Det verste Pokémon-hysteriet la seg for flere år siden, og på samme måte som for eksempel Tamagotchi og Sudoku, skapte de japanske vibbene store tilhengerskarer. Pokémon-fenomenet startet hos Nintendo som et linkbart rollespill for Game Boy. Franchisen som har utvidet seg til å omfatte alt fra samlekort til TV-serier fyller elleve år, og har på sine eldre dager modnet til det bedre.
Game Boy, Nintendo 64 og GameCube har vært hjem for et utall Pokémon-titler, og langt fra alle har vært verdt så mye som disken de ligger på. Pokémon Pearl og tvillingspillet Pokémon Diamond er det fjerde spillet til DS som er basert på Pocket Monsters. Pokémon Dash, Pokémon Link! og Pokémon Ranger har alle prøvd seg på Nintendos nyeste håndholdte, med varierende hell. Pokémon Pearl/Diamond er glatt det beste denne familien har sett på mange år, og tar serien tilbake til sine rollespillende røtter.
Bekjemp de onde
Pokémon Pearl finner sted i den fiktive verden Sinnoh, hvor du tar rollen som en ung pike eller gutt som ønsker å bli den neste store Pokémon-mesteren, samt bekjempe onde Team Galactica. Her fortelles en klassisk protagonist versus antagonist-historie. Det kreves normalt mer av en rollespill-historie enn det som leveres her, men det er mulig utvikler har valgt en mykere tilnærming for å ikke avskrekke de yngste spillerne.
For å stoppe trusselen som Team Galactica utgjør, er du nødt til å fange små dyr, Pokémon, og trene disse. All form for kamp skjer med disse små dyrene som dine stedfortredere. Hvis dine krabater slår fiendens i en kamp, har du overvunnet ham.
Når du farer rundt med dine oppdrag i den store og vide rollespillverdenen, er det ofte farlige ting som lusker rundt neste sving. Du vil møte på fiendtlige Pokémon mange steder, og disse er ikke redde for å ta opp kampen med deg. De dyrene du har i din stall, vil etter hvert som de kjemper mot andre, motta erfaringspoeng og gradvis gå opp i nivå. Dette er på ingen måte noe hokuspokus i forhold til rollespill som alle kjenner, og det er nesten selvforklarende at jo høyere erfaringsnivå de oppnår, desto sterkere og mer hardfør blir de.
Forholdsvis dyp spillbarhet
For å skape ytterligere dybde i spillet har de små krabatene fått tildelt ulike egenskaper, samtidig som de etter hvert kan lære seg nye angrep og bruke gjenstander i kampene. Avhengig av hvilket element din Pokémon tilhører, vil han i tillegg til de rent fysiske angrepene, også få elementbaserte angrep på sitt repertoar. Jord-Pokémon er svak mot vann-Pokémon, som igjen er svak mot sine elektriske brødre, og så videre. Det hele er ganske selvforklarende, enten du er 12 eller 80 år gammel.
Når det gjelder de ulike angrepene, varierer disse en del i ren teknisk term. Noen angrep er offensive, og har som hovedmål å redusere motstanderens helsepoeng. Andre angrep kan ha som oppgave å forvirre motstanderen til å angripe seg selv, svekke hans evne til å angripe og forsvare seg, og så videre. Når alt kommer til alt, er hovedmålet med spillet at alle motstanderens Pokémon skal ha helsemåleren på null før det eventuelt skjer med dine.
Hvis dine Pokémon begynner å gå tom for helse og angrepspoeng, må du ta dem med til nærmeste Pokémon-senter. Disse ligger i de fleste byer, og leger dine krabater på et blunk ved oppmøte. Hvis du derimot ikke er i umiddelbar nærhet av en by, må du bare håpe at du har kjøpt nok helsedrikker og mat på kjøpesenteret før du la ut på ferden.
Strengt og minimalistisk
Man kan hele tiden bære med seg seks såkalte Poké-baller, som alle inneholder en Pokémon hver. Hvis du fanger over seks, blir disse lagret på sentrene inne i byene. Dette gjør at samleraspektet holdes intakt, samtidig som du må velge hvem du skal trene opp. Det kan være lurt å velge Pokémon med forskjellige elementæregenskaper, slik at du er forberedt på alle typer motstandere.
Kampsystemet er som i de fleste andre spill i serien strengt turbasert, og modellen minner mye om hvordan Pokémon-kortspillene spilles. Informasjonen som blir gitt under kampene er sparsommelige, men dette gjør egentlig ikke så mye. Dessuten holder man på de mykeste rollespillerne ved å holde grensesnittet minimalistisk, hvor man heller oppsøker informasjonen ved behov. I et gamer-perspektiv er dette imidlertid for tynt, og det vil ikke gå lang tid før kampene blir svært langdryge.
Spillet klarer ikke helt å bestemme seg for om det skal benytte DS-ens trykkfølsomme skjerm eller ikke. Stylus-bruken varierer veldig, og dette fører til unødvendig mye flytting på hendene under spilling. Under kampene velger man Pokémon og ulike angrep med nedre skjerm, mens den når du trasker rundt i Sinnoh, fungerer som en slags høyteknologisk klokke, og inneholder ting som for eksempel skritteller og kalkulator(!).
Barnepreg
Selv om spillet har en god struktur som minner mest om de gamle Game Boy-spillene, er det først og fremst rettet mot barn og Pokémon-entusiaster. I historien spiller du en gutt eller jente, og du møter mest barn og unge på din reise. Oppgavene er ikke veldig vanskelige, og du blir stort sett fortalt hvor du skal gå. Det er ingen opplæringsmodus i spillet, men nye spillere vil lett komme inn i det hele etter som alle ikke-spillbare figurene i de forskjellige byene lærer deg fint opp underveis.
Pokémon Pearl og Diamond er de første spillene i serien som utnytter DS-ens internettmuligheter. På et av spillets Pokémon-sentre kan du utfordre venner, eller invitere dem i en gruppe for å spille et undergrunnsnivå og grave etter skatter sammen. Du kan også bytte Pokémon med dem, eller overføre noen fra ditt gamle Game Boy-spill.
Et forferdelig irriterende moment angående det å spille flere på én DS, er at det ikke er mulig å lagre mer enn ett spill om gangen. Dette fører til at søsken/venner ikke kan spille på din utgave, men det er kanskje et fint påskudd for å kjøpe tvillingspillet Diamond.
Konklusjon
Pokémon i sitt ellevte år er langt fra fallitt. Til tross for at dette kanskje ikke er et spill til de hardeste gamerne, inneholder det alt for mye til å avfeie det som et simpelt barnespill. Det er svært barnevennlig, og de mest erfarne spillerne vil nok ganske raskt reagere på en småskral historie som syr puter under armene på deg, og informasjonsfattige kamper som blir noe langdryge. Pokémon Pearl er et dugelig rollespill til Nintendos DS, og barn/entusiaster kan legge på i alle fall en karakter til totalen.
