Joystick
Commodore 64 bruker primært digitale joysticker med åtte retninger og én effektiv skyteknapp – mange hadde to knapper, men det var i praksis kun for å gi venstrehendte et alternativ, ettersom det ikke er mulig for spill å differensiere mellom hvilken knapp du bruker. Det finnes andre kontrollsystemer, som mus og analoge «paddles», men i over 99% av alle kommersielle spill til plattformen er det den tradisjonelle joysticken som gjelder.
Det fine med den enkle joysticken er at den er lett å emulere med tastaturet. Du trenger bare fire retningstaster og én skyteknapp. Det anbefales at du bruker nummertastaturet, ettersom Commodore 64 ikke hadde noe nummertastatur og disse tastene dermed er frie til å brukes av emulatoren. Men du kan også bruke andre knapper; når du er i et spill vil maskinen vanligvis ikke bruke tastaturet til noe fornuftig uansett. Dette krever imidlertid litt sjonglering om du regelmessig bruker din emulerte Commodore 64 til ting som involverer tastaturet. Du kan ha to «joysticker» samtidig, for veldig lokal flerspiller men merk at ikke alle tastaturer støtter at mange knapper trykkes samtidig.
Med emulator kan du selvsagt også benytte deg av moderne håndkontrollere. Det eneste problemet er at analogstikker ikke alltid er en fullgod erstatning for en digital stikke. Det desidert beste alternativet er med andre ord en skikkelig digital joystick. Competition Pro USB er min personlige favoritt. Det er en digital USB-joystick laget i stil med åttitallsstikken Competition Pro, og den fungerer nærmest perfekt på emulerte spill til Commodore 64, samt Amiga og mange andre retroplattformer. Om du ikke har noe mot en litt kjipere stikke kan du også kjøpe USB-versjoner av Atari 2600-joysticken, som også fungerer finfint til Commodore 64-spill – i alle fall hvis du er høyrehendt, ettersom denne joysticken kun har én knapp.
Det finnes også ulike adaptere som lar deg bruke gamle joysticker i USB-porten. Så hvis du er en av disse raringene som sverger til Tac-2, er det fortsatt mulig å bruke klassiske joysticker som den.
Commodore 64-spill kan forøvrig være litt inkonsekvente på hvilken av maskinens to joystick-porter de brukte. Derfor har Vice et kjapt valg i «options» som lar deg bytte joystickport uten å gå inn i selve konfigurasjonsverktøyet. Greit å huske på hvis det ikke skjer noe når du trykker skyteknappen. Husk også å huke av for at Vice skal bruke alle joystickens knapper som skyteknapp hvis du for eksempel bruker en Competition Pro USB.
Commodore 64 i dag
I likhet med mange andre åttitallsplattformer er Commodore 64 i aller høyeste grad i live i dag. Dette kan vi takke mengder av hobbyutviklere for – det går faktisk knapt en uke uten at det kommer ett eller annet nytt til plattformen. Noen ting er kommersielle, andre er gratis. For å få et overblikk over hva som kommer ut kan du for eksempel stikke innom forumet Lemon64. Du kan også besøke retroutgivere som Psytronik Software, RGCD og Protovision. Her kan du kjøpe helt nye Commodore 64-spill og få dem tilsendt i posten. Ofte kan du velge mellom flere varianter, inkludert samlerutgaver. Og hvis du kun driver med emulator kan du stort sett få spillene i filer klare for bruk på emulator. Det er vanligvis billigst – og hvem hadde egentlig sett for seg at helt nye Commodore 64-spill ville bli solgt via digital distribusjon i 2014.
Det er faktisk mye kvalitet her også. Flere moderne indie-perler har fått Commodore 64-versjoner, og de kanskje mest kjente av disse er Terry Cavanaghs populære Super Hexagon og Super Bread Box – en offisiell Commodore 64-utgave av Vlambeers heftige Super Crate Box. Men maskinen får også helt nye spill, slik som det flotte plattformspillet Knight & Grail – et spill vi anmeldte her på Gamer.no for noen år siden. Det er med andre ord mye moro å finne på plattformen, også om du nullstiller klokken ved år 2000 og ignorerer alt som skjedde før. Om du har litt over gjennomsnittet interesse for de mange subkulturene i indiemiljøet, vil jeg påstå at det er obligatorisk å på ett eller annet tidspunkt forsøke seg med en Commodore 64-emulator.
Demoscenen er også svært aktiv på Commodore 64, og for en utenforstående er det nærmest ufattelig hvor mye det er mulig å tyne ut av maskinvare fra 1982. Demoer minner for de uinnvidde litt om artistiske musikkvideoer, og er rett og slett demonstrasjoner av ferdighetene til en gruppe mennesker som har kommet sammen for å lage et imponerende show.
For å la seg imponere av disse scenedemoene er det best å ha et lite innblikk i de begrensede egenskapene Commodore 64 har. Se for eksempel på noen spill fra tidlig på åttitallet. Spill som Choplifter, International Soccer, Blue Max og Radar Rat Race sparket plattformen i gang. Ta så en titt på en fersk demo, for eksempel en av de mest populære fra årets Datastorm-samling. Akkurat samme maskinvare, akkurat samme begrensninger. Men de nyter godt av tre tiår med oppbarbeidet kunnskap om de mest intime detaljene av maskinvaren og kunnskap om hvordan den skal presses til det ytterste. Merk at demoer vanligvis krever «true drive emulation».
For ordens skyld: Commodore 64 er en maskin med totalt 64 kB minne, en prosessor som kjører på litt under 1 Mhz, 16 faste farger og tre lydkanaler. Denne artikkelen i rent tekstformat ville fylt opp en tredjedel av maskinens minne.
Enten du er en erfaren Commodore 64-bruker eller bare nysgjerrig på plattformen er det med andre ord mange gode grunner til å ta en titt. For de fleste er det selvsagt klassikerne som er det største trekkplasteret – Commodore 64 har et ekstremt rikt og variert spillbibliotek, som bærer preg av et langt liv, en spillindustri i rivende utvikling og en svært lav inngangsterskel for utviklere. Ser man på eksklusive titler kan den kanskje ikke skilte med like store navn som for eksempel Nintendos gamle konsoller, men det tar den igjen med sin store bredde og dybde. Dette er tross alt en plattform der man har alt fra tunge strategispill og primitive flysimulatorer til de aller enkleste av de lettbeinte arkadespillene, og alt eksisterer i en herlig harmoni.
Som denne guiden forhåpentligvis har vist, er det å komme i gang med Commodore 64-spilling svært lett. Om du trenger flere grunner til å prøve har vi listet opp 111 herlige Commdore 64-spill i to massive artikler, og vi har også skrevet et grundig tilbakeblikk på plattformen.
Ta også en titt på vår store guide til DOS-emulering ved hjelp av DOSBox.
