Er det ett ord som passer bedre på Mount & Blade enn noe annet, så er det ordet frihet. Her har ikke utviklerne inngått noen kompromisser; dette spillet er hva du gjør det til. Det har ingen fastsatt historie som må følges; historien din lager du selv, og den er forskjellig fra spill til spill. Ingen forteller deg hva du skal gjøre, og du kan fritt utnytte deg av de mange mulighetene den dynamiske spillverdenen presenterer for deg.

Pirates på land?

Mount & Blade har store likhetstrekk med klassikere som Sid Meier's Pirates og David Brabens tidløse Elite. Det blander rollespill, strategi, handel og nærkamp på en sømløs måte, og gir deg en stor og realistisk middelalderverden (kjent som Calradia) som din egen personlige sandkasse. Om du vil, kan du reise rundt som handelsmann, og frakte varer mellom kontinentets mange byer. Eller du kan gjøre karriere som gladiator, og tjene deg søkkrik på å vinne mesterskap. Eller kanskje du vil jakte på banditter, pirater og andre kriminelle? Hva med å bli en fryktet lovløs selv, som lever av å plyndre landsbyer og karavaner?

Eller kanskje du vil gjøre som meg? Jeg allierte meg først med en av spillets konger, og dro på felttog for riket hans. Jeg tjente meg rik på krigsbytte, og fikk bygd meg opp en stor personlig hær samtidig som jeg fikk erfaring både som kriger og leder. Deretter møtte jeg en sjarmerende kvinne, som kunne tilby meg enda mer makt; hun var den rette arvingen til nabokongeriket, som vi tilfeldigvis var i krig med. Hun hadde hørt om mine bedrifter, og bad meg om å lede opprøret hennes for å ta tilbake kongeriket hun hadde blitt frarøvet.

Dette virket som en bortimot umulig oppgave, men jeg er maktsyk og glad i en utfordring. Så jeg svarte ja. I skrivende stund har vi tatt nesten halve landet, mesteparten ved hjelp av fredelige midler. Men kongens menn er fortsatt i overtall, og tiden for politikk og overtalelse ser ut til å være over. Revolusjonens skjebne vil avgjøres på slagmarken, og vi har en hard kamp foran oss. Jeg gleder meg til å fortsette.

Ansvar for egen underholdning

Frihet som dette gir spillerne et visst ansvar, og det er nok ikke alle som setter like stor pris på å bli sparket til ulvene uten så mye som en liten pekepinn om hva man bør gjøre. Noen trenger fastsatte kampanjer og historier for å ikke bli overveldet. Til dem er det bare én ting å si: Mount & Blade er ikke laget for dere. Det er laget for de av oss som elsker å være våre egne herrer.

Til nå har jeg sagt mye om hva du kan gjøre i Mount & Blade, men ikke så mye om hva spillet egentlig er. I forhold til sjanger, kan vi vel beskrive det som et rollespill med kraftige elementer av action og strategi. Du får skape din egen figur, som du kan utvikle som i et vanlig rollespill. Underveis treffer du andre figurer, som du kan invitere med i gruppen din, og som også kan utvikles slik som din egen figur.

Mye av spillet fokuserer på kamp, og Mount & Blade har kanskje det beste og mest tilfredsstillende kampsystemet sett i noe rollespill til nå. Kampene er i sanntid, og føles herlig realistiske. Her får du benytte deg av en rekke forskjellige typer våpen, fra pil og bue til øks, og hvert våpen føles unikt. For å overvinne motstanderne må du angripe når du ser åpninger, samtidig som du hele tiden må sørge for å blokkere motstandernes slag.

Hest er best!

Men kamp til fots er bare en liten del av det Mount & Blade tilbyr. Du kan nemlig også få din egen hest, og kjempe fra hesteryggen. Og her må du glemme alt du har opplevd i rollespill som Oblivion og Two Worlds, hvor hestene fungerte som transportmidler og lite annet. I Mount & Blade forvandler en god hest deg fra en sårbar infanterist til middelalderens svar på panservognen, og det finnes ikke ord for hvor herlig det er å knuse deg vei inn i fiendens rekker mens du hugger dem i ned med sverdet.

Og, forresten, «fiendens rekker» er ikke bare en talemåte. Kamper mellom små grupper eller én mot én er vanlige i arenaer og mesterskap, men i verden utenfor kan slagene ha opp til hundre personer samtidig. Du kan selv velge om du vil spille rollen som generalen som står på en høyde og roper ut ordre, eller lederen som skriker «Swadiaaaaa!» og rir foran styrkene dine i vill galopp mot fienden. Du kan uansett når som helst gi ordre til hele hæren, eller deler av den, og selv om kampene i Mount & Blade aldri får det samme strategiske preget som i Total War-serien, kan riktig ordre til riktig tid blir avgjørende for slagets utfall.