Så langt tyder alt på at det skulle gå i orden, for Live for Speed S1 (heretter LFS S1) har nærmest hatt en eksplosjonsartet vekst i bilsimulatormiljøet. Litt av en prestasjon tatt i betraktning av at spillet er produsert av tre ildsjeler, og uten hjelp fra noen utgiver. Den eneste måten å skaffe spillet på er via Internett, hvor det er tilgjengelig for beskjedne £12 (omkring 140 norske spenn).
Det er godt å se at det fortsatt er mulig å hevde seg i spillbransjen uten all verdens ressurser. Kanskje hadde spillet solgt bedre om det stod i et fancy cover i nærmeste spillsjappe, men samtidig sørger mangelen på utgiver for at pengene vi betaler virkelig havner hos de som har strevet med å lage spillet, i dette tilfellet Scawen Roberts, Eric Bailey og Victor van Vlaardingen. En skulle kanskje tro at et slikt prosjekt var vanskelig å holde styr på for et så lite team, men det virker snarere stikk motsatt. Det er sjelden at det splippes et spill med så god oppfølging fra utviklerne. Der enkelte andre unnlater seg å rette opp i store feil som i praksis gjør spillene deres helt verdiløse, har teamet bak LFS hele tiden lyttet til spillerne, og sluppet patcher jevnt og trutt. De fleste feil ble kjapt luket ut ved betatesting av demoen, og resultatet er at spillet nå er praktisk talt feilfritt. Dette burde egentlig være en selvfølge, men når så mange andre slurver er det ekstra godt å se at noen gjør et skikkelig stykke arbeid for å tilfredsstille kundene.
Lastes ned fra nettet
Spillet lastes ned i sin helhet fra den offisielle hjemmesiden. Deretter må du registrere deg og betale, før du får tilsendt en kode for å låse opp spillet. Gjør du ikke dette vil spillet kun fungere som en demo, men en god sådan. Antallet biler og baner er begrenset, men du får full mulighet til å teste om spillet er verdt pengene. Demoen fungerer både alene og i multiplayer over Internett. Et kjøp av S1 gir deg ikke rett til de kommende delene, S2 og eventuelt S3 må kjøpes separat.
Det er i utgangspunktet kun fire baner å velge mellom, men hver av dem har flere ulike kombinasjoner slik at variasjonen likevel er relativt god. Det er uansett ikke et spill for de som må ha treognitten forskjellige baner for å trives, her er det runde etter runde på de samme banene som gjelder. Noen synes kanskje det er kjedelig, men det er dette asfaltracing dreier seg om. Enkelte av spillerne har notert mange tusen runder på deres favorittbaner, og konkurransen om de beste rundetidene er knallhard. Skulle du likevel gå lei, har spillet et par rallycrossbaner og en dragstrip også. I tillegg har det ene baneområdet en stor parkeringsplass der du selv kan lage din egen løype ved å sette ut dekkstabler, skilt og lignende.
Det er heller ingen overflod av biler å velge mellom, men de syv bilene er såpass varierte at de tilbyr svært ulike kjørestiler. Forhjulsdrift, bakhjulsdrift og firehjulstrekk er representert, og med varierende vekt og motorytelse. Ingen lisenser er kjøpt inn, men bilene ligner mistenkelig på virkelige biler, Lotus 7/Caterham og Toyota Supra for eksempel. Selv om bilenes handling er meget individuell, er de bemerkelsesverdig godt balansert. Flere av bilene kan konkurrere direkte mot hverandre uten at noen er overlegent bedre enn de andre. Bilenes handling virker stort sett svært realistisk. De ligger ikke på skinner, men oppfører seg slik det forventes av de respektive modellene. I svingene vil for eksempel de bakhjulsdrevne bilene ha langt lettere for å overstyre enn de forhjulsdrevne.Sammen med gode kontroller fører dette til at du kan kjøre med bredsladd gjennom svingene hvis du har lyst til det. Ikke noe å satse på for gode rundetider, men veldig underholdende.
I svingene er det nødvendig med helt forskjellig taktikker for å gjøre det godt; å slippe gassen midt i en sving med bakhjulsdrift kan være fatalt, å gjøre det samme med en forhjulsdreven bil kan være redningen. Et par av de bakhjulsdrevne bilene har kanskje litt for lett for å overstyre, slik at du må være svært forsiktig med gassen, men det er ikke verre enn at det krever litt tilvenning. Til å begynne med har du ikke tilgang til de feteste bilene, men disse får du etter hvert som du opparbeider deg poeng (credits). Disse får du ved å kjøre godt, enten det er i singleplayer eller multiplayer. Hvor mange credits du vinner kan avhenge av vanskelighetsgraden til den datastyrte motstanderen og løpenes lengde.
God fysikk
At fysikken er god er selvsagt det viktigste for realistiske bilspill. At enkelte elementer i spillet har et litt amatørmessig preg er lett å tilgi. Menysystemet har et hav av innstillingsmuligheter, men det ser ut som noe en nærsynt mindreårig kunne snekret sammen i Visual Basic på 10 minutter. Det fungerer, men det ser definitivt ikke bra ut. Grafikken ser derimot relativt bra ut, både biler og omgivelser er godt detaljert. Det kan likevel ikke konkurrere mot de hotteste spillene på markedet når det gjelder fantastiske lyseffekter og værforhold. Faktisk er det alltid godt vær i LFS. En skal ikke klage på solskinn, men det hadde gjort seg med våt veibane en gang i mellom. Bilene har heller ikke gjennomsiktige ruter, dessverre. Lydene holder omtrent samme nivå; de er syntetiske, men høres stort sett meget naturtro ut. De forskjellige bilene har helt forskjellig lyd, slik at du faktisk kan høre hvilken bil det er som prøver å kjøre forbi deg.
