«Har dere lyst til å se noen få etset av seg ansiktet, og øynene trykket inn i skallen?» PR-fyren fra Warner Brothers pisker opp stemningen blant journalistene som var samlet inne på det avlukkede området på Gamescom i fjor. «Jeg kunne stått her og kjedet dere med detaljene om spillet, men jeg vet at dere heller vil inn å knekke nakken på noen så vi setter i gang umiddelbart.»
Jeg kikker rundt på de andre journalistene – noen smiler av den litt absurde setningen, andre virker oppriktig giret på å få prøve ut den siste utgaven av Mortal Kombat. Selv tenker jeg at jeg egentlig ikke har noe stort ønske om å knekke nakken på noen, eller presse øynene deres inn i skallen for den saks skyld. Har jeg blitt for gammel? Er ikke to mennesker som banker livskiten ut av hverandre god nok underholdning for en 30-åring?
Humor, bare ikke særlig morsomt
Spillet får meg i hvert fall til å tenke. Jeg har jo ikke noe imot vold som virkemiddel i dataspill. Jeg har da tatt flere virtuelle liv i min karrière enn jeg kan telle, og funnet meg ganske underholdt av selv groteske voldsscener som når skurkene i Fallout blir skutt i filler i sakte film, eller når Ryu Hayabusa i Ninja Gaiden pulveriserer sine motstandere og det eneste som står igjen er blodspruten. Likevel er det noe ved Mortal Kombat X som gjør at jeg ikke klarer å ta det på alvor.
De voldeligste scenene i spillet, de såkalte «fatalities», søker å ta knekken på slåsskjempene på de verst tenkelige måtene. I det bein knekker eller organer blir spiddet går kameraet inn i sakte film og de benytter seg flittig av «røntgen»-effekten som TV-serien CSI introduserte for nesten 15 år siden. Tanken er nok at du skal rope «Oooh» og «Auuu» mens du puster ut gjennom nesa i en blanding av ekstase og sympatismerter. Er dette en form for slapstick-humor?
Da jeg tidligere i år deltok på GDC ble jeg invitert for å se på siste utgave av spillet, og igjen var det bare en ting spillets utviklere ønsket å formidle til meg – hvor hinsides brutalt de hadde klart å lage spillet denne gangen. Det er selvsagt en grunn til at dette er hovedfokuset for de som skal markedsføre spillet. Det er jo en spillserie som strekker seg langt tilbake i tid, og har en rekke kontroverser bak seg. På et tidspunkt var «Mortal Kombat» synonymt med «det spillet morra di ikke vil at du skal spille».
En av hovedårsakene til dette var den moralske panikken som oppstod på begynnelsen av 90-tallet hvor Mortal Kombat ble trukket frem som et av de verste eksemplene for hvorfor dataspill korrumperer barna. Det ble en større høring i den amerikanske kongressen, og dette er faktisk en av grunnene til at man fikk en amerikansk aldersgrenseordning på dataspill, kalt Entertainment Software Rating Board eller ESRB.
(BBC har en fin artikkel om kontroversene på 90-tallet, og Wikipedia har en egen side dedikert til Mortal Kombat-kontroverser for de som ønsker å lese mer om bakgrunnshistorien.)
Av denne årsaken ble Mortal Kombat uoffisielt kronet som verstingen av voldelige dataspill – en tittel utviklerne har trykket til sitt bryst og på ingen måte forsøkt å vri seg unna. Ed Boon, som har arbeidet med serien siden det først kom ut i 1992, kvitrer tett og ofte om at seriens spill skal bli skikkelig voldelig. I et pussig intervju han gjorde med Gamer.no i 2008 går han til og med i forsvarsposisjon og beklager seg over at de på grunn av lisenser og rettigheter dessverre ikke får muligheten til å rive hodet av Batman i Mortal Kombat vs. DC Universe.
Det begynner å bli mange år siden jeg brydde meg nevneverdig om Mortal Kombat. Jeg har aldri vært noen stor slåssespillentusiast og kan ikke uttale meg om kvaliteten på spillene. Det ser ut som om kontroversene rundt Mortal Kombat har dødd ut for en stund siden. De stadige ropene fra utvikleren ser ut til å falle for døve ører. Ja, vi ser at dere fortsatt lager veldig voldelige spill, men det er bare ikke nok lenger.
Ikke provoserende, bare teit
Fokuset på fatalities i Mortal Kombat X er nærmest perverst. Du kan til og med kjøpe deg muligheten til å utføre disse brutale mordene på en litt enklere måte i tilfelle terskelen skulle bli for høy for deg. Ingen skal gå glipp av noe. Jeg klarer ikke å finne noe bedre ord for det enn at det føles skikkelig harry.
Absurditeten blir også komplett når et spill som ønsker å være så «på kanten» som mulig, har en sakte film-fatality hvor en fyr får et realt slag nedentil. Røntgen-effekten kommer på, men heldigvis er det ikke mulig å spore noen penis på den tydeligvis kjønnsløse herremannen. Et slikt syn ville jo ført til at vi snobbete kulturkonsumenter satte chablis’en i halsen og kastet oss på telefonen til Valgerd Svarstad Haugland for å få satt en stopper for dette.
Nei, Mortal Kombat er ikke lenger «på kanten». Så hvem er egentlig målgruppen til spillet? Er det tenåringer som er under spillets aldersgrense – et aldersgrensesystem som er på plass nettopp på grunn av denne spillserien? Jeg tviler på at dagens ungdom blir nevneverdig sjokkert av Mortal Kombat X.
Ed Boon utalte nylig i et intervju med Gamespot at volden i dataspill er et modningstegn for industrien, og han tar gjerne på seg æren for å ha vært en katalysator for denne endringen. Han sier at målgruppen allerede den gangen var «eldre spillere» og at de med Mortal Kombat X sikter seg inn på spillere rundt 29-30 år. Nå har jeg blitt 31 og kanskje det er derfor jeg ikke klarer å mønstre den store entusiasmen.
Det kan godt være at dette til syvende og sist er et skikkelig bra slåssespill, og jeg håper at det er tilfellet. Men nå er det kanskje på tide at man begynner å fokuserer på det i stedet og begraver «dataspillenes versting»-kronen en gang for alle. Det var sikkert kult at du knuste alle de andre kidsa i håndbak på ungdomsskolen, men når du gjentatte ganger skryter av dette 20 år senere over lunsjbordet på jobben så er det bare trist.
