Å være urolig for at det neste store innen Star Wars-universet ikke vil leve opp til forventningene er blitt en vane for store deler av fansen. Fjoråret kan kanskje sies å ha vært et av de største årene for den kjente serien noensinne, da vi kunne glede oss til både The Force Awakens på filmlerretet og Star Wars Battlefront hjemme i stuen.
Det som derimot skulle overraske meg aller mest var Disneys tolkning av rom-operaen i form av Disney Infinity 3.0, som de kjente krigerne med lyssverd nå er en del av. Faktisk har det overrasket meg så mye, at jeg vurderer det som et av de beste Star Wars-spillene gjennom tidene.
Hva er Star Wars i Disney Infinity?
På mange måter er Disney Infinitys Star Wars veldig likt det vi kjenner til fra flere år med Lego Star Wars. I likhet med disse spillene har man mulighet til å innta rollen som mange forskjellige karakterer fra Star Wars-universet, i tillegg til å kunne besøke mange av de kjente planetene fra filmene. Om ikke det var likheter nok følger de begge filmene nært, selv om Disney Infinity skiller seg ut på denne fronten ved å ta seg noen friheter.
Den kanskje aller største forskjellen mellom Legos og Disneys Star Wars er at Disney Infinity er et såkalt leketøysbasert spill. Dette betyr, i likhet med Skylanders, at man må kjøpe de fysiske lekene utenom spillet for å låse opp figurene i spillet. Dette blir det naturligvis penger av, men hver karakter kommer med egne oppgraderingsmuligheter og er heldigvis såpass forskjellige nok fra de andre til at man kan legitimere kjøp av nye leker. Er man i tillegg en samler og setter pris på modellene gir dette en ekstra glede.
For å i det hele tatt begynne med spillet må man anskaffe startpakken, som tar for seg klonekrigene i Twilight of the Republic-scenarioet. Denne artikkelen baserer seg dog på så godt som alt Disney Infinity tilbyr av Star Wars, som vil si hovedspillet i tillegg til utvidelsespakkene Rise of the Empire og The Force Awakens. Har man alle disse pakkene betyr det at man får et relativt stort innblikk i alt Lucasfilm har brakt til filmverdenen.
Kanskje tenker du at dette høres mistenkelig ut som Lego Star Wars. Og ja, til en viss grad er jeg enig i det. Én av forskjellene er dog at man i Disney Infinity befinner seg i en nivåbasert spillverden, men som til en stor grad baserer seg på sandkasseelementer. Dette er én av grunnene til at Disney Infinity skiller seg ut fra både Lego Star Wars på den ene siden og Skylanders-serien på den andre.
Magiske Star Wars-øyeblikk
Det som overbeviste meg om at dette var noe unikt var da jeg, etter å ha konfrontert general Grievous på Geonosis, skulle velge meg et republikansk kampfly for å fortsette kampen i verdensrommet. Krigen mot separatistene tok meg til rommet over republikkens hovedsete Coruscant, der allierte stjernekryssere kjempet hardt mot fiendens fregatter og gribbedroider. Dette var et morsomt enkeltbrett, og flyvekontrollene fungerte overraskende bra. Men hadde det endt der, hadde det nok ikke gjort såpass inntrykk som det gjorde da det viste seg at man kunne reise tilbake til verdensrommet og fly nærmest fritt rundt på egenhånd.
Man kan ikke fly uendelig langt vekk fra planeten man er over, men man har absolutt nok med plass til å leke seg blant Venator-krysserne til republikken mens man tar på seg små sideoppdrag. Hovedpoenget er at å kunne fly på denne måten er sjeldent blitt gjort i spillverden. Det nærmeste man kommer er muligens Star Wars: Battlefront 2 fra 2005, og det kan diskuteres hvor forseggjort det faktisk var.
Disney Infinity får romeventyret til å føles som en ekte Star Wars-opplevelse. Hadde det ikke vært for at det er litt for lite å gjøre, klaffer så godt som absolutt alt. Kontrollene og bevegelsene på skjermen samhandler perfekt med hverandre og oppleves som knirkefritt. Ikke bare er det visuelle helt på topp og minner om mye av det vi ser i animasjonsserien Star Wars: The Clone Wars fra TV, men lydsporet fra filmene er genialt plassert på alle de riktige stedene. Det er lite som slår opplevelsen av å hoppe inn i en Delta-7 Jedi Starfighter på Coruscant og føle seg som Obi-Wan Kenobi i det han setter kurs mot Geonosis.
Planeter med sjel
Det er ikke bare verdensrommet som er morsomt å utforske. Alle planetene utgjør enkeltvis ganske mye mer enn noe enkeltbrett andre spill i sjangeren kan tilby. I tillegg er det igjen noe med denne unike Star Wars-følelsen. Det virker som om steder som Hoth, Endor og Jakku er modellert etter Disneyland-konsepter, ettersom man har samlet alt det kjente og kjære fra filmene på relativt konsentrerte områder.
Det er kanskje en urettferdig sammenligning med tanke på både tid og rom, men verken Knights of the Old Republic-serien, Republic Commando eller The Force Unleashed har gitt meg en så genuin Star Wars-følelse som jeg får her, til tross for mangel på ekte rollespillmekanikker og forsøk på fotorealistisk grafikk. Det er nemlig overraskende morsomt å vandre rundt på miniatyrversjonen av Coruscant, besøke jeditempelet, og til og med fly over byen mens man utfører ærend for Dexter Jettster, Obi-Wan Kenobis kompis i Episode II.
