LOS ANGELES (Gamer.no): «Pressekonferanse», kaller vi det. Nuvel.
Akkurat en pressekonferanse er det vel strengt tatt ikke, det Microsoft, Electronic Arts, Ubisoft og Sony tropper opp med til E3-messen hvert år. Flomlys og røykmaskiner, tettpakkede sportsarenaer, skarpe og flaue monologer, en gedigen flerkameraproduksjon, og et publikum som inneholder alt fra ansatte til blodfans som hyler som en stukken gris når oppfølgere eller nyversjoner annonseres – det er et spillshow, det.
Ikke at det er noe galt i et slikt show, egentlig. Som underholdning fungerer det jo feiende flott for fansen i salen og hjemme i stua, med alt det som hører med. Nye spill vises over en lav terskel, og arrangørene har etter hvert blitt mestre i å skape spenning før det braker løs. Men selv om vi i pressen er til stede, og selv om showene absolutt inneholder relevant info, er det ikke først og fremst for oss gigantene tryller frem spill etter spill i sirkusmanesjen.
Det er du, kjære leser, som skal tilfredsstilles. Det er du – ja du, som sitter oppe hele natten og tyller innpå med koffeinleske, mens kjæreste/foreldre/bikkja/barna sover i naborommet – som er den største målskiven av alle. Microsoft vet det, Electronic Arts vet det, Ubisoft vet det. Og Sony viste oss i år at de virkelig vet det.
LES OGSÅ: Se høydepunktene fra Sonys E3-show »
Publikumsfrieri
Allerede i åpningsminuttene av konfer…, unnskyld, spillshowet i år kom nemlig den betryggende og forutsigbare leksa fra Sony-sjefen Andrew House.
– Vår visjon er basert på en kompromissløs tilknytning til spillerne.
Store ord, men bare litt senere trekkes nok en gang spillerene frem, når Sony-toppen Adam Boyes bedyrer at de hører etter når toneangivende nettsamfunn som NeoGAF og Reddit kommer med sine meninger. Men mest av alt blir dette tydelig når han begynner å trekke frem brev skrevet av spillerne om hva de ønsker seg fra selskapet, eller om hva de synes er selskapets beste trekk.
Virkemiddelet er godt. Det viser at Sony vet at de ikke nødvendigvis kan tilfredsstille alle, men at de lytter på hva spillerne har å si. Hvorvidt brevene er ekte eller ei, eller om de er håndplukket for å passe inn i konteksten, spiller da egentlig ingen rolle – selskapet har fått frem budskapet sitt.
Det inkluderende budskapet strekker seg også lenger. Når Sonys utviklingssjef Shuhei Yoshida entrer scenen er det til messende brøl fra deler av publikum, ikke ulikt hvordan en rockestjerne tas imot av fansen. Yoshida har brukt mye av året på å bygge seg opp et sterkt forhold til PlayStation-tilhengerne ved å være direkte og åpen på nett – og ved å signalisere at han ikke bare er en toppsjef i en dress, men også en spiller.
Spillkavalkade
Utenom publikumsfrieriene kjørte Sony hardt på med trailere, spilldemonstrasjoner og lovord om en drøss av eksklusivt innhold, og at alt blir best på PlayStation 4. Drakampen om eksklusivt innhold i storspillene er i gang for fullt, men erfaringsmessig munner det ekstra innholdet ut i småtterier som hverken hemmer eller gagner spillopplevelsen betydelig. Både Sony og Microsoft prøver altså å vinne spillernes hjerte, men med hva, egentlig?
For øvrig, i likhet med Microsoft virker Sony å si seg ferdig med PlayStation 4s forgjenger nå, og så og si alt av fokus ligger på den nye vidundermaskinen som kom i fjor høst.
I første del av konferansen fikk vi høre om nye spill, slik som Abzu fra deler av Journey-teamet, Let It Die fra Suda 51, Magicka 2 fra Paradox, Entwined og Bloodborne som tidligere har vært kjent som Project Beast. Hello Games viste også nok en utrolig imponerende trailer fra No Man’s Sky, et ambisiøst spill som passer godt inn i Sonys mer eklektiske spillbibliotek.
Det var likevel de mange oppfølgerne og nyversjonene som fikk publikum til å applaudere mest. Mortal Kombat Xs kranieknusende slåssing, det første glimtet av Uncharted 4, rask småtumling i Batman: Arkham Knight og sjarmerende plattformspilling i LittleBigPlanet 3 var bare noen av de som fikk scenetid. Nyversjoner av The Last of Us, Ratchet & Clank, en oppusset utgave av eventyrspillet Grim Fandango og en endelig nestegenerasjonsutgivelse av Grand Theft Auto V ble også møtt av jubelbrøl fra salen. Vi spillere liker å spille det kjente og kjære, virker det som.
