From Russia with Love er en klassisk James Bond-film, med en like klassisk hovedrolleinnehaver. Electonic Arts har puttet Sean Connery i tidsmaskinen og bringer oss en ung og stram utgave av skotten. Connery har og hadde mye Bond i seg, det viser han i dette skytespillet i tredje person. Spørsmålet er en gjenganger: Kan en film bli gjort om til et godt spill? Trenden den siste tiden tvinger frem et ”tja” som svar. Det er mye ”tja” i From Russia with Love også. Du vil verken skråle av tilfredsstillelse eller miste nesehår av kjedsomhet. Bond tar den ”gylne” middelvei.
Skyt og vær glad
Du er altså James Bond (bombe), og med den mannen følger en viss stil og kløkt. Eller, det skulle man i hvert fall tro. Det første brettet gir det et godt inntrykk av hvordan spillet fortoner seg. Konstant skyting av fienden og hyppig bruk av kule ”dingser”. Historien er selvsagt god, den bygger jo på en solid film. Måten James skyter seg fra tretopp til tretopp blir likevel litt kjedelig i lengden, dessuten er spillet litt i overkant lett. EA forsøker å feite opp varigheten med diverse små bonuser og tre vanskelighetsgrader, men suppa blir småtynn.
From Russia with Love er svært lineært, noe som neppe overrasker mange. Her reiser du fra a til b ved å følge små rundinger markert på minikartet oppe i høyre hjørne av skjermen. Selv om spillet forsøker å implementere elementer av eventyrspill, så er det actiondelen som veier tyngst. Her skyter du til alle magasin er tomme, og kakker fiender i skallen når kuler og krutt er en saga blott. Siden ammunisjon ligger strødd rundt på brettene blir dette likevel sjeldent et problem.
Fint arsenal
Våpen bugner det av i From Russia with Love, og flere av dem er faktisk herlige å ta med seg inn i kamp. Hagla for nærkamp og maskingevær for å meie ned mengder av russere om gangen. Trenger du hardere lut er det bare å dra frem rakettkasteren. Arsenalet ditt kan også oppgraderes til bedre utgaver. Dette gjør du ved å finne forskningsdokumenter rundt omkring på de ulike brettene. Får du nok dokumenter kan du blant annet få større magasiner og bruke andre typer ammunisjon. Dingser er også sjenerøst lesset inn i dette spillet, det skulle da bare mangle. Her har du blant annet en super utgave av Bonds bil, laserklokke og små spionhelikoptre. Bond kan også skifte mellom en rekke antrekk til en hver tid, noe moteløvene der ute sikkert vil sette pris på.
Dingsene blir mest nødvendige i situasjoner der kuler og krutt ikke fungerer. På noen brett dukker det opp små gåter som skal løses. Her er låste dører en ”herlig” gjenganger. Du må blant annet sende dine små helikoptre på tur gjennom ventilasjonsrør for å sprenge vekk hindringer på andre siden av døren du gjerne vil åpne. Andre ganger må du bruke laserklokken gjennom vinduer for å ødelegge en låsemekanisme fra innsiden. Disse knipene bidrar til å dra ned tempoet på et fartsfylt actionspill, fremfor å stimulere de små grå. Sikkert velment, men unødvendig i min bok. Bond kan forresten også bære skuddsikre vester. Disse finner du strødd rundt på brettene, og det er viktig å ha beskyttelsesnivået oppe til en hver tid. Bond mister nemlig helse overraskende fort, og jeg som trodde han var uslåelig da gitt.
