Se også videoanmeldelsen av Guitar Hero: World Tour.
Rytmespillrevolusjonen som har gått verden over de siste årene tok for alvor av da det første Guitar Hero-spillet ble sluppet. Her fikk du en spesialtilpasset kontroller i form av en gitar, og hele spillet gikk ut på å trykke ned «strum»-knappen samtidig som man holdt inne en knapp som representerte strengen man skulle spille. Spillformen var like enkel som den var genial, og med et glimrende utvalg av musikk og en mestringsfølelse få andre spill klarte å komme i nærheten av, ble det salgssuksess og kritikerbelønning over hele linja.
Flere ville ha en del av kaka, og etter et brudd mellom utgiveren og utvikleren av de to første Guitar Hero-spillene, bestemte utvikleren (Harmonix) seg for å gi ut Rock Band sammen med MTV. Rock Band tok rytmespillene videre ved å la hele band spille sammen digitalt.
Ekspandér eller dø
Et spill i Guitar Hero-serien er fortsatt et Guitar Hero-spill, selv om Guitar Hero nå også har utvidet reportoaret sitt fra å bare klimpre på en forenklet digital gitar til å også involvere trommer, bassgitar og sang. Basisfunksjonaliteten er den samme for alle grenene, med unntak av sangdelen som låner formen sin fra karaokeuniverset og Singstar-spillene. Det er fortsatt fem fargede knapper som står i fokus på alle tre instrumentene, men både bass og trommesegmentet har fått en sjette variant. For trommespilleren er dette basstromma som aktiveres med en pedal på gulvet, mens basspilleren har en egen note som spilles uten at noen av knappen er inntrykt i det man «strummer».
Spillet vil øyeblikkelig være kjent for alle som har spilt noen av de tidligere spillene i serien eller et av Rock Band-spillene, og det tar ikke mange sekundene før du innser at dette er mer av den samme, gamle moroa. De nye instrumentene fungerer godt i kombinasjon med spillformen vi kjenner fra før, og selv om trommesettet vi fikk til test hadde en kjent feil fra den amerikanske utgivelsen, var det morsomt å kaste seg ut i nye retninger med både trommer og sang. Trommene kjenner hvor hardt du slår dem, noe som gjør at spillet inneholder egne trommenoter som skal slås hardere enn de andre. Dette gjør trommemodusen enda bredere enn den var i Rock Band, og er en ekstra utfordring for de av oss som ble født uten rytme. Folk som faktisk spiller trommer til vanlig vil nok sette ekstra pris på denne egenskapen.
Full tank
Sangutvalget er av samme gode kvalitet som har vært kjennemerket til de tidligere Guitar Hero-spillene. Sangene er jevnt over sterke gitarsanger med god gjenkjennelighet og innlevelsespotensiale. Utfordringen denne gangen er å finne sanger som har kvaliteter for alle de involverte i bandet, uavhengig av om vedkommende spiller gitar, trommer eller synger for full hals. Resultatet her er ganske varierende, der flere av sangene mangler potensiale for enkelte i bandet. Dette er ikke nødvendigvis et stort problem, men gjør at man fort ender opp med et par småkjedelige transportetapper mellom de bedre opplevelsene.
Flyten i spillet er endret fra tidligere spill i serien, der man nå har muligheten til å velge sett av forskjellig type og lengde. Hvert sett har mellom to og fem sanger, og avsluttes fortsatt med et ekstranummer til slutt dersom du har hatt en god dag på jobben. De kjedelige sjefskampene fra Guitar Hero III har blitt satt på en båt og forlatt midt ute på atlanterhavet, og består nå av noe som ligner på «Face-off»-modusen som er kjent fra flerspillerdelen til serien. Endringen gjør at spillet flyter bedre enn Guitar Hero III gjennom den lange settlisten, og igjen er det mer ren spillestyrke som drar deg gjennom spillet, i stedet for å måtte spekulere i – og ha flaks med - ulike kraftoppgraderinger i sjefskampen. Den nye formen føles som en langt mer naturlig del av Guitar Hero-universet.
