Mandag kunne Kickstarter fortelle at de offisielt åpner for at kreative sjeler i Skandinavia og Irland kan opprette Kickstarter-prosjekt. Det betyr altså at norske spillutviklere nå lettere kan opprette prosjekter for å få sanket inn donasjoner fra vellvillige forbrukere enn tidligere.
Norske utviklere har tidligere omgått systemet
Frem til nå har norske selskap og personer tydd til en løsning der man går via det amerikanske eller britiske skattesystemet for å så å få pengene overført til Norge. Nå kan man gjøre alt innenfor det norske systemet.
Dette betyr blant annet at finansieringsmålene og summene oppgis i norske kroner fremfor amerikansk eller britisk valuta, og at de innsankede midlene må gjennom det norske skattesystemet. Allerede nå kan skapere begynne å pusle med prosjektene sine, men de kan ikke publiseres før 21. oktober.
Det er for øvrig ikke snakk om en helt egen isolert Kickstarter-side for Norge. Prosjektene lempes inn med prosjekter fra resten av verdenen, og alle som ønsker kan donere penger til prosjekter på tvers av nasjonale grenser. Du må være 18 år, ha fast bostedsadresse i Norge for å starte et prosjekt. I tillegg må du selvfølgelig kunne oppgi en bankkonto og slike personlige detaljer.
Her til lands har vi allerede sett flere spillprosjekter få finansmidler via tjenesten. Ikke minst greide Red Thread Games å sanke inn nesten 10 millioner kroner via tjenesten, og planlegger å gjenta finansieringsmetoden med sitt neste prosjekt, Draugen. Hamar-baserte Krillbite Studio greide også å få sanket inn om lag 1,5 millioner kroner til Among the Sleep i fjor, og Snowcastle Games fikk 1,1 millioner til Earthlock: Festival of Magic i vår.
– Det er prinsippet om avtalefrihet som gjelder
Slik det alltid har vært fraskriver Kickstarter seg alt ansvar når det kommer til levering av både produktet og de såkalte «backer rewards»-gjenstandene som man får for å donere penger, og krever at prosjektskaperne står ansvarlige. Kickstarter inntar dermed en mellommannsrolle.
Ifølge direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, vil ikke den norske lanseringen i utgangspunktet føre til stoe endringer for de som ønsker å backe prosjekter.
– Når de lanserer i Norge må de følge det norske regelverket. Poenget er bare at det må være transparent og komme så tydelig frem for brukerne som mulig hva det hele går ut på. Så lenge de vet hva de går inn i er det prinsippet om avtalefrihet som gjelder, forteller Waterhouse til Gamer.no.
Som med alle andre transaksjoner mellom norske aktører er det norske regler som gjelder. Det betyr at prosjektholderne plikter seg å oppfylle avtalevilkårene og levere produktet. Om avtalen ikke overholdes, står man som vanlig fritt til å ta prosjektskaperne til retten.
– Det gjenstår å se om de gjør noen større nasjonale forskjeller etter hvert som konkurransen i markedet gjør at lokale særegenheter eller adferd oppstår hos backerne eller prosjektene. Det vil kunne føre til forskjeller.
Spent på hvordan det påvirker konkurrentene
Selv om Kickstarter utvilsomt er den mest omtalte tjenesten finnes det flust av konkurrenter og lignende tjenester. I spillverdenen har særlig tjenesten IndieGoGo etablert seg, for eksempel. Mer lokalt har vi de norske tjenestene Bidra.no (tidligere Fønd) og NewJelly.com. Førstnevnte har fokus på det norske markedet, mens sistnevnte henvender seg til hele verdenen. NewJelly.com skiller seg for øvrig også fra konkurrentene ved å følge opp prosjektørene, åpne for muligheten til å gi avkastning til de som kjøper andeler i enkelte prosjekter, og hjelpe de med markedsføring.
Waterhouse påpeker at det blir spennende å se hvordan Kickstarters norske satsing påvirker blant annet disse selskapene.
– Dersom Kickstarter lanserer med full tyngde vil det antageligvis bidra til økt oppmerksomhet rundt den typen finansiering. Det vil gavne hele markedet. Samtidig blir det en kjempeutfordring for de norske aktørene at storebror kommer løpende med hele maskineriet sitt, forteller han.
Vi har tidligere satt lyset på hva folkefinansiering og Early Access betyr for spill.
En av våre skribenter mener det er det beste som har skjedd spillbransen »
En annen stiller seg mer skeptisk til å betale for uferdige spill »
