Nintendo Virtual Boy
Nintendos Virtual Boy er sannsynligvis det merkeligste produktet i denne artikkelen. Systemet kom i 1995, og var et forsøk på å bringe det mye omtalte «virtual reality»-konseptet til de tusen hjem. Dette var rett og slett en konsoll man satte på bordet, med periskopaktige briller i øyehøyde. Ved hjelp av stereoskopisk grafikk fikk brukerne en relativt troverdig følelse av tre dimensjoner. Uheldigvis fikk de også vondt i hodet og nakken, og blodskutte øyne.
Systemet ble en fiasko etter Nintendos standarder, og solgte totalt rundt én million enheter i Japan og USA. Den europeiske lanseringen ble utsatt flere ganger, før den til slutt ble kansellert. Virtual Boy fikk kun 22 spill, primært fra Nintendo og andre japanske utgivere. En interessant detalj er at systemets to skjermer rett og slett bestod av en haug røde LED-lys, noe som resulterte i at alle spillene for systemet kun brukte rødfarge på sort bakgrunn.
Nokia N-Gage
Finske Nokia har hatt vanvittig suksess med sine til tider grensesprengende mobiltelefoner, og tidlig i dette årtusenet fant de ut at de skulle utvide virksomheten. Siden mobiltelefoner stadig fikk mer og mer til felles med håndholdte spillemaskiner, var det dette de satset på. N-Gage ble lansert i 2003, og Nokia hadde sikret seg støtte fra store utgivere som Electronic Arts, Sega, Activision og Eidos.
I tillegg til å spille spill, fungerte N-Gage både som radio og telefon. Den hadde en relativt kraftig prosessor, som klarte å kjøre langt mer avansert 3D-grafikk enn det som var tilfelle på Nintendos Game Boy Advance. Uheldigvis var skjermen i «stående» format (altså høyere enn den var bred), noe som gjorde N-Gage-versjonene av enkelte spill vanskeligere å spille enn de var på andre plattformer. Nokia fikk også mye kritikk for det faktum at man ikke kunne bytte spill uten å fjerne batteriet.
Publikum var ikke spesielt begeistret for Nokias vesle vidunderbarn, og etter en relativt svak lansering mistet den også støtten fra flere utgivere. I 2004 kom N-Gage QD, som blant annet doblet batteritiden og gjorde det lettere å skifte spill, men da var det for sent. N-Gage visnet bort som egen maskinvareplattform, og etter hvert som Nintendo DS og Sony PSP ble lansert fant Nokia ut at de ikke kunne konkurrere direkte med de japanske spillgigantene. N-Gage-konseptet lever imidlertid fortsatt – som et avansert format for mobilspill.
Gizmondo
Gizmondo er det ferskeste innslaget på listen over spillhistoriens største flopper. Denne maskinen ble lansert i 2005, og selskapet bak systemet gikk så langt som å starte egne Gizmondo-butikker hvor de bare solgte Gizmondo-konsoller og spill. Uheldigvis hadde de ikke særlig mye å selge – utenom deres eget spillstudio var det nemlig veldig få som lagde spill til systemet, og Gizmondo fikk aldri mer enn en håndfull titler.
Resultatet var tomme butikker, fulle lagerbygninger og regninger som ikke ble betalt. Selv om enkelte av de involverte forretningsmennene så ut til å tjene millioner på fadesen, gikk Gizmondo konkurs med et brak. Etter hvert kom det også frem at en av selskapets ledere, Stefan Eriksson, var en kjent kriminell som gikk under det lite tiltalende navnet Tjock-Steffe i hjembyen Uppsala. Han ble senere verdenskjent for å ha smadret sin ekstremt sjeldne Enzo Ferrari, etter å ha fyllekjørt i 320 kilometer i timen.
Om grunnen til Gizmondos tragiske endelikt var grådige sjefer som ikke hadde rent mel i posen, eller om de virkelig gjorde det de kunne for å gjøre Gizmondo til en suksess vites ikke. Resultatet var i alle fall en katastrofe for mange av de involverte. Spillutvikleren bak kritikerroste titler som Richard Burns Rally ble for eksempel kjøpt opp av Gizmondo for å produsere spill til plattformen, og endte opp med å bli nedlagt. Ryktene går forøvrig om at maskinen er på vei tilbake til markedet, men det skal vel godt gjøres for et såpass skadeskutt merke å konkurrere med Sony og Nintendo.
Avslutning
I denne artikkelen har vi tatt for oss noen av de største floppene i konsollspillenes historie, men disse plattformene er langt fra alene. Plattformer som Neo Geo Pocket, Philips CD-I, 3DO Interactive Multiplayer og Epoch Super Cassettevision måtte alle se seg grundig knust i konkurransen, og det finnes nok dem som mener Sega Dreamcast burde nevnes i en artikkel som dette, på tross av at den tross alt solgte over ti millioner enheter.
Og spillhistorien skrives fortsatt. Hvilken konsoll blir den neste gigantfloppen?
