Sommeren er tydeligvis tiden for tilgivelse. For noen uker siden tok Mario med seg Bowser, Donkey Kong, Wario og andre som har gjort livet hans surt utallige ganger, på golfturnering. Nå er alle sammen invitert med på å kjøre go-kart.
Tradisjonen tro får hver Nintendo-konsoll ett Mario Kart-spill, det ene spillet mer villt og fyldigere enn det andre. Gjennom årene har spillene blitt stappet med nye kjøretøy, og for tre år siden fikk vi fly gjennom luften og kjøre under vann. I Mario Kart 8 opphever Nintendo tyngdekraften.
Mil etter mil
Årets nyvinning er altså at man kan kjøre på vegger og i taket. Høres ut som en kjapt framprovosert svimmelhet og bilsyke for noen, men man får sjelden noen særlig følelse av antigravitasjon, så det bør gå veldig bra, selv for de sarteste mager.
Kameravinkelen følger nemlig veibanen, slik at man aldri ser bilen opp-ned mens man kjører. Enkelte baner krøller imidlertid litt ekstra med hjernen og gir en fin illusjon av at noe ikke er helt som det skal. For eksempel banen Mario Circuit hvor man kjører opp-ned over en annen del av løypa, eller Shy Guy Falls hvor man kjører rett opp en foss, og rett ned en annen.
Det er totalt 32 baner å låse opp i Mario Kart 8. 16 gode, gamle klassikere, og 16 splitter nye baner. De nye banene har alle segmenter av antigravitasjon i større eller mindre grad. I Twisted Mansion kjører man både opp-ned og under vann, mens på Toad Harbor kan man kjøre et lite stykke av løypa på veggen om man vil.
De gamle banene har stort sett ikke fått mer enn noen grafiske justeringer og blitt tilpasset høyere hastigheter, men et par av dem har fått strekninger med endret gravitasjon. For eksempel har den krappe hårnålssvingen fra Mario Circuit, fra Mario Kart: Super Circuit til Game Boy Advance, blitt så dosert at man må oppheve tyngdekraften for å ikke falle ned.
Ethvert løp i Mario Kart er så fullt av liv at intet løp er likt.
Det er spesielt de nye banene som er underholdende her. De er mer tilpasset de nye funksjonene og mekanikkene. Selv jeg, som i utgangspunktet ikke er helt begeistret for flyvingen og kjøringen under vann, må innrømme at de nye banene, som stort sett inneholder enten en av eller begge delene, er morsommere enn de gamle klassikerne.
Derfor skulle jeg ønske at det var enda flere nye baner. Flere svinger å mestre, flere rekorder å sette. Samtidig er ethvert løp i Mario Kart så fullt av liv at intet løp er likt, og dermed er 32 baner mer enn nok for å holde liv i spillet i lang tid. Jeg krysser likevel fingrene for en nedlastbar pakke med noen nye baner en gang i framtiden.
Vakre og skarpe omgivelser
På Nintendos kraftigste maskin noen sinne er det noen rålekre baner og biler vi får presentert i Mario Kart 8. Det er ikke akkurat snakk om fotorealisme i et Mariospill, men dette er det første Mario Kart-spillet med høyoppløst grafikk, og det synes at Nintendos designteam har slått på stortromma.
Hvert blad på et tre, mønsteret i dekkene og hver eneste gnistring når de skrenser langs asfalten er godt synlig. Jeg kan ikke huske å ha sett så mye detaljer i et Mario-spill noen gang. Spillet kjører i 60 bilder i sekundet, så omgivelsene som fyker forbi blir ikke bare utydelig grøt, men kan ses klart som dagen hele tiden.
Bakgrunnene i spillet er også fyllt med detaljer og liv. Det som på Royal Raceway på Nintendo 64 bare var grønne, kantete fjell er nå flotte, blomsterkledde hauger. Tar du deg tid, kan du saktens telle steinene i pyramidene som omkranser Dry Dry Desert.
Ikke noe bra på TV
Nytt av året er også noe som utviklerne kaller Mario Kart TV. Nintendo har implementert en funksjon som kan vise deg høydepunktene fra et løp etter målgang, noe spillet også er veldig ivrig på å gjøre. Deretter kan du laste opp høydepunktene på YouTube, slik at hele verden kan se at Daisy skled på et bananskall du kastet ut.
Problemet er bare at disse reprisene ikke er spesielt interessante. Kanskje er det gøy bare for å gni det inn i fjeset til en venn at du traff perfekt med et grønt skjell slik at hun mistet førsteplassen.
Det er ikke sikkert at spillet plukker ut de beste høydepunktene fra løpet som gikk heller. Ofte synes spillet at en sladd eller et hopp du gjorde var mye kulere enn det lure bananskallet du la ut. Jeg spår heller laber aktivitet og engasjement rundt Mario Kart TV.
God og dårlig balanse
Kjøretøytilpasningssystemet som ble introdusert i Mario Kart 7 er videreført her. Det finnes et utall kombinasjoner av kjøretøy, hjul og hangglider å sette sammen. Og alle har forskjellige egenskaper som påvirker topphastighet, akselerasjon, veigrep også videre. I tillegg spiller valg av figur inn på disse egenskapene.
Nintendo slår likesågodt til med å sette ny rekord i antall spillbare figurer i et Mario Kart-spill denne gangen. Når alle er låst opp, har du hele 30 figurer å velge og vrake mellom. I tillegg til de som er nevnt øverst er også de sju Koopalingene, Larry, Morton, Wendy, Iggy, Roy, Lemmy og Ludwig med. Luigi, Yoshi og Peach er blant de få figurene som har vært med hele vegen og er selvsagt også med denne gangen.
