Denne kommentaren er skrevet av Claes Halvorsen, produktutvikler hos Gamer.no. Innlegg fra personer som ikke er knyttet til redaksjonen samsvarer ikke nødvendigvis med Gamer.nos standpunkt i saken.
Alle unge i dag spiller dataspill (94 % av barn mellom 9 og 16 år, viser tall fra Barn & Media). Barna våre bruker mye tid i spill, og tilgjengeligheten gjør at de kan spille med venner når som helst, hvor som helst.
Foreldre møtes for å planlegge karneval eller organisere fotballdugnad, men mange har lite innsikt og forståelse rundt våre barns bruk av spill.
Vi i Gamer.no har jobbet med spilling og e-sport lenge, men i 2015 føler jeg vi står ved et veiskille. Langs den ene veien får norsk e-sport velfortjent høy synlighet og gode arbeidsforhold, mens den andre veien fører tilbake til en hengemyr av intriger og drama.
Les også: Dette mener de norske klubbene om et forbund
Ildsjeler og kommersielle aktører
Norsk e-sport drives først og fremst fra norske gutte- og jenterom. Frivillige ildsjeler som bruker tid, penger og tar risiko for å arrangere turneringer og kommentere kamper, eller som deltar som crew eller administratorer i turneringer og ligaer.
Noen etablerer seg og satser mer enn andre, og vi ser e-sportklubber, medier og arrangement som Expert Gaming, Gamermag.no, Lions E-sportklubb, SørLANet, ByLAN og mange flere vokse frem.
Felles for disse er at de er basert på frivillighet, og at de kjemper mot hverandre om finansiering fra noen ytterst få sponsorer. Konkurransen står om å finansiere reiser, utstyr, arenaer og så videre. Organisasjonene består i stor grad unge mennesker, med liten tidligere erfaring fra selskaper eller næringsliv. Legg da til Gamer.no som kommersiell aktør som gjennomfører events, og vi har alle vidt forskjellige utgangspunkt, regler og avgjørelser.
Forestill deg hvordan det hadde vært dersom de unge hadde vært overlatt til seg selv, uten Norges Idrettsforbund?
Intriger og drama
Norsk sport og idrett er heller ikke helt fritt for drama. Forestill deg hvordan det hadde vært dersom de unge hadde vært overlatt til seg selv, uten Norges Idrettsforbund? Lag som ble oppløst og ligaer som strandet på dårlig organisering. Reiser som ikke ble dekket, og premier som ikke ble utbetalt. Hvor mange hadde blitt stående på utsiden uten mulighet til å delta uten forbundet?
E-sport er som sport, først og fremst en ungdomsaktivitet. Det er når vi er unge vi har de fysiske mulighetene til å prestere best. Samtidig er det når vi er unge at sportens og e-sportens viktigste rolle spiller inn: det sosiale samspillet, underholdningen, utfordringen, læringen og mestringen.
De aller fleste av oss kan ikke bli verdensmestre, men vi finner glede i å være med venner og utfordre oss selv. Vi kan trene oss til å bli bedre, og det bobler litt i oss når vi endelig klarer oppgaven vi satt oss fore. Dette er likt for både sport og e-sport, og ikke uvesentlig, noe heldigvis flere og flere foreldre har forstått.
Et forbund kan skape trygge rammer
Er du interessert i å konkurrere i en organisert form? Kanskje dra på tur med laget ditt og delta i en annen by eller land? I dag er det kun frivillige og kommersielle aktører som kan imøtekomme disse ønskene. All organisering, alle regler, gjennomføring, all distribusjon av e-sportinnhold og ikke minst det å skape trygge rammer og bygge gode holdninger er fullstendig overlatt til oss. Det er et stort ansvar å legge på frivillige og et lite antall kommersielle aktører.
Norges Idrettsforbund fyller svært viktige funksjoner for norske sportsutøvere. De skaper forutsigbarhet og trygghet gjennom sportsklubber. Forbundet har ressurser til å sette seg inn i endringer, utarbeide regler og «best practice» som alle kan dra nytte av. Forbundet har også kanaler inn i det offentlige og stiller med funksjoner som dommere, arenaleie og så videre.
De fleste frivillige e-sportorganisasjonene i Norge ville være tjent med å ha et forbund i ryggen. For utøverne kan forbundet hjelpe til å danne lokale organisasjoner, et sted hvor unge møter hverandre innenfor trygge rammer. For arrangører kan et forbund bety oppdaterte universelle regelverk, og hvorfor ikke, autoriserte dommere/administratorer?
De fleste frivillige e-sportorganisasjonene i Norge ville være tjent med å ha et norsk e-sportforbund i ryggen.
For oss kommersielle aktører vil et forbund være en ressurs for administratorer og regler. Forbundet vil se oss over skuldrene, og gå oss grundig i sømmene. Det vil også utvide de kommersielle mulighetene gjennom større synlighet i media og flere annonsører og sponsorer.
Ikke minst kan et forbund bidra til å dyrke kultur og gode holdninger, noe som faktisk er vel så viktig for oss kommersielle som for utøverne.
Arena for å bygge holdninger
E-sport er den synlige, målbare og tilskuervennlige formen for spilling. Dette er arenaen for de som ønsker å bli profesjonelle, men også den naturlige arenaen for å bygge gode holdninger og kultur som vil påvirke hele spillmiljøet.
Jeg blir fremdeles overrasket over hvor uprofesjonelle noen norske e-sportutøvere er. Dersom du ønsker å leve av e-sport er ferdighetene dine viktige, men vel så viktig som dette er dine egenskaper som rollemodell. Som i annen sport. Til forskjell fra sporten ellers har ikke e-sporten dedikerte ressurser for å bygge disse egenskapene.
Vi har sett eksempler på hvor feilslåtte ideelle forbund kan bli. Med pamper som krever plass ved kongens bord, eller idrettsarrangement som er utilgjengelig for lokalbefolkningen. Et forbund, med støtte fra det offentlige og styrt av valgte representanter vil likevel være det naturlige sentrum for å bygge og profesjonalisere norsk e-sport. Et forbund vil være en maktfaktor, men også et ressurssenter. En samarbeidspartner for oss i Gamer.no, en kritiker, men også en som blir kritisert av oss.
Bør vi høsten 2015 kreve at deltakerne i Telenorligaen er medlemmer av et norsk e-sportforbund?
Ønsker du å sende inn en leserkommentar, et leserbrev eller et svar på denne artikkelen? Send i så fall en e-post til vår redaktør, Tor-Steinar Nastad Tangedal.
