Anmeldelse

Puzzle Quest: Challenge of the Warlords

En bortkastet mulighet

Herlige Puzzle Quest burde vært glimrende på Wii. Det er det ikke.

Det var nok ikke få som ble overrasket over den store suksessen Puzzle Quest fikk da det først ble lansert. I følge utviklerne hos Infinite Interactive, takket alle utgiverne de tok kontakt med nei til spillet, som i praksis var ferdigutviklet lenge før det i det hele tatt ble kunngjort. Til slutt tok japanske D3Publisher sjansen på å gi det ut som et ledd i deres økte satsning på det vestlige spillpublikum.

På overflaten er Puzzle Quest et ordinært rollespill.

Spillutgivere med null peiling?

Egentlig burde ikke suksessen ha vært så overraskende. En hver idiot som setter seg ned med Puzzle Quest kan se at konseptet er glitrende og gameplayet er fabelaktig. En av utgiverne Infinity Interactive tok kontakt med bad til og med om ekstra kopier av spillet – etter at de hadde takket nei til å gi det ut – fordi det var så vanedannende at de ville installere det på flere av kontormaskinene sine. De elsket altså spillet, men å gi det ut? Nei, det ville de ikke.

Tilfellet Puzzle Quest viser med andre ord at overraskende mange spillutgivere rett og slett ikke kjenner spill og spillere særlig godt. På tross av at mange av dem mente spillet var genialt, var de av en eller annen merkverdig grunn overbevist om at det aldri ville bli noen suksess, og at det ikke var noen som helst vits i å satse på spillet. Jeg tenker de angrer nå.

Etter at Puzzle Quest har blitt lansert til det meste av plattformer, er turen nå kommet til Wii. Som flere av de andre versjonene er det Vicarious Visions som står for Wii-utgaven av Infinite Interactives originale PC-spill. De har blitt kritisert for slurvete arbeid tidligere, og mye av kritikken står dessverre ved lag også denne gangen.

Kamp fungerer ikke som i rollespill flest.

Rollespill og hjernetrim

Det grunnleggende gameplayet i Puzzle Quest er imidlertid så godt at det skal mer til enn slurv for å ødelegge spillet. Puzzle Quest er i utgangspunktet et tradisjonelt konsollrollespill, hvor du må redde en fantasiverden fra onde makter. Her får du reise rundt på et stort verdenskart, løse oppdrag og kjempe mot en mengde fryktelige monstre. Kamp løses imidlertid på en unik og spennende måte: I stedet for å møte motstanderen din med sverd og øks, må du utmanøvrere han eller henne i et logisk hjernetrimspill.

Dette hjernetrimspillet er i utgangspunktet en ren Bejeweled-klone. Det vil si at du får et ruteinndelt spillbrett fylt av diamanter i ulik farge, og må kombinere disse slik at du får tre eller flere diamanter på én rad. Dette fører til at diamantene forsvinner, samtidig som nye diamanter faller ned fra toppen av skjermen og tar plassene deres. I Puzzle Quest har du fire typer diamanter, og hver av dem representerer en type magisk energi. I stedet for å få poeng for å lage kombinasjoner, belønnes du med magisk energi som du kan bruke til å kaste magiske formularer.

I tillegg til diamanter, er det også tre andre typer ting på spillbrettet: Erfaringpoeng, penger og hodeskaller. Erfaring fungerer som i vanlige rollespill – når figuren din når et visst antall erfaringspoeng, går han eller hun opp i nivå, og du kan forbedre egenskapene hans eller hennes. Penger kan brukes til å kjøpe nytt utstyr, som sverd, rustninger og mye mer, og dette gir figuren din ulike fordeler. Penger og erfaringspoeng kan også skaffes ved å løse oppdrag og vinne kamper.

Får du fire like, belønnes du med et gratis trekk.

Hodeskallene er viktigst

Hodeskallene er de viktigste brikkene på brettet. Det er ved hjelp av disse du deler ut smerte til motstanderen din. Kombinerer du tre eller flere av disse, mister motstanderen helse, og når denne når null, har du vunnet. Systemet er egentlig veldig enkelt, men det kompliseres av én liten detalj: Motstanderen din spiller på samme spillbrett som du. Når du har gjort et trekk, er det motstanderens tur, før det er din tur igjen (og så videre).

Det vil si at du må ha to ting i hodet samtidig. Først og fremst må du vurdere hva som er det beste trekket for din del. Men du må også tenke på en annen ting, nemlig hvordan spillbrettet blir etter at du har tatt turen din. Hvis det som i utgangspunktet ser ut som et veldig godt trekk resulterer i at motstanderen får servert en heftig kombinasjon, bør du tenke deg litt om.

