Anmeldelse

Playstation Move

Målet om presisjon er i sikte

Playstation Move imponerer på de fleste områder.

1: Move
2: Spillene

Felles for de tre lanseringsspillene til Move vi kikker nærmere på i denne omgang, er at de er lettbeinte underholdningsspill, godt egnet for en spillkveld sammen med kameratgjengen. Vi tar en liten gjennomgang:

Start the Party

Puss, puss, så får du... hodepine.

Hvordan dette skal få i gang festen, kan man bare undre seg over, for maken til puslete lanseringstittel skal man lete lenge etter. Et knippe mer eller mindre fjollete minispill, som kanskje kan begeistre familiens yngste, overbeviser ikke – for dette har vi sett bedre gjort før.

Du kan blant annet jakte biller med lupe, fikse fantasveis på en liten gnom og pusse tenner til krokodiller – alt i meget pen utførelse, men entusiasmen mangler. Bedre blir det heller ikke i flerspillermodus. Man spiller på tur (og må dele på Move-kontroller), og hvis du trodde at du i det minste fikk en rettferdig fordeling av sjanser og omganger må du tro om igjen. Det virker helt tilfeldig hvem som får gjøre hva, og det er ingen selvsagthet at alle deltakerne får utføre samme oppgave etter tur.

Er du riktig uheldig, må du – vel å merke uten forvarsel – stå over en runde, og se motstanderen din få bryne seg på dobbelt så mange oppgaver som deg og følgelig også oppnå dobbelt så mange poeng. For de av oss som er litt over gjennomsnittet konkurranseorienterte blir dette bare tilfeldig og blodig urettferdig, og det slår i siste spiker i kista for underholdningsverdien til dette tøysespillet.

Kung Fu Rider

Her er det en støvsuger som brukes som fremkomstmiddel.

Stort mer lystig blir heller ikke stemningen når Kung Fu Rider mates inn i PS3-en. Du er på flukt fra mafiaen – på en kontorstol (og andre enda mer absurde farkoster). For å komme deg unna må du utføre uttallige bevegelser med Move-kontrolleren for å få noe som ligner kontroll over den ville ferden.

Bevegelsene er forvirrende, og enkelte ligner såpass mye på hverandre at du ofte ender opp med at figuren din gjør noe helt annet enn du hadde planer om.

I små doser er dette spillet underholdende nok, men komplisert og upresis styring kombinert med repetetiv spillmekanikk gjør det til en heller lunken opplevelse.

Sports Champions

Heldigvis er ikke alt bare sorgen, for i Sports Champions får vi servert en svært så smakfull dessert, og ikke minst en god indikator på hvor bra Move faktisk kan fungere.

Korrekt bruk av "pil og bue" vises her. Foto: Sony.
Les også
Anmeldelse: Kung Fu Rider

Spillet i seg selv består av seks sportsgrener; boccia, bordtennis, sandvolleyball, skjeineplategolf, gladiatordueller og bueskyting. Hver gren byr på en bronse-, sølv- og gullcup for solospilleren, i tillegg til flerspillervarianter hvis du vil ha med en venn. Alt er sydd sammen på en svært lettfattelig måte, med en intuitiv og elegant enkel meny.

Avhengig av personlig preferanse, vil du antagelig fort finne din egen favoritt blant sportsgrenene i dette spillet, for felles for alle sammen er en presisjon vi hittil ikke har sett maken til i spillform. Flere av sportsgrenene kommer først virkelig til sin rett når du bruker to Move-kontrollere, men det er en liten pris å betale for så virkelighetstro spilling.

Personlig falt jeg pladask for gladiatorduellene – og har delt ut så mye deng at høyrearmen har vært temmelig ubrukelig de siste dagene. Med Move-kontrollen i venstre hånd som skjold og kontrollen i høyrehånd som sverd, har jeg både forsvart meg og angrepet, og rett og slett følt meg som en real sverd-og-sandal-helt. Bronse-motstanderne gikk relativt greit å beseire, men sølvmotstanderne byr nødvendigvis på en større utfordring. Gullmotstanderne har jeg ennå ikke turd å prøve meg på, i frykt for å få real deng på ordentlig...

Rått parti? Å være gladiator er ikke bare bare.

Og det er nettopp dette som har bergtatt meg, behovet for taktisk tenkning. Det nytter ikke å flakse vilt med armene og håpe på at motstanderen tar kvelden – for å gå seirende ut av kampen må du utnytte åpninger, forsvare deg og sikte godt. Men når du mestrer dette blir du belønnet med en helt unik kampfølelse – og mer enn noe annet er dette det som gjør at jeg virkelig ser frem til å spille meg gjennom flere spill med Move-støtte fremover.

Konklusjon

Holder Sony det de lover? Uten tvil. I Move får vi servert en en-til-en-bevegelsessregistrering som virkelig kan løfte spillopplevelsen til nye høyder, tross lite samarbeidsvillig kamera. Ja, det innebærer en betydelig investering om du skal ha full Move-pakke til deg og en medspiller, men med tanke på alle gromtitlene fremover som vil få Move-støtte kan dette egentlig bare regnes som nettopp det, en investering.

Selv om det selvsagt er for tidlig å komme med en konklusjon i bevegelseskontrollduellen, sitter Sony med et meget sterkt kort på hånda. Så gjenstår det bare å se hva Microsoft disker opp med i november når vi får leke med Kinect.

Move slippes 14. september til Playstation 3.

1: Move
2: Spillene

Siste fra forsiden