Det som skiller figurene er vekten deres. Noen er tunge, noen er midt på treet, mens de aller fleste i dette spillet tilhører den lette vektklassen. Lette sjåfører vil akselerere fortere enn de tunge, men vil til gjengjeld ha lavere topphastigehet. Slik har det «alltid» vært, men det som får meg til å heve øyebrynet er at valg av figur har langt mer å si enn valg av bil. Donkey Kong og Baby Peach vil få totalt forskjellig utfall på barometeret som viser toppfart, selv om de velger samme bil. Selv om Wario sliter med noen kilo ekstra, tror jeg ikke han veier så mye at det påvirker hvor fort en sportsbil kan kjøre.
Dette har naturligvis med balansering av spillet å gjøre, men jeg synes det var mye bedre løst i for eksempel Double Dash, hvor de største og tyngste figurene kun hadde tilgang til de største og tyngste bilene, samtidig som de små bare kunne benytte de minste kjøretøyene.
Et annet element som svekker balansen, er at spørsmålstegnkassene er sparsomme på de riktig kraftige hjelpemidlene. Man skal være håpløst langt bak før man blir påspandert en stjerne eller et blått skall, at hjelpemidlene knapt utgjør en forskjell uansett. Godt og behagelig for oss som vanligvis ligger et godt stykke foran, men desto vanskeligere for de som havner langt bak å kjempe seg oppover resultatlistene.
Alltid mest moro sammen
Mario Kart har alltid vært mest morsomt sammen med andre, og slik er det naturligvis også i denne utgaven. Lite topper kveldene hvor fire venner sitter foran samme skjerm og bombarderer hverandre med grønne, rød og et og annet blått skjell.
Flerspillermodiene er de samme gamle. Man kan kjøre Grand Prix-turneringene, eller sette sammen sin egen kombinasjon av så mange eller få baner man vil. Her kan man også tilpasse reglene for hva slags gjenstander som skal være tilgjengelig, hvor flinke de datastyrte spillerne skal være og mye mer.
Den alltid så morsomme «Battle»-modusen er selvsagt også med. Som i de senere Mario Kart-spillene, handler det om å sanke poeng ved å ødelegge de andre spillernes ballonger, samtidig som man passer på sine egne. Den som karrer til seg flest poeng sammenlagt over flere runder står igjen som vinner. Det som skiller modusen i Mario Kart 8 fra de andre spillene, er at det ikke er spesialdesignede arenaer til ballongkampene. I stedet kjører man på et utvalg av de ordinære banene.
Dette fungerer veldig fint så lenge mange spillere fortsatt er med i leken, for det kan ta lang tid for to spillere å finne hverandre når de er de eneste gjenværende på for eksempel den forholdsvis store banen «Yoshi Valley» fra Mario Kart 64. De utslåtte spillerne returnerer imidlertid som spøkelser og kan være med å spolere festen og ta hevn ved å slenge ut skjell og bananskall.
Det er også gode tider for Viggo Venneløs. Nintendo har de siste årene begynt å omfavne internettspilling og tilbyr en glatt og sømløs opplevelse for dem som ikke klarer å samle vennene hver gang man vil spille sammen med andre. Man kan hoppe inn og ut av spillobbyer når som helst, og skulle de andre spillerne i lobbyen være midt i et løp, blir man med før neste bane skal spilles.
På internettet kan man kjøre løp og ha ballongtevlinger med spillere fra hele verden på samme måte som om man har venner i sofaen. I tillegg kan man opprette og delta i turneringer og kjempe om en høyest mulig ransjering. Plasseringen man får i hver runde avgjør hvor mange poeng man får og dermed hvor høyt opp på stigen man er. Får man en dårlig plassering kan man i verste fall miste poeng. Kampen om poengene blir intens, og det er bare å se fram til at lobbyene fylles opp med mennesker.
Mario Kart 8 er slående vakkert, og tilbyr timesvis med underholdning i alle retninger.
Konklusjon
Mange har spådd at dette spillet vil få fart i Wii U-salget, og jeg blir ikke overrasket om de får rett. Mario Kart 8 er slående vakkert, og tilbyr timesvis med underholdning i alle retninger. Kombinert med super musikk fra et lekent orkester satt sammen av både gitar og blåseinstrumenter er hver kjørte meter en sann fryd. Spillets nyvinning, anti-gravitasjon, har liten innflytelse på selve kjøreopplevelsen, men det er ganske kult å se fosser som faller oppover eller slott som står opp-ned under (over) hodet ditt.
Det kan være noe vanskelig å ta igjen forspranget til lederen om man havner for langt bak. Spillet virker grådig på hjelpemidlene som kan snu hele løpet på hodet, slik at kjøreferdigheter virker til å telle mer enn før. Det virker rett og slett som at spennet i gummistrikkeffekten ikke er like stramt som det har vært i tidligere utgaver.
Nintendo har endelig begynt å tilby skikkelige nettbaserte opplevelser til sine spillere. Å spille online i Mario Kart 8 gir deg en opplevelse som er ganske nære den moroa man har med tre venner i sofaen, og med et velfungerende rangeringssystem kan det fort bli fryktelig mange virtuelle kilometer på verdensveven også.
Jeg vil nok ikke gå så langt som å kalle dette tidenes beste Mario Kart-spill, men det er desidert en må-ha-tittel for Wii U-eiere, som er sultne på å bruke konsollen sin.
Dersom du holder deg til Xbox 360 kan Joy Ride Turbo være et godt alternativ. Er du eier av PlayStation 3, vil du kanskje sette pris på LittleBigPlanet Karting. Eventuelt kan du også få tak i Modnation Racers til både PlayStation 3 og PlayStation Vita.
