Telenorligaen / Hearthstone

Det begynner etter hvert å bli mange spill som får være med på moroa når Gamer.no og Telenor røsker tak i den norske e-sportscenen, men det definitivt yngste innslaget på listen er Hearthstone: Heroes of Warcraft. Blizzards ultrapopulære kortspill feiret faktisk sin aller første bursdag så sent som denne uken.

Mye har skjedd på et år, og når utviklerne ikke annonserer nye utvidelsespakker i hytt og gevær, er våre turneringsansvarlige i full gang med vårsesongen av årets ligaspill. Nå har vi kommet halvveis i sesongen, og i den anledning tok vi en nærmere prat med en av våre faste Hearthstone-kommentatorer for å ta tempen på fortid, nåtid og fremtid.

Voksende potensiale

– Jeg fikk faktisk aldri med meg Blizzards første annonsering av Hearthstone, men det tok likevel ikke lang tid før spillet ble viden kjent, både innenfor vennekretsen, men også ute i den store verden, forteller Vinjar Moen.

Sammen med medkommentator Mathias Brennhaugen Eike trikser Moen vanligvis med dyptgående spilluttrykk og intrikat lingo hver eneste helg, men idet jeg får ham på tomannshånd går praten over i et mer normalt lende. Den sedvanlige farten han bruker på å formulere seg kan jeg likevel kjenne igjen, for det tar ikke lang tid før han fortsetter:

– Det jeg kanskje husker aller best er hvordan ulike League of Legends-strømmere begynte å spille Hearthstone mellom kampene sine på Twitch, og selv om jeg personlig aldri hadde vært fan av slikt som Magic: The Gathering, bestemte jeg meg raskt for å gi spillet en sjanse – en betanøkkel senere, og jeg var hekta.

– Tenkte du noensinne at spillet hadde potensiale til å bli en e-sport?

– Ikke på det tidspunktet, nei. I begynnelsen var Hearthstone først og fremst et spill som var enkelt å lære, med raske omganger, slik at man kunne spille det i pauser mellom alt mulig annet. Det viste seg imidlertid at veldig mange begynte å satse på en proffkarriere som Hearthstone-spiller, og det var antagelig på det tidspunktet at det gikk opp for meg at dette kanskje kunne bli noe stort. Det hjalp selvfølgelig også at utrolig mange engasjerte seg for spillet, både på amatør-, proff-, og til og med tilskuernivå, forteller Moen.

Også redaksjonen i Gamer.no meldte oss på i Hearthstone-bølingen, en bøling med ravende engasjerte spillere som plutselig hadde fått opp øynene for noe så søkt som et samlekortspill basert på Blizzards velkjente Warcraft-univers. Men det fungerte, det engasjerte, og allerede før spillets offisielle lansering var det tydelig at Hearthstone var i ferd med å bli noe stort.

Flaks eller ferdigheter?

I dag er det godt over 25 millioner som har lastet ned spillet, og Moen forklarer at det ikke er tilfeldigheter som avgjør hvem av disse som er best, spesielt ikke når det ofte er de samme spillerne som vinner flere turneringer på rad:

– Klart, det hender jo at en spiller vinner på noe som oppleves som ren flaks, men samtidig har dette blitt en del av utfordringen – man må stadig tilpasse seg etter hva man trekker, og det å ha bare et par planer for hånden er rett og slett ikke godt nok. Du må finne på nye løsninger underveis i spillet, regne deg fram til hva som har størst sjanse for å lykkes, og så videre.

– Samtidig er det vanskelig å unngå ekstreme og uforutsette situasjoner fra tid til annen, som for eksempel da turneringsdeltageren «KitKatz» fikk tre Kel'Thuzad-er på rad i løpet av kun få omganger.

Hendelsen han refererer til er et spesielt stygt eksempel på hvordan tilfeldigheter kan påvirke spillets gang. I en turnering ligger den kanadiske spilleren, Andrew «KitKatz» Deschanel, i utgangspunktet ganske likt med sin motstander. Så overvinner han en odds på 0.00044 prosent i løpet av noen runder ved å få det samme kortet tre ganger på rad, og vinner de påfølgende omgangene.

