Tingle er en ensom og stakkarslig 35-åring uten mål og mening med livet. Han bor i ei lita hytte utafor en utrivelig by full av utrivelige mennesker, og har det ganske traurig. Men hvorfor? Alt han drømmer om, er jo å bade i penger og kvinnfolk – hvorfor ikke han, liksom?
En natt våkner han med en underlig følelse i magen. Søvnig snubler han ut til skogstjernet som ligger et steinkast unna, og hvilken oppdagelse! En underlig skikkelse ved navn Onkel Rupee materialiseres foran øynene på ham, og forteller ham at han er frelst! Det finnes nemlig et sted som heter Rupeeland, og i Rupeeland kan Tingle få både alle pengene og alle damene han bare vil ha! Og det beste av alt: Alt han trenger å gjøre, er å kaste penger (rupee-er) i skogstjernet inntil Onkel Rupee er fornøyd! Lett, tenker Tingle, og starter sin nye tilværelse ved å tre på seg en grønn, tettsittende supermann-drakt og legge ut på eventyr for å samle flere av de grønne, skimrende rupee-ene.
Og slik fortsetter det. Jeg skal være veldig forsiktig med å avsløre noe av hva som skjer videre i (hold pusten) Freshly-Picked Tingle's Rosy Rupeeland (heretter kun Freshly-Picked) – men det er lett å spå om du kommer til å trives med det i hvert fall. Hvis du liker dine historier underfundige, originale og kanskje til og med beint fram snåle, så vil du like dette. Hvis du synes spill flest har kjipe og klisjerte hovedrolleinnehavere, er Tingle din mann. Og så videre. Dette er godsaker.
Penger er makt
Selve spillet er dessuten omtrent like utradisjonelt, og dreier seg altså i all hovedsak om å tjene penger. Cash, gryn, moolah, kall det hva du vil, men Tingle er altså besatt av det, og det samme gjelder absolutt alle andre du møter på veien. For å snakke med folk, må de bestikkes, og hvis noen sitter på en hemmelighet må du «foreslå» en passelig sum før de åpner kjeften. Er summen du velger for lav, tar de like godt pengene uansett, samtidig som de forteller deg at du må gå høyere neste gang. Frustrerende? Javisst. Men kanskje du har lært å være litt mindre grisk og knepen til neste gang?
Freshly-Picked er med andre ord et spill om å ta pulsen på økonomien til enhver tid, og det er en økonomi hvor den stødige inflasjonen gjør seg bemerket på alle plan. Du begynner med noen skarve slanter i lommeboka, men for hver gang du kommer til neste nivå i spillet blir alt dyrere enn det var. Du finner eller lager gjenstander du kan selge for mer penger, og du får større og større premier for å overvinne de store farene ute i felten – men samtidig vil alle rundt deg også ha stadig mer for å samarbeide.
Den tradisjonelle rollespillfølelsen av å bli kraftigere og kraftigere til å slåss eller å kaste besvergelser er altså erstattet: I Freshly-Picked er selve Tingle den samme, veike vesle fjotten hele spillet gjennom, men så lenge du stadig klarer å samle mer og mer penger blir han likevel mektigere. Gjennom å hyre en livvakt kan du nemlig mangedoble dine sjanser på slagmarken, og jo mer penger du har, jo mer muskelmasse får du igjen for dem. Spillet byr på en rekke ulike personligheter på livvaktmarkedet, og hver og en av dem er en fryd av en karikatur. Her er den urtypiske, triste klovnen, muskelmannen med klubbe, den hemmelige agenten, samurai-berta med hotpants – og så videre – og de oppfører seg alle litt forskjellig. Noen skyr kanskje kamper med mindre de blir dratt inn i dem, andre flyr rundt på skjermen og angriper fiendene før du har gitt dem ordre om det. Ganske frustrerende, hvis alt du egentlig vil er å holde en lav profil og krysse kartet så raskt som mulig.
Basketak og klammerier
Tingle er et slags rollespill, og du tjener deg opp ressurser ved å ta den lateksgrønne gnomen (pluss eventuell livvakt) rundt på kartene for å, øh, «havne i basketak med» det lokale dyrelivet. Du kan se ulike skapninger surre rundt på slagmarken for seg selv, noen av dem viser kanskje aggressive tendenser mot deg, eller angriper med projektiler, mens andre forsøker å flykte hvis du kommer for nær. Felles for dem alle er at det blir kamp i det øyeblikket du kommer fysisk borti dem. En diger røyksky kommer opp, kamphanene fyker inn og ut av røyken, og før eller siden er dyret (eller Tingle) overvunnet.
Den viktigste forskjellen mellom dyrene er hvor mye penger de «presser ut av» Tingle i kampens hete. For vår grønne venn er det nemlig slik at penger er alt – også livet – og hvis kontoen er tom, er spillet over. Det er derfor tryggere å legge ut på eventyr med lommene fulle av rupee-er enn hvis du snart er tombola, og man merker hvordan det svir langt mer på pungen å kjempe mot vanskelige udyr enn mot de veike dyrene du møter i begynnelsen. Samtidig er det naturligvis slik at du har en helt annen økonomi å råde over idet du kommer til de vanskeligere områdene av spillet, så alt i alt blir det ikke nødvendigvis så mye verre, heller.
