“Kinect can see you – you look great!”
Det føles litt merkelig å bli målt opp og ned av en tingest, som minner mer om Wall-E enn et kamera, og som sier ting som at den ser og hører meg. Allikevel er dette prosessen du må igjennom første gang du gir deg i kast med Microsofts nye Xbox-nyvinning, Kinect.
Bort med håndkontrolleren, nå er det kontrollerfri spilling som gjelder. Spørsmålet blir da bare om håndkontrolleren blir lagt bort permanent – eller om savnet blir for stort. Vi kikker nærmere på kroppsstyring med Kinect!
Harde fakta
Helt enkelt kan det sies at Kinect er et kamera som registrerer bevegelsene dine og viderefører disse til spillet, og i utgangspunktet høres ikke dette så ulikt ut Eyetoy til Playstation. Men det er før vi kikker nærmere på tingesten.
Umiddelbart registrerer vi at Kinect er massiv i forhold til sin konkurrent. En ting er den fysiske størrelsen, men Kinect er også tyngre enn den ser ut til å være. Alt i alt gir byggkvaliteten et svært solid inntrykk, og kameraet er absolutt noe vi gjerne lar stå fremme i stua.
Hovedforskjellen mellom Eyetoy og Kinect er derimot ikke designen, men teknologien innabords. Og her blir det helt åpenbart at en sammenligning mellom de to kameraene både er urettferdig og uriktig.
Kinect er nemlig mer enn bare et kamera. Ja, den har et RGB-kamera som filmer deg mens du spiller, men samtidig bruker den en infrarød projektor i samspill med en monokromatisk CMOS-sensor til å registrere omgivelsene i 3D.
I samspill registrerer Kinect 48 punkter på spillerens kropp, og registrerer også ansikter, som senere gjenkjennes for å for eksempel logge deg inn på Xbox Live. I tillegg er Kinect motorisert.
Hvordan den infrarøde projektoren fungerer kan du se i videoen under.
Kinect har også stemmestyring og gjenkjenning, men dette er ikke tilgjengelig for store deler av Europa før til våren neste år. Microsoft har rett og slett stengt hele funksjonen i andre land enn USA, Storbritannia, Japan og Mexico, ifølge dem selv for å spare spillere som har problemer med å uttale engelsk, japansk og spansk.
Det er sikkert både noen canadiere og spanjoler som lurer veldig på hva de tenkte med, men i mellomtiden får vi bare smøre oss med tålmodighet.
Om ikke annet vet du nå at det ikke er noe galt med deg eller TV-en din når du i Kinect Adventures må spille inn en lyd til trofeet du vinner og trofeet er taust som en østers.
Les også:Intervju: – Vi vil gjøre spill tilgjengelig for alle
Prosjekt ommøblering
Har du en eldre slektning som holder avisen på en armlengdes avstand? Litt samme langsynte vibbene sender Kinect også ut. En ting er sikkert, små studenthybler og Microsofts nye yndling er en dårlig kombinasjon.
Nå er det heldigvis noen år siden undertegnede bodde på 20 kvadratmeter med skråtak, men selv spillstua mi var litt i minste laget. Først forsøkte jeg å bare stable puffene unna og stå foran sofaen – da registrerte Kinect meg fra knærne og opp til skuldrene. Da hadde jeg 1,5 meter mellom meg og Kinect-en.
Jaja, sa kjerringa og snudde på det runde bordet. Eventuelt, snudde TV-en ut i rommet. Da kom jeg i det minste såpass langt unna at Kinect fikk med både hode og ben. Men sofaen var i veien for min frie utfoldelse på dansegulvet, så den måtte dyttes unna.
En totalt bomba spillstue senere, hadde jeg en så nær optimal spilleflate som jeg kunne få uten å flytte til en eller annen messehall. Nøyaktig 2,3 meter måtte til for å ikke bryte intimsfæren til Kinect.
Les også:Sniktitt: Dance Central
I praksis
Hvor nøyaktig er egentlig Kinect? Med en gang kan jeg si at vi snakker absolutt ikke en-til-en-bevegelsesregistrering. Hvor Playstation Move plasserer hendene dine ganske så nøyaktig i rommet og gir øyeblikkelig reaksjon på bevegelsene dine, har Kinect en liten forsinkelse.
Men det virker som forsinkelsen er tatt høyde for, for ingen av spillene jeg har prøvd har hatt nevneverdige problemer med kontrollen. Derimot syns Kinect det var litt slitsomt noen ganger hvis jeg gikk litt i ett med veggen.
Med andre ord, kle deg i farger som skiller seg fra omgivelsene og den langsynte roboten vil takke deg.
Når det er sagt, er det en helt annen opplevelse Kinect byr på, sammenlignet med Move. Sistnevnte er en perfeksjonering og naturliggjøring av håndkontrollen, mens Kinect lar deg bruke hele kroppen til å styre spillopplevelsen din. Litt som de opprinnelige Eyetoy-spillene altså, men mye mer avansert og raffinert.
Begge teknologiene har, etter min mening, absolutt livets rett – de bedrar begge til å gi en frisk og annerledes spillopplevelse. Når det gjelder hvilken av bevegelsessensorene du skal velge, anbefaler jeg å ta en kikk på spillista til Move og Kinect før du bestemmer deg.
Les også:Test: Playstation Move
Konklusjon
Helt revolusjonerende er Kinect ikke, ei heller feilfri. Men langsynthet og småtreig oppfattelse til tross, har Microsofts nye leketøy stort potensial som ny partyfavoritt. Og om ikke det er nok, kan alltids en karriere som treningsassistent være noe for den lille roboten.
Med Kinect leverer Microsoft en spillopplevelse som bør være tilgjengelig for de fleste, alt som trengs er å kunne bevege seg foran TV-en. Det er intuitivt og enkelt, og krever svært lite forkunnskaper om TV-spill.
Det kommer jo tross alt dager der man ikke orker å ta ut et helt kompani på egenhånd, men kanskje heller vil slippe unna med litt kameratslig synkronhopping for å samle mynter. Eller gi en virtuell fiende skikkelig grisebank med egne never, ikke bare X-knappen.
Om Kinect er det rette for deg avhenger av to forhold: Du trenger god plass, minimum to meter å gå på fra TV-en, og selvsagt, du bør tiltrekkes av spillene.
Anmeldelse av lanseringstitlene til Kinect kommer i en stor samletest over helgen.