Det å hindre motstanderen i å få mulighet til å kombinere hodeskaller blir raskt en prioritet. I tillegg kan det lønne seg å vurdere hva slags magiske angrep motstanderen bruker mot deg, og hva slags magisk energi disse krever, slik at du kan sabotere de magiske fremstøtene ved å hindre motstanderen i å skaffe slik magisk energi.

Du kan også bruke magiske angrep.

Resultatet er en overraskende taktisk versjon av Bejeweled, som tar det allerede vanedannende gameplayet fra denne typen spill til et helt nytt nivå. Når dette i tillegg kombineres med rollespillkonseptet, blir det enda mer involverende. En seier betyr mer enn bare poeng, men også erfaring, penger og eventuelle andre belønninger, samt muligheten til å komme videre i historien.

I tillegg til den historiebaserte enspillerkampanjen, inkluderer Puzzle Quest mulighet for å kjempe mot datastyrte motstandere i enkeltslag, eller utfordre en venn på samme konsoll. Det artige her er at dere kan spille med kampanjefigurene deres, og dermed få erfaringspoeng som kan brukes i kampanjen.

Dårlig oversettelse til Wii

Men så var det det med oversettelsen til Wii, da. Kort fortalt: Det eneste som er bedre på Wii enn de andre versjonene av spillet jeg har spilt, er den animerte logoen til Infinite Interactive når spillet starter. Så hvis animerte logoer er det du bryr deg om, bør du vurdere å kjøpe Wii-versjonen fremfor versjonen til Xbox 360 eller PC.

Det første problemet du oppdager er grafikken. Puzzle Quest er ikke et tungt spill å drive – alt er todimensjonalt, håndtegnet og enkelt. Men når fokuset er så kraftig på todimensjonal kunst, er det ekstra skadelig at denne har blitt overført til Wii på en så elendig måte. Bildene er piksellert og grøtete, detaljene er utydelige og det er tydelig at man ikke har brukt et eneste sekund på å gå over grafikken for å optimalisere den for den lave oppløsningen Wii-versjonen bruker.

Lav oppløsning skaper trøbbel.

Grafikk er selvfølgelig ikke det viktigste i et spill som dette, og det går for så vidt greit å overse dette problemet. Et problem det ikke går like greit å overse er brukergrensesnittet og kontrollene. Wii-versjonen bruker i utgangspunktet Wii-moten som peker, og emulerer på den måten kontrollsystemet på PC, hvor du bruker musen. Uheldigvis er kontrollene her langt fra like nøyaktige som på PC, noe som resulterer i at gameplayet føles unaturlig omstendelig, samtidig som det er veldig lett å gjøre feil.

Du kan også velge å bruke pilknappene (D-Pad), men da er du avhengig av å ha nunchuk-kontrolleren tilkoblet for å kaste magiske angrep. Knappekonfigurasjonen er litt merkelig her, men du blir nok vant med det etter hvert, og selv om systemet føles tungvint er det langt bedre enn å prøve å få Wii-moten til å leke mus. Isolert sett fungerer kontrollsystemene på Wii, men de er på langt nær like gode som på Xbox 360 og PC.

Liten plass på skjermen

Et annet problem på Wii går på skjermplass. Oppløsningen er lav, og derfor har man ikke plass til like mye informasjon som tidligere. Det mest prekære problemet her, er at spillet har en rekke «små» hjelpevinduer som dukker opp når du peker på de ulike knappene. Veldig hendig, selvsagt, hadde det ikke vært for at de også dekket knappene du peker på fordi det er så lite plass på skjermen. Det går fint å trykke på knappene selv om de er dekket, men kunne man ikke ha funnet en litt mer praktisk løsning her?

Spillet er fortsatt moro, på tross av at Wii-versjonen er underlegen.

Det lyser altså slurv av Wii-versjonen, og med tanke på at Vicarious Visions og D3Publisher har fått så hatten passer for slurvete oversettelser til andre plattformer, er det ekstra synd at de ikke har tatt dette inn over seg og sikret at Wii-versjonen ble gjort skikkelig. Naturligvis har de jo en del tekniske ting å skylde på – Wii-moten blir aldri like presis som en mus, og det er ikke så mye å gjøre med den lave oppløsningen på Wii. Men jeg er sikker på at resultatet kunne vært langt bedre om de hadde lagt hodene i bløt og kommet opp med noen smartere løsninger.

Konklusjon

Av de utgavene av Puzzle Quest som jeg har prøvd, er Wii-versjonen den desidert dårligste. Grafikken er trist, brukergrensesnittet er til tider upraktisk, og kontrollene føles klumsete. Ingen av disse tingene klarer å ødelegge det geniale gameplayet som ligger til grunn for Puzzle Quest, men de gjør spillet langt mindre underholdende å spille enn det er på andre plattformer. Men for all del: Puzzle Quest er fortsatt underholdende, og hvis Wii er det eneste alternativet du har, bør du definitivt vurdere et innkjøp.

Siste fra forsiden