Så har tiden endelig kommet. PlayStation 3 er på norsk jord, og konsollen har med seg en bråte av spill på lanseringsdagen. MotorStorm er en av de eksklusive profiltitlene, dette spillet skal bidra til å selge den skinnende maskinen.
Konseptet er relativt enkelt. Du skal komme først til mål på et av flere kjøretøy, i det amerikanske ørkenlandskapet i Monument Valley. Jeg behøver kanskje ikke si at dette er en skitten opplevelse, både når det gjelder underlag og konkurrenter. I krig, kjærlighet og MotorStorm er alt lov.
Ryggrad
Spillets kampanjemodus er MotorStorms ryggrad. Ja, det er faktisk alt du kan spille uten å logge deg på nettet. Her avanserer du stadig i nivå gjennom å låse opp nye billetter. Hver billett inneholder ett til fire løp, og du må komme i topp tre i hvert løp for å tjene poeng. Disse poengene er viktig for å få tilgang til nye baner og kjøretøy. De ulike løpene presenterer nemlig forskjellige motorklasser, og i denne arkaderaceren kjører du alt fra motorcross-sykler til svære lastebiler.
Lokal flerspiller glimrer merkverdig nok med sitt fravær, noe som virkelig er trist. Dette er et spill som burde være perfekt sosial sofahygge sammen med kompiser. Spillets aggressive natur nærer konkurranseinstinktet, og da er det av og til en nedtur at du alltid må spille alene. For de sosiale PS3-ere har man imidlertid en spennende flerspillermodus over nett, den kommer vi tilbake til litt senere i omtalen.
Spennet av kjøretøy er en av faktorene som gjør MotorStorm svært interessant. Du får nemlig relativt ulike spillopplevelser avhengig av hva du kjører. Det henger igjen sammen med variasjonen i underlaget på de ulike banene. Rallybiler, motorsykler, små firhjulinger og lastebiler – alle har sine fordeler og ulemper. Motorsykler er for eksempel best på hardt underlag, og er ideelle på baner med mange hopp. Tyngre kjøretøy trives best i den tjukke gjørma, og de skaper enda en utfordring ved å lage humpete spor i banen. Dermed blir ingen runder helt like, det vil alltid ligge en eller annen overraskelse på lur.
Antall baner er ikke noe å rope hurra for i dette spillet, men det blir raskt klart at flere baner muligens bare hadde gitt mer søl – i negativ forstand. Man blir glad i de banene som faktisk er tilgjengelige, og hvert løp er en unik opplevelse. For det første har man et stort antall forskjellige ruter å velge mellom. På den måten kan du aldri være sikker på om din plassering er trygg eller ikke, spenningen stiger. Dessuten skifter underlaget, da spesielt gjørmen, hele tiden karakter. Som vi har vært inne på lager kjøretøyene spor som kan bli en hindring for deg på neste runde, spesielt om du kjører lette farkoster. Denne uforutsigbarheten er herlig motiverende, og gjør at du aldri blir lei – det begrensede baneantallet til tross.
Ondsmarte motstandere
Den kunstige intelligensen krydrer en allerede kruttsterk kjøreopplevelse. Motstanderne dine er svært aggressive, og deres lyst til å se deg blø øker når du klatrer i nivå. Det er faktisk merkelig deilig å hele tiden føle seg truet av konkurrentene, de elsker å se deg krasje. Når disse kollisjonene blir en realitet ser du hele herligheten i sakte film, i beste Burnout-stil. Dette kan imidlertid bli slitsomt i lengden, men et raskt knappetrykk lar deg hoppe over snutten. Dine rivaler ser også ut til å foreta smarte sporvalg i forhold til hvilke kjøretøy de har, noe som gjør det hardere å havne på toppen av seierspallen.
Kontrollene fremstår som gode i den tradisjonelle modusen, og du lærer raskt hvordan de ulike kjøretøyene reagerer på dine tommelbevegelser. Muligheten til å styre kjøretøyet i luften er spesielt fin, og her kan tette løp avgjøres i din favør. Hvis du går over til å bruke vippefunksjonen blir det hele litt verre. For meg føles det unaturlig å skulle vippe kontrollen fra side til side for å styre kjøretøyet mitt, og det hjelper heller ikke at PS3-kontrollen veier mindre enn en hybelkanin. Da blir motstanden minimal, særlig når funksjonen er relativt følsom. Med litt trening blir den både bedre og morsommere, men jeg fikk likevel mer ut av den tradisjonelle styringen – tilbakefallet var dermed uunngåelig.
