Da det originale Left 4 Dead kom ut på denne tiden i fjor, var det flere som satte colaen i vrangstrupen. Det som mange hadde trodd skulle være et festlig lite tidsfordriv fra Valve, ble en braksuksess som overgikk selv utviklernes forventninger. Spillet ble spydspissen for en rekke nye zombiespill, og bare ett år etter er oppfølgeren allerede klar.
Mer av alt
Left 4 Dead 2 er ved første øyekast svært lik sin forgjenger. Etter litt spilling finner man likevel rask ut at her er det gjort en del endringer. Ute er Francis, Bill, Zoey og Louis, inn kommer Coach, Ellis, Nick og Rochelle. Hvilken karakter du spiller med har ingen innvirkning på spillet, da alle har de samme muligheter og ferdigheter.
Nytt er også utvalget av våpen. Flere skytevåpen er lagt til, blant annet en granatkaster som kan ta ut mange zombier på lang avstand, men kommer de på nært hold er sjansen større for at du tar ut dine lagkamerater. Mest spennende er likevel de mange slagvåpnene som er lagt til i spillet. Stekepanne, elektrisk gitar og samuraisverd er blant de mer underholdende, min favoritt er likevel motorsagen som på grotesk vis pløyer seg gjennom horder med zombier mens blodspruten står til alle kanter.
Fokuset på slagvåpen gir en ny dimensjon til spillet. Når hordene med levende døde stormer mot deg og alt du har å beskytte deg med er et brekkjern, da slår pulsen og Valve har klart å skape en enda mer intens overlevelsesopplevelse. Andre nye tilskudd som adrenalinsprøyta og forskjellige typer ammunisjon gir spillerne flere taktiske muligheter.
Oppbygningen av kampanjene er som i originalspillet. Hver kampanje har flere brett du må kjempe deg gjennom, og disse brettene følger kampanjens overhengende tema som for eksempel er tivoli, eller sump. Brettene er utformet slik at det ofte finnes mange stier som fører deg fra A til B, men den nye AI Director som styrer zombiene har nå fått mer makt. Den kan stenge av enkelte stier, bytte rundt på hvor du finner våpen og utstyr, og selvfølgelig også sende horde etter horde med zombier mot deg. Den forbedrede AI Director er kanskje ikke like revolusjonerende som man ble gitt inntrykk av før spillet kom ut, men den hjelper til med å skape den uhyggelige stemningen som oppstår når du ikke vet hva som venter bak neste hjørne, selv om du har spilt brettet 60 ganger før.
Bring out your dead!
Med nye våpen og nye kampanjer kunne ikke Left 4 Dead 2 gå i trykken uten å også ha et lass med nye zombier. Spille introduserer en rekke såkalte "uncommon" zombier, som er vanlige zombier med noen små forandringer. Noen har gjerne på seg skuddsikker vest, andre er klovner. Disse er et lite krydder i den allerede velsmakende zombiesuppen, men det er de nye spesialzombiene som er hovedretten.
I tillegg til gamle kjenninger som Tank, Smoker og Hunter, vil du nå møte på deres vannskapte slektninger, Spitter, Charger og Jockey. Spitter kan, ikke overaskende, spytte etsende gugge som blir liggende på bakken og tærer på livet til de stakkers overlevende. Charger har en enorm arm og tar rennefart og stormer inn i deg for så å denge deg i bakken gjentatte ganger. Jockey hopper opp på skuldrene dine og gnafser på hodet ditt. Den kan også påvirke dine bevegelser og med den på hodet kan du fort ende opp en plass du ikke ønsker å være.
Den viktigste strategien for de overlevende må alltid være å holde seg samlet. De nye zombiene er spesielt laget nettopp for å gjøre dette vanskeligere. Jeg har flere ganger opplevd å nærmest bli kidnappet av både Jockey og Charger og dersom ikke lagkameratene dine er lette på avtrekkeren kan det fort gå riktig ille. Denne drakampen mellom de overlevendes ønske om å holde sammen, og zombienes splitt- og hersk-strategi er kjernen i hvordan spillet utarter seg, og det er en kamp som holder seg morsom, time etter time.
De gamle er eldst
Left 4 Dead 2 har de samme spillmodiene som forgjengeren, med et par nye tillegg. Realism er en modus hvor spillet tar fra deg alle "urealistiske" hjelpemidler. Nå er det ikke lenger noen piler som peker hvor du finner nytt utstyr, du ser ikke omrisset av dine lagkamerater, og mengden ammunisjon er redusert betydelig. Det er ikke noe i veien med denne modusen, men den gir heller ikke noe særlig til spillet.
Den andre nye modusen kalles Scavenge. Dette er et rundebasert konsept hvor overlevende og zombier spiller mot hverandre. De overlevende har et oppdrag de må klare og zombiene må prøve å stoppe dem. Man skulle kanskje tro at dette var en frisk tilvekst til Versus-modusen, men etter en liten stund med Scavenge ønsker du deg tilbake til den vanlige konkurransekampen og det er de klassiske modusene du kommer til å tilbringe mest tid med.
Historien i spillet er like fraværende som i det originale Left 4 Dead. Dette er på ingen måte viktig for spillet, men det understreker også at enspillermodusen på ingen måte har vært noe fokus. Dette er et flerspillerspill, og da er det synd at det tidvis har vært litt oppkoblingsproblemer via Kbox Live. Forhåpentligvis er dette noe som lett kan ordnes, men når du har tre venner som skriker etter hjelp så er failed to connect en dårlig unnskyldning.
Konklusjon
Left 4 Dead 2 har et enormt samarbeidsfokus. På grunn av dette og den manglende historien er det dørgende kjedelig å spille alene. Har du derimot et par venner å spille med, blir spillopplevelsen løftet opp til fabelaktige høyder. Spillet fanger essensen av gamle amerikanske zombiefilmer, med sine stereotype karakterer og billige punchlines, noe som setter stemningen bra. Når spillet så klarer å skape en intens følelse av at du desperat kjemper med livet som innsats for å komme deg i sikkerhet, da er spillopplevelsen komplett.
En innvending mot spillet er at det tidvis er usedvanlig vanskelig. Kanskje burde vanskelighetsgradene i spillet hatt andre navn for selv på normal kan du ende opp med å måtte forsøke det samme brettet dusinvis av ganger. Samtidig er det ingen fare for at du blir for overlegen med det første. Spillet bør holde deg engasjert så lenge du orker å bli regelmessig massakrert av sultne hjernemumsere.
På mange måter ser Left 4 Dead 2 ut som sin forgjenger, bare med flere våpen og flere zombier. Men disse endringene er ikke bare estetiske. De forandrer helt hvordan du spiller og gir zombieslakteren i deg en helt ny giv. Man savner kanskje et siste nytt element som kunne tatt spillet et ekstra skritt videre fra forgjengeren, men er det ett samarbeidsspill du og vennene dine ønsker å bli innesnødd med i jula, så er det Left 4 Dead 2.
