OSLO (Gamer.no): En retrobølge har skylt over spill de siste årene. Det handler om nostalgi og grafiske uttrykk, et nikk til fortiden samtidig som man ser fremover. En rekke indieutviklere har omfavnet de grafiske uttrykkene de vokste opp med på 80-tallet og skaper moderne spill med de samme rammene. Kontoransatte gjenskaper pikselhelter med post-it-lapper på vinduene sine. Piksler har blitt trendy.
De musikalske uttrykkene i moderne indiespill har også røtter i fortiden. Chipmusikk har vært en smal, men vital, musikksjanger de siste ti årene. Programmer som LSDJ til Game Boy har skapt stramme rammebetingelser for å skape musikk med et unikt og nostalgisk lydbilde som får en til å tenke tilbake på barndommens spillmusikk.
En chipmusiker som for alvor slo gjennom med lydsporet til indiehiten Super Hexagon, er Chipzel (Niamh Houston). Hun er fra Nord-Irland, er 22 år gammel, og har holdt på med chipmusikk siden hun var 16. Nylig besøkte hun Norge for første gang for å spille musikk på lanseringsfesten til det norske spillet Trolls vs Vikings. Jeg møtte henne i lokalet til Megapop Games, som var i full gang med opplading til festen senere på kvelden. Chipzel forsikret meg om at alt var klart for konsert.
– Vanligvis har jeg bare med meg to Game Boy-maskiner og et par kassetter med LSDJ som er programmet jeg bruker når jeg skal spille konsert. Da trenger jeg bare en mikser så det fungerer omtrent som et DJ-sett når jeg spiller, forteller Chipzel.
LSDJ har mye av æren for at chipmusikk har blitt en stor bevegelse de siste ti årene. Det er et hjemmelaget tracker-program for Game Boy der man kan lage musikk i fire kanaler. Det er hovedsaklig 8-bits instrumenter, men man kan også laste inn samplinger og legge inn sine egne kits eller stemmesamplinger. Chipzel begynte å lage musikk med LSDJ for seks år siden.
– Jeg var seksten år og hørte Sabrepulse, som er en chipmusiker. Han skapte på en måte chipbreak-sjangeren ved å lage mye dance-musikk i chipform og var ganske kjent for musikken sin. Jeg ble med i 8Bit Collective som var et community for chipmusikere fra hele verden. Det var for det meste en hobby til å begynne med. Jeg skjønte greia ganske fort, og det var ganske gøy. I starten ante jeg ikke hva jeg gjorde, men etter jeg hadde gått gjennom et par tutorials og skjønte hva jeg hadde holdt på med falt alt på plass og jeg lagde nye sanger daglig, smiler hun.
Til tross for at Chipzel spilte klassisk fiolin i flere år følte hun seg mer hjemme med chipmusikken.
– Jeg spilte fiolin fra jeg var åtte til jeg var fjorten, men det ble liksom aldri noe ordentlig ut av det. Jeg synes det er gøy å være en del av et orkester og følelsen når alle spiller sammen og man lager musikk sammen, men det føltes alltid begrensende å bare spille ett instrument. Jeg hadde lyst til å lage mine egne låter. I tillegg er jeg ganske sta og liker ikke å bli fortalt hva jeg skal gjøre, ler hun.
Noe som slår meg når jeg snakker med Chipzel er hvor ung hun er. Jeg er gammel nok til å være faren hennes, og for meg er den åpenbare appellen med chipmusikk at den minner meg om spillene jeg spilte i barndommen. Den har en rå og ren kraft som vekker nostalgiske minner i meg. Men hvor kommer appellen fra hos Chipzel og andre ungdommer som ikke vokste opp med dette musikalske uttrykket?
– Om du tenker på tenåringer tror jeg det er fordi det er en nisjesjanger, en snål variant av dansemusikk. Men også fordi det passer inn med kawaii-kulturen, altså japansk kultur som enkelte ungdommer liker. For meg er det fordi jeg vokste opp med Super Nintendo og brukte å sitte og bare høre på musikken i spillene og elsket grafikken. Etter hvert fikk jeg Game Boy Color og Pokémon og andre spill og brukte å sitte med hodetelefoner på og nyte musikken uten at jeg spilte. Chipmusikk er i tillegg en veldig rå og ubehandlet form for musikk. Rå og skittent på en måte, så det er en slags appell i det og, forteller Chipzel.
Fra å være en liten nisjegreie for noen få for ti år siden har antallet chipmusikere økt kraftig de siste årene. Samholdet er fortsatt sterkt, selv om scenen har endret seg siden Chipzel begynte å lage musikk.