I ettertid har mange brukt dette som eksempel på at Hearthstone aldri kan tas hundre prosent på alvor som en e-sport. Moen mener likevel formatet som benyttes i turneringer er godt nok til å skille de beste spillerne fra røkla:

– Det er veldig vanlig at man spiller flere kamper mellom spillerne, med best av alt fra tre til syv omganger, og med så mange påfølgende oppgjør jevner det seg som regel alltid ut. Det er jo tross alt ikke tilfeldig at det er de samme spillerne som troner i toppen av internasjonale turneringer hver gang, runder han av resonnementet sitt.

Telenorligaen og fremtiden

Det samme gjelder jo også for det norske miljøet, hvor enkeltspillere går igjen ganske så ofte. Når Telenorligaen nå bikker fire runder har vi for eksempel ringreven «GLKjeks» øverst på tabellen, tett etterfulgt av den kanskje like kjente BX3-spilleren «EpicSaxGuy» og «GLNoticimus».

Moen er ikke overrasket:

– At «Kjeks» skulle gjøre det bra regnet de fleste med; han har gjort det veldig stort i turneringer tidligere. Samtidig synes jeg aldri man skal ta noe for gitt, og det er veldig viktig å huske at det er svært jevnt i toppen. «Noticimus» ligger bare én seier bak lagkameraten sin, og han har i tillegg spilt en runde mindre enn de andre, forklarer han.

– Det kan være mange grunner til at akkurat disse stikker seg ut, men jeg pleier å si at man enten vinner fordi man spiller med kort som gjør seg godt mot det som er populært om dagen, eller fordi man rett og slett er ekstremt dyktig med kortutvalget sitt. I Telenorligaen har vi sett litt av begge deler, med en del «standardkort», mens andre prøver seg på noe litt mer uortodoks.

– Min personlige favoritt blant de uortodokse kortstokkene er kanskje piratstokken «Kjeks» bruker av og til. Det er et utrolig unikt dekk som jeg ikke har sett helt likt noen andre steder, og det er nok ikke tilfeldig at han er i toppen nå, forteller Moen kort.

Når jeg spør om Moen har et spesielt øyeblikk som han husker fra sesongen så langt, må han tenke seg nøye om, før han kommer fram til at det meste har vært svært jevnt, både underholdningsmessig, men også hva ferdigheter angår. De store overraskelsene og skandalene har uteblitt fram til nå, men han ser likevel fram til hva resten av sesongen kan bringe.

– Siden vi uansett ser mot fremtiden, ser du for deg at noen av spillerne fra Telenorligaen også kan gjøre det godt internasjonalt?

– Å, ja, jeg er overbevist om at mange av de norske spillerne har det som trengs for å klare seg i utlandet. Det å lage seg en kortstokk av typen som proffene bruker kan hvem som helst gjøre, men det som skiller de gode fra de middelmådige er hvor mye de spiller og hvor godt de kjenner til forskjellige kombinasjoner og spillestiler. Det er også viktig å få erfaring med ordentlige Hearthstone-kamper.

– Her spiller Telenorligaen en essensiell rolle, først og fremst fordi spillerne får mulighet til å møte hverandre ukentlig, og det i en setting som er ganske så alvorlig. Det er ikke bare treningskamper, det er dueller hvor det er best av sju som gjelder, og livsviktige poeng står alltid på spill. Spillerne får rundene kommentert og må forske på hva motstanderne driver med for å holde seg oppdatert – øving av denne typen får man rett og slett ingen andre steder, avslutter Moen selvsikkert.

Se opptak av de TV-sendte Hearthstone-kampene i Telenorligaen så langt »

I helgen er det ny runde i Hearthstone-delen av Telenorligaen, og her er kampene som spilles i toppdivisjonen: