KÖLN (Gamer.no): Få spillserier har like store forventninger knyttet til seg som Halo-spillene. Siden 2001 har de for mange vært gullstandarden for hvordan skytespill skal fungere og føles på konsoll. 343 Industries står nå foran en tøff oppgave. Halo 5: Guardians er deres første Halo-spill til Xbox One som ikke er en nyversjon.
Foreløpig ser det ut som om Master Chiefs neste eventyr er i gode hender. I januar gjennomførte utvikleren for eksempel en betatest av spillets flerspillerdel som fikk generelt gode skussmål. På årets Gamescom-messe var det derimot énspillerdelen som stod i fokus. Det nye skuddet på Halo-stammen er sine forgjengere lik, men det gjør kanskje ikke så mye?
Todelt historie
Josh Holmes, utøvende produsent for Halo 5, legger ivrig ut om spillets historiemodus og lover en «omfattende» og «episk» historie som foregår på tvers av hele Halo-universet. Nye fiender skal bekjempes, kjente og ukjente rollefigurer dukker opp, og spillerne skal tas med på en reise innom både jorda og hjemplanetene til Covenant-imperiet og Forerunner-rasen.
Historien fortelles fra perspektivet til to firemannslag av ulike typer SPARTAN-soldater. På den ene siden har vi Blue Team, bestående av selveste Master Chief og tre andre SPARTAN II-soldater. Disse har dukket opp i Halo-bøkene og -tegneseriene, men har aldri vært en del av et Halo-spill. De er et høyst sammensveiset lag som har trent sammen siden barndommen, en tropp elitesoldater uten frykt.
Når Blue Team tilsynelatende deserterer fra UNSC, blir Fireteam Osiris deployert. Osiris ledes av Jameson Locke, først sett i Halo: Nightfall-serien, en ekspert på å finne og hente inn rømlinger og bortkomne mennesker. Deres oppdrag er å undersøke hva som skjedde med Blue Team og hvilken tilknytning Master Chief har til verdensendende hendelser som truer galaksen.
Du står ikke alene
Noe av det mest sentrale i spillets historiemodus er samarbeidet innad i de to lagene. Dette blir åpenbart gjennom demonstrasjonen vi får på Gamescom, et ørlite utsnitt av spillets andre oppdrag, «Blue Team».
Master Chief og resten av laget skal undersøke en forskningsstasjon hvis hemmeligheter står i fare for å falle i fiendtlige hender. Før oppdraget setter i gang ruller en filmsekvens over TV-skjermen foran oss. Den ser umåtelig lekker ut, og viser på ypperlig vis hvor sammensveiset laget faktisk er.
En oppdatert utgave av Halo-temaet ljomer ut av høyttalerne mens Master Chief og lagkameratene hans seiler gjennom verdensrommet mot den ventende forskningsstasjonen. Der ligger Covenant-imperiets soldater på lur, men det stopper ikke Blue Team så lett. Uten å si et eneste ord til hverandre lander de med stødige bein i et av stasjonens lasterom, og slenger romvesnene ut av en åpen luftsluse.
Enspillerdelen har blitt bygget for samarbeidsspilling fra bunnen av, noe som blant annet reflekteres i størrelsen på områdene du beveger deg gjennom. Det finnes flere ruter frem mot målet ditt og du kan enkelt gjennomføre forskjellige typer flankemanøvre for å overvinne motstanderne dine. Et kontekstavhengig knappetrykk gir ordre til de datastyrte lagkameratene dine, men du kan også få med deg tre venner på moro over internett.
Med alt fokuset på samarbeid synes jeg det er leit at de har fjernet lokal flerspiller på delt skjerm. Det er liksom ikke like moro å spille sammen over nett som i samme rom.
Er seg selv likt
Alt vi blir vist er umiskjennelig Halo. Forskningsstasjonen består vekselsvis av korridorer og store rom, «Grunts» slenger ut småvittige kommentarer, og enorme «Brutes» bjeffer kommandoer til sine undersåtter. Uten å ha holdt spillet i hendene selv er det ikke mye å si om skytefølelse, men det audiovisuelle er definitivt på plass. Skuddene smeller høyt i ørene og nærkampangrep virker tilfredsstillende harde.
I praksis ser det nye samarbeidssystemet ut til å fungere ganske godt. Hvordan du bruker laget ditt er fullstendig opp til deg, og om du ikke føler for å gi dem noen ordre virker det som de er smarte nok til å ta seg av seg selv. Om du derimot velger å være en litt mer aktiv kommandør er det mye de kan gjøre for deg.
Blue Team kommer fram til et enormt lagerrom med ventende Covenant-soldater. Her velger Master Chief å klatre opp i høyden mens han sender resten av laget framover på gulvet. Med en skarpskytterrifle i hendene kan han dekke sine lagkamerater ovenfra mens de rykker framover og tar seg av de gjenværende soldatene. Alternativt kunne man ha valgt et direkte overfallsangrep langs gulvet og brukt containerne som dekning mot fiendtlig ild. De taktiske mulighetene vil være mange, og 343 lover at oppdragsområdene vil bli enda større utover i spillet.
Konklusjon
Demonstrasjonen vi fikk varte ikke spesielt lenge, men var ganske imponerende likevel. Halo er seg selv likt, men den nye samarbeidsmekanikken åpner for mange taktisk utfordrende situasjoner spillerne kan bryne seg på. Spesielt på de høyeste vanskelighetsgradene tror jeg gode taktiske valg er et absolutt «must».
Spillet ser også umåtelig lekkert ut, med den sterke bildeskarpheten man forventer fra et nytt Halo-spill. Det audiovisuelle er definitivt på plass. Lys reflekteres i blanke overflater, omgivelsene dine eksploderer på tilfredsstillende vis, og skuddene gir fra seg herlige små drønn når avtrekkeren klemmes inn.
Kampanjemodusen skal visstnok være dobbelt så lang som den i Halo 4, så her kan det bli mye innhold for penga. Den robuste flerspillerdelen gjør dette til en totalpakke som forhåpentligvis vil tilfredsstille selv den mest kresne Halo-fan.
Halo 5: Guardians lanseres 27. oktober, 2015 til Xbox One. Mens du venter på det kan du jo ta et par runder med Halo: The Master Chief Collection, som vår anmelder var meget begeistret for.
