, og det er ganske enkelt euforisk å slå dine aggressive motstandere ned i støvlene. Jeg kan i hvert fall ikke vente med å bygge mitt eget racingteam i den ferdige utgaven av spillet.

Race Driver: Grid gis ut på PC, Xbox 360 og PlayStation 3 i løpet av sommeren. En demo av spillet er for øvrig tilgjengelig på 360 og PS3.