– Scenen har utviklet seg i flere retninger. Det er purister som kun spiller på original hardware og så har du de som videreutvikler maskinvaren og bruker de mer som instrumenter og synthesizere. Scenen har fortsatt det samme samholdet men det er såpass mange som lager ulike typer musikk nå i forhold til hvem som holdt på for ti år siden, mener Chipzel.
En av de største utfordringene med å bruke LSDJ er at lydrepertoaret blir veldig begrenset, og mye chipmusikk høres derfor ganske likt ut. Chipzel har likevel klart å skape sin egen identitet i musikken, og hun mener begrensingene i maskinvaren hjelper henne til å bli flinkere.
– Det tvinger meg til å bli bedre. En stund fokuserte jeg veldig på å få Game Boyen til å ikke høres ut som en Game Boy, altså lage musikk på den som hørtes mer ut som vanlig dansemusikk enn Game Boy-musikk. Det var en idé jeg hadde i bakhodet da jeg lagde Super Hexagon-soundtracket, for eksempel. I det siste har jeg hatt mer fokus på å ha oppløftende melodier. Litt mer trance møter tekno, på en måte. Begrensingene tvinger deg til å fokusere på å bli bedre. Akkurat nå eksperimenterer jeg mye med å bruke LSDJ kombinert med Logic (musikkproduksjonsprogram, journ.anm.), forklarer Chipzel.
– Den eneste måten å skaffe seg en egen identitet er å putte all personligheten din inn i sangene du lager. Det har alltid vært viktig for meg. Sangene jeg har laget har alltid forsøkt å treffe en slags emosjonell topp. Jeg jobber med melodier lenge og tweaker de igjen og igjen helt til de treffer i hjerterota på en måte.
Og når vi først er inne på personlig vrir jeg samtalen over fra det tekniske og litt mer inn på skapelsesprosessen. For eksempel sangtitlene. På debutplata til Chipzel – Disconnected – er låttitlene personlige og intime, de hinter om et kjærlighetsforhold til et annet menneske. Mens på hennes nyeste plate – Spectra – er titlene mer vitenskapelige med et sci-fi-preg.
– Ja, det er for det meste titler som har relevans for meg og livet mitt, svarer hun forsiktig. Observasjonen ser ut til å ha overrasket henne litt.
– På den første plata mi, Disconnected, var jeg 17 år gammel og låtene og titlene er på en måte om et forhold, hvordan alt er bra og nydelig i starten og så når man kommer halvveis begynner forholdet å falle sammen. For Spectra sin del var det andre ting som interesserte meg i livet mitt. Jeg laget platen i en periode der jeg var fascinert av vitenskap og verdensrommet og slikt. Det er sanger om menneskehetens historie og slikt, for jeg spilte mye Civilization V mens jeg lagde plata, ler hun.
Det er vanskelig å snakke om musikken til Chipzel uten å ta for seg lydsporet til Super Hexagon. Terry Cavanaghs utfordrende mobilspill gjorde henne til chipmusikkstjerne over natten
– Jeg gikk fra 400 følgere på Facebook til 4000 på noen måneder og jeg får fortsatt epost fra folk som akkurat har oppdaget Super Hexagon og musikken min. Mottagelsen er ganske overveldende. Terry Cavanagh hadde ingen anelse om at spillet ville bli så stort og jeg husker han sendte meg en melding på lanseringsdagen og sa at jeg måtte gjøre klart soundtracket for salg så fort som mulig for spillet ville få mange flere anmeldelser enn han hadde trodd og kanskje ta helt av. Så jeg satte sammen de tre sangene til en EP i hui og hast og la ut albumet på Bandcamp samme dag, forklarer Chipzel.
Super Hexagon har bare tre låter, men alle kan starte ulike steder i låtene. Idet jeg begynner å spørre henne om hun komponerte disse på en annen måte enn vanlig for å tilpasse de spillet avbryter hun meg.
– Jeg må nok skuffe deg, jeg lagde de tre sangene før det var snakk om å bruke dem i spillet. Terry lagde først Hexagon som var et gratis Flash-spill og hørte mye på låten min Courtesy mens han lagde det spillet, og spurte meg om han kunne bruke låten i spillet. Når han så lagde Super Hexagon spurte han om å få bruke to låter til. Det var på en måte Terry som lagde spillet rundt musikken han hørte på når han utviklet det, så jeg kan ikke ta æren for å ha laget musikk som passet til spillet, dessverre, ler Chipzel.
Er du i det musikalske hjørnet i dag? Hør på uforglemmelig spillmusikk fra Segas mest populære konsoll eller musikalske høydepunkt fra Castlevania-serien.
