Problemet med å skrive en omtale av Picross er at det sannsynligvis er umulig å forklare hva spillet går ut på uten å få det til å høres drepende kjedelig ut. Og det er utrolig irriterende, for sannheten er at Picross er et av de mest vanedannende spillene jeg noensinne har spilt. Det er simpelthen genialt, og jeg elsker det høyere enn noe annet spill i DS-samlingen min.
Japansk hjernetrim
Kjapt forklart: Picross er et logikkbasert hjernetrimspill, som overfladisk minner litt om Sudoku, men som er mye mer intelligent og spennende. Handlingen foregår på et ruteark, hvor målet er å finne ut hvilke ruter som skal fargelegges, og hvilke som skal forbli blanke. Fargelegger du riktig, vil du etter hvert få frem et søtt lite pikselmotiv.
Hvordan finner du så ut hvilke ruter som skal fargelegges? Jo, ved hjelp av tall. Ved siden av hver rad og over hver kolonne står det en liten tallrekke. Hvis rutearket vårt er ti ganger ti ruter, og det står et titall ved siden av en rad, vet vi at alle rutene i den raden skal fargelegges. Står det et nitall, skal ni av rutene fargelegges, og alle de fargelagte rutene skal ha sammenheng med hverandre. Står det et totall og et tretall, skal to sammenhengende ruter fargelegges, så skal være minst én rutes mellomrom, og så skal tre sammenhengende ruter fargelegges. Utenom rekkefølgen de fargelagte rutene skal komme i, vet vi vet imidlertid ikke noe om hvor i raden de skal befinne seg.
Har du falt av lasset? Poenget er at ved hjelp av disse tallene, kan du gradvis arbeide deg gjennom hele brettet. Du begynner vanligvis med noen enkle rader og kolonner, som du så kan bruke som utgangspunkt for videre arbeid. For hver rute du fargelegger (eller krysser av fordi du vet den skal være blank) får du informasjon som du kan bruke til å jobbe videre. Sånn sett er Picross litt som et kryssord, hvor vanskelige ord gradvis blir lettere etter som du får fylt ut noen av bokstavene ved hjelp av kryssende ord.
Enkelt å lære, vanskelig å mestre
Jeg vet det høres forvirrende ut, men i virkeligheten er Picross et svært enkelt spill å lære. Det tar deg maksimalt et par minutter før du skjønner hele systemet, og takket være et godt utvalg nybegynnerbrett er du raskt i gang med å avdekke det ene vesle bildet etter det andre. Selvsagt blir det vanskeligere etter hvert som rutearkene og usikkerhetene blir større, men spillets vanskelighetsgrad er nærmest perfekt lagt opp, slik at det alltid holder seg innenfor nivået du er på, samtidig som du alltid blir utfordret.
Arbeidet med å avdekke det magiske bildet bak rutearket krever konsentrasjon, et godt overblikk og en god sans for logikk. Samtidig er det en utrolig tilfredsstillende jobb, fordi du hele tiden blir belønnet med mer informasjon og et klarere bilde av nøyaktig hva det er du jobber med å avdekke. Du kan bruke så lang tid du vil på et hvert brett, men klarer du å finne løsningen innen én time belønnes du med at bildet ditt bringes til live av en fargerik animasjon. Normale brett tar mellom tjue og tretti minutter, og du kan heldigvis lagre underveis.
Spillet kommer med flere moduser. Spiller du i "normal"-modus, blir du fortalt hver gang du prøver å fargelegge en rute som ikke skal være fargelagt (samtidig som du får en tidsstraff). Spiller du i "free"-modus, kan du gjøre så mange feil du vil uten å bli straffet for det, men i og med at du hele tiden bygger videre på det du har gjort før, kan én enkelt feil forplante seg og få hele greia til å gå ad undas. I denne modusen får du imidlertid en egen eksperimenteringsskjerm som du kan bruke til å prøve deg frem uten å rote til det du allerede har gjort.
Picross er i prinsippet et perfekt pausespill. Du kan plukke det opp når du har anledning, spille det litt, og så legge det fra deg igjen. Samtidig er det, som jeg til min store glede og frustrasjon har oppdaget, et uhyggelig vanedannende spill. Det viser seg nemlig at det å legge fra seg spillet er langt vanskeligere enn det å plukke det opp, og hvis du trekker det frem på bussen skal du ikke se bort i fra at du misser busstoppet ditt. Det gjør heldigvis ikke så mye, for du kan jo bare sitte på tilbake til busstasjonen og ta neste buss – med mindre du går tom for strøm vil Picross holde deg underholdt hele tiden.
Mye innhold
I og med at spillet er såpass vanedannende, er det godt at det også inneholder svært mange oppgaver. Disse er fordelt på ulike temaer (som fugler, havdyr, frukter, og så videre), og etter hvert som du spiller låses også nye oppgaver opp. I tillegg får vi et modus der du får en serie småoppgaver hver dag, og spillet lagrer hvordan du gjør det for å teste om du blir smartere etter hvert.
Er du av den kreative sorten, kan du til og med lage egne oppgaver, og dele disse med andre (eller laste ned oppgaver andre har laget). Du kan også konkurrere med andre spillere, lokalt eller over nettet, og hvis vennene dine av en eller annen merkelig grunn enda ikke har kjøpt spillet selv, kan dere spille kun ved hjelp av din kopi. Pakken fullføres av noen stylusbaserte minispill, som fungerer som greie distraksjoner.
Picross er som skapt for det unike kontrollsystemet på DS, og brukergrensesnittet fungerer glitrende. Det kan ta litt tid å omstille seg fra brett som passer på skjermen til større brett hvor du selv må flytte kameraet, men det er langt fra noe problem. Spillet bruker selvsagt svært enkel grafikk, men den er likevel behagelig for øynene. De enkle fargeanimasjonene du belønnes med når du har løst et brett er også verd å følge med på, og det er tydelig at de japanske utviklerne har noen talentfulle pikselartister i stallen. Musikken er spillets svakeste punkt, og det tar ikke lang tid før du blir lei, men Picross er uansett et spill som egner seg godt for spilling i stillhet.
Konklusjon
Picross er ekstremt intelligent utformet, utrolig enkelt å lære, svært tilfredsstillende å spille og uhyggelig vaskelig å legge bort. Det har vært fast inventar i DS-en min siden jeg først fikk hendene i det, og det blir med uansett hvor jeg drar. Det er, kort sagt, helt herlig. Hvis du har et fnugg av interesse av hjernetrimspill og logiske nøtter, er dette et spill du bare blir nødt til å skaffe deg. Hvis du ikke har interesse av denne typen spill, er sjansene uansett store for at Picross klarer å omvende deg, så konklusjonen er egentlig enkel: Hvis du har en Nintendo DS, bør du kjøpe Picross.