Det er bare å innrømme det: den største grunnen til at Star Wars er så kult er på grunn av lyssablene. Det kanskje tøffeste øyeblikket i Knights of the Old Republic II er når man endelig får fatt i en, og det var lite som slo fektesystemet i Star Wars Episode III: Revenge of the Sith til PlayStation 2 og Xbox. Det er her Disney Infinity skiller seg mest ut fra Lego Star Wars ved at vi faktisk har et kampsystem, istedenfor å trykke på firkant-knappen i hytt og pine. Dermed får vi et kampsystem som både ser elegant ut og oppleves som ferdighetsbasert. Ikke bare lærer man seg nye triks, men i de vanskeligere kampene er man avhengig av å balansere slagkraft med spenstige unnamanøvre og smarte motangrep. Lydeffektene er absolutt på plass der man svinger sabelen gjennom fiendtlige droider og stormtropper, eller skyter ned TIE-fightere med de ikoniske X-Wing-laserne.
Kampene blir likevel ikke kule bare på grunn av hvordan man slåss, men Disney setter også sin lit til John Williams mesterlige lydspor. For det aller meste er utvikler Avalanche Software flink til å holde musikken kronologisk korrekt også, slik at man som oftest bare hører musikk fra perioden man befinner seg i.
Spesielt godt er det med et fektesystem som fungerer når heltekampene i fjorårets Star Wars: Battlefront etter min mening er statiske, ensformige og forvirrende. Faktisk var kvaliteten på lyssabelkonfrontasjonene høyere i forgjengeren Battlefront 2. Selv om det kunne se stilig ut med kampsystemet i Star Wars: Knights of the Old Republic I og II, kommer vi ikke unna det faktum at det ikke er spesielt interaktivt eller imponerende animasjonsmessig.
Ikke bare ser slagene i Disney Infinity bra ut, men knappekombinasjoner og kreftene man bruker skaper kanskje det mest interaktive Star Wars-kampsystemet til dags dato – samtidig som det er enkelt å lære. Om ikke annet hever det seg langt over det vi finner i både Battlefront, Lego-universet og BioWares tolkning. Men min personlige favorittfunksjon må være å kunne skru lyssabelen av og på manuelt, uten å gå inn i kampmodus. Det er Star Wars, det!
Ikke akkurat et rollespill
Det skal likevel sies at Disney Infinitys Star Wars kunne vært dypere. Joda, det er smurt tykt på med sideoppdrag og ting å gjøre, men ofte er det de samme problemene man blir konfrontert med, og de samme målene man streber etter. Jeg mener dermed ikke at Knights of the Old Republic er et dårligere spill – faktum er vel heller at det er bedre, spesielt om man er rollespilltilhenger.
Likevel vil jeg si at Disney Infinity gjør noe selv Knights of the Old Republic ikke klarer. Til tross for ikke-realistisk animasjonsgrafikk – eller kanskje på grunn av den – skaper Avalanche Software magiske Star Wars-øyeblikk bare et action-plattformspill kan. Det er ikke spesielt dypt, men Disney Infinity er heller ikke avhengige av intrikate mysterier eller rollespillmekanikker. I stedet stoler det på at det som er mulig å gjøre er morsomt og avhengighetsskapende. Så lenge jeg koser meg i et Star Wars-univers er det ikke så viktig om det er Battlefront eller dette.
Faktum er vel heller at om du ble sjarmert av DICEs tolkning av Battlefront, gjør det ikke så mye at spillet er en anelse ensformig. Når skytingen er god er allting godt. Det samme gjelder for Disney Infinity. Den enkle, men elegante fektingen (og skytingen for den saks skyld) er muligens mer ensformig enn den er variert, men det ødelegger ikke stemningen.
En galakse nærmere enn før
Derfor mener jeg at Disney Infinitys Star Wars, som representert gjennom hovedspillet og sine utvidelser, er noe av det beste vi kan leke oss med innenfor dette universet. Ikke bare spiller kampsystemet, plattform- og sandkasse-elementene godt på lag, men det hele toppes av nostalgisk musikk og gode lydeffekter.
Vi skal heller ikke glemme at man skape egne brett med Star Wars-tema a la LittleBigPlanet, og på den måten få enda mer moro ut av spillet. Det sier kanskje noe om meg som 22-åring at jeg er blitt så imponert av et spill som i stor grad er markedsført for barn, men jeg velger heller å se det fra en annen vinkel, og tenker at det heller sier noe om hvor bredt Disney Infinity faktisk er.
I motsetning til Knights of the Old Republic og Battlefront er Disney Infinitys Star Wars ment for spillere av alle aldre. Selv om det ikke kan tilby like dype mekanikker som noen av de andre spillene i universet, byr det på noe for enhver smak – spesielt om du drømmer deg tilbake til en galakse langt, langt borte.
Vi likte fjorårets storspill også, men synes det var litt tynt etter hvert.
Star Wars Battlefront byr på gåsehud og ærefrykt, men opplevelsen falmer litt over tid »
