Anmeldelse

The First Decendant

Mye å like, men mye rot

Litt opp og ned for Nexus' gratis looter-shooter.

Nexon

Jeg har noen hundretalls timer i både Destiny og Warframe. Og for alle andre som har svingt innom de spillene ser nok The First Decendant ganske kjent ut. Det er ingen tvil om at spillet er inspirert og har tatt ideer fra de to populære spillene. Men er det originalt nok, eller blir det bare en dårlig kopi av to bedre spill?

Langdryg historie

The First Descendant er et action-rollespill satt i en verden der menneskeheten står overfor en eksistensiell trussel fra invaderende utenomjordiske krefter. Spillet finner sted i en dystopisk fremtid hvor du tar rollen som etterkommere av en legendarisk helt, som har arvet overmenneskelige krefter. Disse etterkommerne, kjent som «Descendants», kjemper for å beskytte verden mot de onde invaderende styrkene ved å bruke avanserte teknologiske våpen og magiske evner. Historien fokuserer på kampen for å gjenopprette fred og balanse i en krigsherjet verden, mens du avdekker fortiden til heltene og dykker dypere inn i en kompleks og episk fortelling om håp, motstandskraft og overlevelse.

Pen base.
Gøran Solbakken/Gamer.no

Høres ganske generisk og kjent ut, eller hva? Og selve historien er jo akkurat det, pompøs, generisk og ikke spesielt engasjerende. Den er også overraskende lang, og drar deg gjennom alle de ulike delene av områdene rundt hovedbyen Albion, der menneskene har sin base. Stemmeskuespillet er så som så, med godt sprik mellom de beste og de definitivt dårligste linjeleveringene. Musikken er bedre, men ikke noe noen kommer til å huske spesielt lenge.

Det jeg derimot liker er verdensdesignet, variasjonen i de ulike landområdene og hvor overraskende pent spillet er. Grafikken er meget bra, og både på nivådesign og lyssetting synes jeg utviklerne skal få velfortjent skryt. Dette ser rett og slett innmari pent ut til tider, både i og utenfor kamp.

Heftige kamper

Heldigvis er det ikke mer en et fåtall som spiller denne typen spill for historien, og hvis man legger det til side så får du et spill med masse innhold, og haugevis av valgmuligheter når det kommer til spillestil, våpen og hva du vil fokusere på. Figurene du kan velge mellom, kjøpe eller få ved hjelp av drops i spillet er unike, og har sin egen stil og spillemåte. Bunny er rask, har elektriske angrep og er som oftest best med mange fiender rundt seg. Gley har mer fokus på å øke styrken til våpen, og er absolutt best i sjefskamper, men ikke så god mot mange fiender.

Info før fighten.
Gøran Solbakken/Gamer.no

Skytingen i spillet er bra, igjen er det en god miks mellom tidligere nevnte Warframe og Destiny. Tempoet i spillet er høyt, kaotisk men aldri uten kontroll. Det er primært kampsystemet og feelingen her som gjør at jeg koser meg mest i The First Decendant. Ulike våpen har en egen skytefølelse, og akkurat det med all variasjonen du kan tilpasse gjør at jeg koser meg veldig med å utforske og teste ulike kombinasjoner.

Fiendene ute i den åpne verdenen er litt så som så i variasjon. Det er ulike fraksjoner, men type fiende er allikevel litt lik uansett. Og sjefskampene er utrolig variert, der noen er bra designet, og akkurat passe utfordrende, mens andre er ekstremt irriterende. Altfor mange har lange immunitetsfaser der du må skyte på flytende baller for å få ned skjoldet, og det er en mekanikk du blir ekstremt fort lei. Så her har utviklerne gjort en slett jobb, og kunne fint kostet på seg mye mer variasjon.

De store sjefskampene er derimot mye bedre, med heftige og unike bosser med sine egne styrker og svakheter. Her får du virkelig testet både dine egne ferdigheter, og om helten din er god nok og bra nok utstyrt til å takle utfordringen.

Svære bosser!
Gøran Solbakken/Gamer.no

Det å øke styrken til figuren din gjøres på mange ulike måter, veldig inspirert av Warframe. Figuren din har ulike moduler du kan sette inn, som gir bonus til helsepoeng, forsvar, angrep og en haug andre ting. Disse kan også oppgraderes, men da med en økt energikostnad. Så her må det balanseres hele veien. Du kan også «resette» nivået til figuren din, og gi en av modulplassene en bestemt type, som gjør at en modul med samme type halverer kostnaden. Her ligger mye av min-maksingen i figurbyggingen.Det samme kan du også gjøre med alle våpen du får i spillet, på akkurat samme måte.

Det er tidkrevende, det krever at du gjør de samme aktivitetene mange ganger, da det er langt ifra en garantert sjanse for at du får akkurat den delen du trenger. Det er også tidvis ekstremt frustrerende å gjøre dette over lengre tid, hvis du ikke får det du er på jakt etter. Men sånn er også denne typen spill litt lagt opp, og de som kjenner til det vet i hvert fall hva de går til.

Kjøp og kjøp

Før jeg begynner å snakke om alt som kan kjøpes av snarveier i spillet, så vil jeg først presisere at absolutt alt i spillet kan «grindes». Alt kan du få ved å gjøre oppdrag, drepe bosser eller andre aktiviteter i spillet. Men du kan også kjøpe veldig mye for ekte penger, og det er det jo ikke nødvendigvis alle som liker.

Alle «Decendants» i spillet kan kjøpes, og de er også ganske dyre. I hvert fall de heltene som har fått en ultimat utgave, som er hakket bedre enn den vanlige. Skins og andre modifikasjoner på utseende er kun tilgjengelig ved kjøp, og du kan også kjøpe ulike boosters til erfaringspoeng og andre ting.

Det skal sies at du ikke blir nevneverdig dyttet mot butikken, og som sagt så er det ingenting (utenom kosmetiske gjenstander) du ikke kan få over tid ved å bare spille spillet, så dette plager ikke meg nevneverdig mye. Men for de som er utålmodige så ligger det her, og det Nexus får fortjent kritikk for er at prisene er vel høye sammenlignet med andre spill i sjangeren.

Konklusjon

Ja, jeg liker The First Decendant. Jeg liker det til og med bedre enn jeg hadde forventet. Gameplay-loopen er bra, du blir stort sett belønnet med noe uansett hva du gjør i spillet, og det er mye å gjøre. Det å samle sammen gjenstander for å få nye helter, et nytt våpen eller bare forsterke favoritten rett og slett moro.

Moduler er en stor del av spillet.
Gøran Solbakken/Gamer.no

Men det kan også bli litt vel mye, spesielt hvis du bare jakter på en eller to spesifikke ting. Et par aktivieter i spillet krever en «Decendant» for at du skal få det du trenger, og hvis du da er så uheldig at det tar tid, og du ikke vil kjøpe, så er du nesten litt stuck for en periode.

Uansett så liker jeg spillet godt, selv med åpenbare svakheter og en litt grådig butikk. Grafikken er bra, kampene er veldig bra, variasjonen i spillestil er upåklagelig og det er masse å finne på til enhver tid. Ikke perfekt på noen som helst måte, men et særdeles bra gratisspill som er vel verdt å sjekke ut.

The First Decendant er ute til PlayStation 4, PlayStation 5, Windows (testet), Xbox One og Xbox Series X/S.

7
/10
The First Descendant
Variert opplevelse, men grunnlaget i spillet er underholdende

Siste fra forsiden