En arkaderacer bør ha en god boostfunksjon, for det er enorme hastigheter en slik tittel gjerne lever på. I MotorStorm har du "ubegrenset" med slik boost, og du trenger ikke gjøre noe for å fylle den opp. Ulempen er imidlertid at motoren blir voldsomt varm hver gang du trykker på for ekstra fart, og da risikerer du at kjerra blåser til himmels. Av og til er dette bare stilig, slik når du eksploderer forbi konkurrenten over målstreken etter et rekordjevnt løp. Boosten brukes ikke bare til fart, men også som en slags styringsrakett. Den er glimrende å bruke i supplement med håndbrekket i krappe svinger. Trening gjør mester, og hvis du mestrer boosten vil du havne høyt oppe på resultatlista.
Rent visuelt treffer MotorStorm spikeren bedre på hodet enn de fleste fagsnekkere. Når du kjører fyker støv og gjørme rundt deg og skaper et totalt kaos, spesielt om du befinner deg rett bak en gruppe konkurrenter. Enkelte ganger må du faktisk styre helt blindt, noe som er nervepirrende deilig. Du har to synsvinkler når du kjører, eksternt bakfra og på panseret. Begge fungerer godt, men sistnevnte gir den beste fartsfølelsen. Jeg savner likevel muligheten til å sitte inne i bilen, da kunne opplevelsen blitt enda mer ekstrem. Du kan for øvrig se 360 grader rundt bilen til enhver tid, noe som ikke er dumt med såpass mange gale sjåfører rundt deg.
Fart og spenning
Fartsfølelsen mens du booster sikres av en glimrende "blureffekt”. Her lykkes spillet i å formidle hastighet, uten å gjøre det pene miljøet rundt deg til et tåkete bakteppe. Videre fungerer fysikkmotoren utmerket, det merker du særlig ved kollisjoner og i krappe svinger. Det eneste som trekker ned her er at sjåførene virker litt stive når de slenges ut frontruta. Flyten i spillet er for det meste god, men når mange biler knuffer om posisjoner kan det oppstå hakking. Dette bør ikke skje på en kraftplugg som PlayStation 3. Dessuten fremstår tilskuerne som ubevegelige papirstatuer der de kranser de ulike banene, litt liv og leven hadde ikke vært å forakte. De stilige mellomsekvensene får MotorStorm til å ligne et motorisert Woodstock, slik er det ikke når du kjører.
Flott grafikk koster, selv på splitter nye konsoller. Lastetidene er til tider forferdelig lange. Når du skal velge biltype er ventetiden nesten uutholdelig, og du blir sittende å stirre på en fjellknaus i det som virker som en evighet. Innlastingen av banene tar også for lang tid – du rekker nesten å slå opp et tomannstelt i hagen før løpet er klart til start.
Lydbildet følger opp det visuell på en fin måte, med gode effekter ved kollisjoner og eksplosjoner. Hvis du har et skikkelig anlegg er drønnet av egen og andres kjøretøy nesten berusende, og når vinden suser rundt ørene ved høye hastigheter - da føler du deg fri som fuglen. Musikken er av den røffe typen, punk og rock dominerer en relativt tynn spilleliste. Dessverre er det bare Nirvanas Breed som virkelig stikker seg positivt ut, selv om norske Gluecifer også har en låt (Automatic Thrill) med i spillet.
MotorStorm er som skapt for flerspiller over nett, der aggressive datamotstandere byttes ut med like rabiate mennesker. Her kan du møte likesinnede eller kompiser i diverse lobbyer. Disse er i skrivende stund ikke alt for fulle, men det retter seg nok raskt opp. Her har du valget mellom samtlige kjøretøytyper, dermed er det viktig å velge riktig i forhold til banetypen.
Om adrenalinet pumpet i enspillerbiten, er det ingenting mot følelsen av å spille på nett. Her er det helt texas hele tiden, og folk synes like opptatt av å sabotere som å vinne. Men akk, så herlig det er å vise motstanderne hvem som er best. En rankingliste registrerer antall seiere du har klokket opp, så her kan du sammenligne egen innsats med dine onlinevenners eskapader. Flyten er for øvrig svært god underveis i løpene, men lasting ødelegger litt her også – det blir litt for mye dødtid.
Konklusjon
Nå skal ikke jeg skryte av å ha testet samtlige lanseringspill til PlayStation 3, men etter mitt skjønn er MotorStorm helt der oppe blant de beste. Spillet bør være obligatorisk for deg som kjøper en PS3 i nær fremtid, her få du nemlig tonnevis av action for pengene. Det er helt fantastisk å rase gjennom de ulike banene mot blodtørstige konkurrenter, det være seg datastyre eller menneskestyrte.
Flerspiller over nett er solid, men det er merkelig at man ikke kan spille annet enn enspiller lokalt. Baneutvalget er ikke det største, men det faktumet at du hele tiden må ta hensyn til underlaget og veivalg når du kjører, gir spillet nødvendig dybde. Lastetidene er imidlertid alt for lange, venting er ikke en sport jeg setter pris på. Når alt kommer til alt er MotorStorm rett og slett skittent, herlig skittent.