Lysere tider
Gitarsporene har fått en ny notetype som er koblet med berøringsfeltet nederst på gitarhalsen. Dette er ment som et slags solofelt hvor du kan spille gitarsoloer på en enklere måte, og gjør at du kan spille nye sekvenser i sangen som er bundet sammen med en lilla linje uten å måtte bruke strummeren på selve gitaren. Dette er uvant i starten for de som har spilt mange timer i de tidligere spillene, men er en underholdende detalj som overhodet ikke virker malplassert. Ettersom feltet reagerer på berøring, kan man også bevege fingrene opp og ned for å få til en vibratoeffekt på strengene. Snedig.
Instrumentene som leveres med spillet er overraskende solide; i tillegg til et glimrende trommesett har gitarene et langt høyere kvalitetspreg enn tidligere. Dette er snadder for alle som er glad i uvanlige kontrollere. Trommesettet har egne cymbaler plassert høyere oppe enn de tre andre trommene, i motsetning til i Rock Band som bare har fire vanlige trommer. Gitarene er identiske, slik at det er samme hvilken av dem man bruker til å spille basslinja og hovedriffene. Her kan du fint også bruke den gamle gitaren din fra de tidligere Guitar Hero-spillene, men du vil i tilfelle ikke få muligheten til å benytte deg av de nye funksjonene i spillet som bruker touchpaddene nederst på gitarhalsen.
Ensom i kveld
Spillet fungerer godt i enspillermodus, og du kan selv velge hvilken av de forskjellige grenene i spillet du ønsker å fokusere på. Bassbiten er lettere enn gitarspillingen du er vant med fra tidligere, og både bass- og trommesekvensene lider litt av at de er monotone og repeterende på grunn av funksjonen som bakgrunnsrytmer. En trommeslager har ikke mye dødtid gjennom en sang, så det er bare til å legge seg i hardtrening og høydehus for å forberede seg på rytmerocking i vintermørket.
Flerspillermodusen er der spillet virkelig skinner gjennom som en utrolig morsom opplevelse. Fire personer som samles i en stue og kaster seg ut i en sang som om de hadde spilt for 20 000 i Spektrum er en spesiell opplevelse. Dette er en øyeblikkelig klassiker for kveldene (pass på naboene) i sofaen og på gulvet sammen med kameratgjengen, og ettersom du kan velge vanskelighetsgrad individuelt for alle som er med, er det ikke noe problem for nybegynnere å kaste seg med på notene.
Litt av en gjeng
Ettersom spillerne nå styrer hele bandet selv, både basslinje, trommer, sang og gitarriffene, føles spillet mer levende og styrt av innsatsen du gjør enn tidligere. Du merker fort at dersom trommeslageren deres ikke henger med på notene, så faller hele sangen gjennom og blir platt og kjedelig. Denne følelsen er mye tydeligere enn i de tidligere spillene, og gjør det hele til en fortreffelig opplevelse.
Guitar Hero World Tour kommer også med en egen modus hvor du kan lage dine egne sanger. Her kan du sjonglere med notesporene selv og legge på effekter og basslinjer etter eget ønske, eller du kan sette deg ned med gitaren og legge ned riffene dine direkte. Resultatet kan du dele med alle andre spillere på nett via en egen nettjeneste utviklet spesielt for spillet. De av oss som ikke er spesielt godt tilgodesett med musikalsk kreativitet kan også nyte godt av denne tjenesten, som øyeblikkelig utvider musikksamlingen med hauger av sanger. Det kommer til å bli spennende å følge med hvor mye andre spillere får til med motoren som ligger i bakgrunnen her, så her gjelder det bare å ta tiden til hjelp.
Konklusjon
Guitar Hero World Tour er et glimrende rytmespill med godt sangutvalg og instrumenter som setter en ny standard for hvordan ting bør gjøres. Prisen for en full instrumentpakke kan virke avskrekkende på noen, men ettersom du kan bruke instrumentene i Rock Band også (sjekk med konsollprodusenten om du kan bruke Rock Band-instrumentene dine) er det en investering du garantert vil få bruk for i flere fremtidige spill. Musikkutvalget er litt mer variert enn tidligere, og selv om man har noen svake sanger gjemt inne i settlisten, fungerer det i det store og det hele godt. Dette er et must i samlingen for alle som er glad i rytmespill – og et flott startsted for de som er nysgjerrige på sjangeren.
Guitar Hero World Tour kommer i salg 21. november, for Xbox 360, Playstation 3, Playstation 2 og Wii. Vi har kun fått mulighet til å teste Xbox 360-versjonen.