Når kampen er over, er det på tide å høste fruktene, og avhengig av hvor mange krapyl du klarte å dra inn i ett og samme basketak vil utbetalingen variere. Hvis du bare kjemper med ett og ett dyr om gangen pleier belønningen sjelden være mer enn én frukt eller én kjøttbit, kjemper du mot to får du gjerne tre frukter eller tre kjøttbiter, og klarer du å dra inn en hel flokk av beist mangedobles dette igjen. Idet du starter en kamp, er det altså om å gjøre å finne flere dyr å dra inn i heten før kampen er over – for hvert dyr du «plukker opp» blir tiden forlenget en del, og er du flink kan du lenke sammen kanskje fem eller ti dyr i en kombinasjon.
Det er et ganske pussig kampsystem, men det fungerer temmelig godt. Du gruer deg sjelden til å kjempe, for hver kamp er raskt overstått uansett, og du kjeder deg sjelden mens du kjemper, siden det ofte er mulig å skru sammen kombinasjoner hvis du bare manøvrerer «kampskyen» litt smart. Systemet blir riktignok aldri særlig komplekst, og dybden kan ikke konkurrere med de beste systemene i spill som dette, men det viktigste er tross alt at det er variert og tilfredsstillende nok til å være artig – og det er det.
Kjærlighet til det snåle
Spillet har imidlertid langt mer å by på enn en skokk uvennlige (men akk, så sjarmerende) dyrebeist. For selv om Freshly-Picked på tross av det litt merkelige kampsystemet og den pussige sammenslåingen av helse og cash kan anses som et ganske tradisjonelt bygg-deg-sterkere-rollespill, er det også noe mer. Jeg vil til og med påstå at det er dette «noe mer» som gjør at jeg har forelsket meg sånn i Freshly-Picked.
Det er litt vrient å sette fingeren på nøyaktig hva dette er, men jeg skal prøve. Dels er det den Leisure Suit Larry- eller King's Quest-aktige følelsen spillet formidler. Fra Larry låner Tingle både ideen om å sette en litt usympatisk, småfeit og jomfruelig damefut i hovedrollen og følelsen av at alle andre du møter egentlig bare utnytter deg. Og fra King's Quest låner spillet den fine eventyrfølelsen av at alt kan skje. Figurene forbløffer deg kanskje med hvor absurde de faktisk er, eller det oppstår nye småhistorier som tar figurene du har møtt hittil i nye retninger. Eller, og dette er kanskje de situasjonene jeg liker aller best: Hele spillet sporer av og bruker en time på en eller annen pussig situasjon du overhodet ikke kunne forutsi ville komme.
Og det er denne evnene til å overraske som egentlig skiller Freshly-Picked fra dårligere spill. Resultatet er nemlig at det daglige arbeidet – å dra ut på slagmarken for å sanke råvarer og ressurser, dra hjem for å koke fine ting og dra til byen for å selge dem – aldri blir så ensformig som det kunne ha blitt. Siden det jevnlig brytes opp av en eller annen litt pussig, snål eller artig småoppgave, og siden du alltid har flere tråder å jobbe videre med, er det snarere sånn at det daglige arbeidet blir en glede å vende tilbake til – for det har skjedd så mye siden sist. Du har kanskje fått en ny oppskrift å prøve ut, eller du har samlet så mye råvarer til en av de verdifulle miksturene at du kan tjene masse penger på kort tid. Rutinen er fortsatt til stede, men jeg kjedet meg sjelden.
Den strålende animasjonen, den flotte grafikken og de ekstremt ekspressive figurene du møter på må dessuten ta sin del av æren for at det blir så trivelig å utforske Tingles verden. Tingle selv, for eksempel, stikker rumpa i været og rister litt mens han blunker lurt hver gang han er fornøyd med å ha kastet penger i skogstjernet – og hver gang han samler rupee-er på slagmarken, ser du griskheten og siklet spre seg over ansiktet. Og det mesterlige er at han, på tross av egentlig å være verdens minst tiltalende mann, likevel mest ender opp med å være søt. Den samme detaljrikdommen gjelder imidlertid hele ensemblet her, og det er få av figurene som ikke gjør inntrykk.
Når det kommer til stykket, kommer vi likevel ikke utenom at Freshly-Picked kunne vært et enda bedre spill. Av og til er det for omstendelig, og man må drive «oppdrett» av penger som i Animal Crossing, og av og til tar jeg meg selv i å ønske at de pussige opplevelsene var enda hyppigere, og kanskje at spillet lånte enda mer fra tradisjonelle pek-og-klikk-eventyr. Det er heller ikke så ofte utforskninga når de høyder av rein, pur fryd som jeg pleier å forvente av de beste spillene i denne klassen, slik som Outcast, The Legend of Zelda: The Wind Waker eller Shadow of the Colossus, men samtidig føles det litt fåfengt å klage på dette – Tingles eventyr er på mange måter perfekt, om enn på sin egen, skrudde måte.
Konklusjon
Tingle er årets mest atypiske spillhelt – han er bleik, feit og tør ikke slåss noe særlig på egen hånd, men mest av alt er han likevel sjarmerende. Spillet hans er blitt et speilbilde av ham selv – mer konservativt og typisk enn det kanskje skulle ønske, men samtidig med sine helt egne måter å gjøre ting på. Der andre rollespill dreier seg om å forvalte mange ulike ressurser, handler Freshly-Picked kun om penger, og alle du møter er like opptatt av moolah som deg selv.
Det viktigste poenget her er likevel at spillet ender opp som mer sjarmerende enn frastøtende. Det er et spill som framelsker det snåle og pussige, og nettopp derfor også føles friskt, strippet for klisjeer og fullt av påfunn. Snarere enn å være den stygge halvbroren til Zelda-serien makter den grønne gnomen å være seg selv, fullt og helt – og dét er mer enn nok til å holde på min oppmerksomhet.