Batman Bond
Kampene er svært enkle. Trykk inn en knapp for autosikting og fyr løs. Farger på siktet forteller deg hvor nær fienden din er døden. Du kan også sikte på diverse deler av fienden og objekter han bærer, slik som en kommunikasjonsradio på en vakt. Dette er dessverre litt knotete løst kontrollmessig, og du kan like gjerne plaffe ned hele gjengen fremfor å ta bryet med å være detaljorientert. EA har forsøkt å få med en smule sniking i spillet også. Denne minner litt om den du finner i Batman Begins. Det ser flott ut, men føles alt for tilrettelagt og enkelt. Snikingen ble for min del aktuell kun for å spare ammunisjon - det vil si nesten aldri. Du kan også gå i nærkamp med fienden. Still deg i umiddelbar nærhet av likvideringsobjektet og trykk på knappen som dukker opp over hodet til fienden. Vips, så har du kvittet deg med avskummet, og du får en bonusstjerne for bryet.
Brettene er passe spennende og varierte, til tross for at de legger til rette for linearitet. I From Russia with Love kan du skyte ned skurker til lands, til vanns og i luften. Dessuten får du som nevnt muligheten til å kjøre Bonds bil, en nødvendig og fin avveksling fra nedslaktningen av fotsoldater. Bruk av rakettpakker og båter blir også aktuelt, og det er disse ”annerledesøyeblikkene” som gir spillet en viss fremdrift. Brettene har et snev av interaksjon i seg. Du kan blant annet hoppe over lave vegger og dytte overende bord for beskyttelse mot fiendtlig ild. Videre kan du klistre deg inntil veggen for å minimalisere deg nærvær og utføre akrobatiske krumspring i kritiske situasjoner.
Tall og tale
Etter hvert brett har tiden kommet for en liten oppsummering og statistikk. Her ser du om du klarte målene satt av din vanskelighetsgrad, selv om dette ikke betyr noe for progresjonen i spillet. Dessuten får du en poengsum som reflekterer hvordan du har klart deg. Såkalte Bond-moments kan du også oppnå og utføre. Hvis du gjør en handling som er skikkelig ”Bondsk” på et brett, så får du godkjent et slik øyeblikk. Alt dette krimskramseriet føles unødvendig og pålesset. Hvorfor ikke konsentrere seg om det som skjer på de ulike oppdragene?
Grafikken i From Russia with Love er absolutt godkjent. Brettmiljøene er fine og fokuset på detaljer er akseptabelt. Dessuten er Sean Connery svært lik seg selv, om så i en yngre utgave enn den julenissen han er i dag. Fysikken er ikke like god, det er lite tilfeldigheter å spore under kampene i dette spillet. Videre kan det forekomme hakking i sekvenser der mange fiender er involvert, og kameraet følger ikke alltid med i svingene. Rent teknisk er det faktisk eksplosjonene som imponerer mest. Så hvis du har en spesiell interesse for flammer er dette noe du bør sikre deg.
Musikken er det som overbeviser mest med lydbildet. Bond-filmer har det med å presentere lydspor av høy kvalitet. Stemmegivningen er derimot varierende. Connery serverer alt fra humoristiske gullkorn til utydelig vrøvl. Våpeneffektene føles litt uslepne og tidvis slappe, med det merkbare unntaket prestert av de tyngste medlemmene av arsenalet ditt. Spillet kommer for øvrig med en lokal flerspillerdel for opp til fire spillere. Denne er det bare å styre unna. Jeg har sjeldent sett en flerspillermodus som er mer påklistret og platt enn den i From Russia with Love. Skal du ha det hyggelig i stua med Bjarne-Gunnar og Arne-Barry finner du frem noe annet å fikle med.
Konklusjon
Beklager EA, men From Russia with Love er verken James Bond eller James Bånn. De føles mest som James Midt-På-Treet. I en begrenset periode er spillet underholdende, det skal det ha. Men i lengden blir det for ensformig og ikke minst lite utfordrende. Vi kan si at presentasjonen er fin, men gjennomføringen er mer slurvete. Spillets lineære natur blir raskt veldig synlig. Samtidig er spillet nesten gjennomskriptet, noe som i sin tur gjør From Russia with Love relativt forutsigbart. Hvis du elsker enkel og unyansert action eller bare beundrer Bond og Sean Connery; da er dette spillet for deg. Dere andre kan like godt styre unna.