Om ikke annet vitnet de godt over to timene Sony brukte i år om at PlayStation har muskler. Sony har greid å trekke til seg store og små utgivelser som varierer sterkt i innhold, sikret seg eget innhold og støttet opp om spilltitler som kanskje er mer estetisk anlagt enn dype. Det er nok også smart – ved å favne bredt treffer Sony mange forskjellige spillere.
Gratisspillsegmentet er nok heller mer variert. Selv om PlayStation 4 og PS Vita etter alt å dømme får et godt og stort utvalg av gratisspill, ga ikke den tilhørende traileren mye. Planetside 2 virker fremdeles svært spennende, men mange av de andre gratisspillene som såvidt fikk plass i presentasjonen kan bli mer tvilsomme.
Voldsløkka, kvinnemanko og Vita
Mest av alt er det vedt å merke seg at håndholdtkonsollen PlayStation Vita såvidt ble trukket frem i lyset. At spillmaskinen har solgt under forventning så langt har Sony vært helt åpne om, men at ikke et eneste spill fikk merkbart med scenetid er illevarslende. Selskapet kommer neppe til å gi opp konsollen, men akkurat nå virker det som de satser å la den flyte videre på retroklassikere og indiespill. Å si at du har over 100 titler under utvikling er ikke særlig imponerende når du ikke tør gå i dybden på noen av dem.
I år som i fjor var det også en god del mannevondhet å spore. Grusomme beinbrudd og istykkerrevne kropper preget Mortal Kombat X, mens Ubisoft ble liberale med kniver i en demonstrasjon av Far Cry 4. Publikum jubler når blodet spruter, og for de som setter pris på slikt er det er helt greit det. Litt tonet ned fra tidligere år virker det uansett å være.
Og kvinner har som vanlig ikke noe å gjøre i de kommende storspillene. Mannemann etter mannemann, etterfulgt av en litt tynnere cocky mann skriver seg inn i PlayStation-manntallet. Én ny kvinnelig hovedperson får vi, da – i en nedlastbar frittstående tilleggspakke til Infamous: Second Son. Litt skuffende når budskapet om å representere spilleren står så fjellstøtt i resten av presentasjonen, men dessverre ikke overraskende.
Litt av ditt, litt av datt
Utenom spillene måtte Sony innom en hel del andre punkter også. En ny hvit PlayStation 4-bundle med Destiny lanseres i høst, strømme- og spillboksen PlayStation TV er også på vei til vesten, en åpen betaversjon av spillstrømmetjenesten PlayStation Now åpner snart, og Project Morpheus har fått noen nye skinnende demoer som kan prøves på messegulvet. En svært langdryg tale fra skaperen bak TV-seriesatsingen Powers nådde yttergrensene av hvor mye småpirk Sony valgte å trekke frem.
Dette er Sony slik vi kjenner de fra tidligere år; alt skal med, og ingenting skal forbli usagt. Dessverre er det begrenset hvor interessant alt er. Presentasjonens midtparti ble en seiglivet fase der den nye sjefen for PlayStation i Amerika, Shawn Layden, hoppet fra emne til emne med tørrprat og tall som ville ha gjort forgjenger Jack Tretton stolt.
Det brede fokusområdet har alltid vært Sonys største problem for å få meislet ned en konsis presentasjon, og de henger igjen i år også. Mens konkurrent Microsoft knapt hadde en pustepause mellom de mange spillene som ble vist der, valgte Sony å snakke trygt og omgjengelig om alle spillene som havnet i rampelyset. Til tider var det informativt, noen ganger helt unødvendig. Det blir som om Microsoft har en velsmakende og finskåret indrefilét, mens Sony serverer et helt lårbein med kjøtt – førstnevnte er mør og lettfordøyelig, mens sistnevnte har mer kjøtt for penga, men dessverre noen seige træler som bremser tyggeoplevelsen.
Likevel, etter endt show synes Sony å ha trukket det lengste strået. Selskapet har tydelig mye på tapeten, både internt og eksternt. Spill i fleng, maskinvare på vei, nye satsinger og et budskap å fremme. Det er tydelig et selskap som er komfortable med å lede på salgsfronten, og som drar nytte av populariteten så godt det lar seg gjøre.
Microsoft gav fansen akkurat det de ville ha:
På 90 minutter viste spillgiganten at de har lært av sine feil »
