La det være sagt med en gang, jeg fikk aldri testet det første Killzone. Dermed blir det vanskelig for meg å sammenligne det vi fikk se av oppfølgeren med originalspillet. På en annen side gikk jeg til Games Convention-visningen av Killzone 2 med friske øyne og en nyformatert hjerne.

Det ble tidlig klart at krigen nå er flyttet til planeten der de skumle Helghast-soldatene oppholder seg. Spillet åpner med en menneskeinvasjon fra himmelen (se videovindu), gjennom et tykt lag av skyer. Assosiasjonene gikk til spill fra andre verdenskrig, med antiluftskyts og eksploderende flymaskiner. Den assosiasjonen forsvant det øyeblikket vår hovedperson satte føttene på den skitne bakken.

Skummelt

Planeten Helghan er nemlig proppfull av nifse fiender med høyteknologiske våpen. Selv om du lander midt i en by, er det lite som minner om siviliserte vesener her – blodtørsten og menneskehatet virker absolutt. Du spiller Seth, en skikkelig macho troppleder med mohikaner-sveis. Vårt inntrykk var at troppsjefsstillingen ikke krever mye annet enn skyteferdigheter, dine medsoldater passer nemlig godt på seg selv. Til gjengjeld er selve skytingen veldig solid laget, her virker det som om lite har blitt overlatt til tilfeldighetene.

– Skyting skal være morsomt, det er jo det du gjør hele tiden i Killzone 2. Kulene som fyres av påvirker ikke bare miljøet rundt deg. Vi har et system på fiendene som gjør at unike treffpunkt og hvilket kaliber som brukes registreres. Dermed vil du få unik respons fra fienden hver gang du skyter. Det oppnår vi ved å bruke en blanding av skriptede animasjoner og «motion capture», sier Steven Ter Heide, produsent på Killzone 2.

Allerede i åpningssekvensen blir det klart at Killzone 2 blir en intens opplevelse. Undertegnede testet spillet bare et par timer etter å ha kost seg med Call of Duty 4 på Games Convention, og spillene kan faktisk sammenlignes når det gjelder stressende omstendigheter. Killzone 2 er kanskje ikke like ekstremt, men det får så absolutt blodpumpa til å nå nye høyder. Ter Heide understreker hvor viktig det er at spilleren kan fordype seg i spillet:

– Ja, det er derfor vi blant annet vil ha en sømløs overgang fra mellomsekvenser til gameplay. Spilleren skal ikke rives ut av opplevelsen. Lyd er også viktig for oss. Denne bidrar til at spilleren suges inn i det som skjer. Derfor jobber vi veldig mye med lyden, og kommer blant annet med Dolby 7.1 surround.

Våpenbrødre

Utvikler Guerilla vil at spilleren skal tenke mer taktisk. Derfor forsøker man å gjøre brettene mindre lineære. Du kan blant annet bruke eksplosiver for å sprenge deg alternative ruter rundt fiendtlige posisjoner. Dermed dukker du opp på slemmingenes flanker, og det blir lett å plukke ned intetanende Helghast. Akkurat dette minnet meg faktisk en god del om Brothers in Arms-spillene, om så i en litt forenklet utgave.

Dessverre virket fienden passiv og lite orientert om hva som var rundt deg. Da vi spilte sekvenser om igjen ble det klart at Helghast likte å kjøre nøyaktig de samme trekkene hver bidige gang. Sterk skripting, med andre ord. Ter Heide bedyrer likevel at dine motstandere skal bli skarpe som kniver til den endelige utgivelsen.

– I Killzone: Liberation på PSP var fiendene mer klar over sine omgivelser enn i det originale Killzone. Dette har vi tatt enda lenger i Killzone 2. Her har vi flere fiender i mer avanserte miljøer, og vi har gjort gruppedynamikken hos fiendene bedre, sier Ter Heide.

Et annet element Guerilla har tatt med fra Liberation er kamper mot bosser. Vi fikk prøve oss på en slik kamp, og den var av det klassiske slaget. Bossen var uslåelig om du ikke fant hans svakeste punkt, som selvsagt var på ryggen. Om du fyrte av et par gode skudd i hodet på kjempen ble han likevel rystet, og måtte snu seg. Da kunne vi slå til, og sekunder senere var bossen historie.

– Vi vil gjerne skape en variert spillopplevelse. Derfor har vi med flere bosser, noe vi hadde i Liberation også, bekrefter Ter Heide.

Styggpent

Produsenten brukte også mye tid på å snakke om den fortreffelige grafikken i Killzone 2. Her får du full Havok-fysikk, avanserte animasjoner og gigantiske miljøer som er rendret i sanntid. Jeg ble imponert, for selv om brettet var svært mørkt var det også vakkert på en småpervers og skummel måte. Dessuten var det ikke antydninger til hakking når vi fyrte oss gjennom miljøer fulle av eksplosjoner, kamper og fallende vrakrester (ettersom du treffer objekter med dine prosjektiler). Brettene virker organiske og levende, selv når fokuset kun er å plaffe ned neste Helghast. Alle disse detaljene tar imidlertid enormt med plass.

– Spillet er veldig stort med utrolig mange detaljer. Bare førstebrettet er på 2 GB, derfor er vi veldig glade for å jobbe med PlayStation 3 og Blu-ray, sier Ter Heide.

Som den værfanatikeren jeg er, hoppet jeg nesten ut av stolen da vår nederlandske venn Ter Heide kunne fortelle at været ville bli dynamisk i Killzone 2. Dette er en effekt jeg gjerne ser i nærmest alle typer spill – mest fordi jeg elsker en skikkelig regnskur.

– Været er veldig viktig i Killzone 2, det får frem hvilken fiendtlig verden Helghast oppholder seg på og skaper en ubehagelig stemning for spilleren, avslutter Heide.

Vi gleder oss uansett til det ferdige produktet, dårlig vær eller ei. Kjemping på Helghan kan bli en spennende og minneverdig opplevelse. Killzone 2 kommer eksklusivt til PlayStation 3 en gang i 2008.