Det som opprinnelig var ment for PC og Macintosh ble til slutt en eksklusiv Xbox-tittel, noe som førte til at flere potensielle "pang-pang"-entusiaster sto på andre siden og glante inn på dem som hadde råd til å skaffe seg en Xbox i konsollets tidligere dager. Men nå, to år etter den opprinnelige lanseringen har selskapet Gearbox endelig blitt ferdig med den hellige PC-utgaven av Bungies Halo. Og som kjent: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.
Bemerk: Da PC-lanseringen av Halo åpner spillet for et helt nytt marked og potensielle brukere, tar vi sikte på å introdusere nye spillere i denne omtalen.
Mystikk i verdensrommet
Halo kaster deg inn i en Starship Troopers-lignende verden hvor slemme romvesener kalt Covenant-er truer menneskeheten. Og befolkningen på moder jord har grepet fatt i våpnene, klar til å forsvare vår jordiske kultur basert på Elvis, osteburgere og cowboy-presidenter. Du trer inn i rollen som elitesoldaten Master Chief, utstyrt med en særdeles kraftig og funksjonell rustning. Denne rustningen har også en slags innebygd kunstig intelligens som hele tiden forteller deg hva du bør gjøre, i tillegg til annen mer uavhengig, men likevel verdifull informasjon. Spillet sparker fra ved å plassere deg på et romskip på vei ut i det store intet.
The Pillar of Autumn, som den massive farkosten heter, er i full gang med å jage de slemme romvesenene vekk fra jordisk område da de støter på et merkelig ring-formet himmellegeme døpt etter spilltittelen Halo. I det The Pillar of Autumn blir overkjørt av romvesener, flykter du fra det brennende skipet sammen med en rekke andre iherdige soldater. Sekunder senere kolliderer dere med Halo, og som den eneste overlevende i din redningskapsel må du i første omgang alene kjempe deg gjennom romvesener og vakker natur. Og underveis støter du på andre overlevende samtidig som du avdekker sannheten rundt den merkelige Halo og de som en gang bodde der.
Halo er i bunn og grunn et renspikket skytespill, hvor du pløyer deg gjennom et tilsynelatende uendelig antall fiender. Historien fortelles på en spennende og engasjerende måte, med imponerende mellomsekvenser og skriptede begivenheter på høyde med spill slik som Half-Life. Verdenen puster og lever sitt eget liv, og det hele føles svært dynamisk og surrealistisk virkelighetsnært selv om spillet er delt opp i baner og brett som er relativt linære.
