World of Warcraft fyller faktisk 12 år i år, og kan fremdeles skryte av å være nettrollespillet med flest aktive abonnenter. Det har riktig nok falt med rundt 50 prosent siden toppunktet i 2010, men de siste tallene vi hørte fra Blizzard fortalte at over 5 millioner mennesker fortsatt betaler sin månedlige sum.
Jeg var ikke en av dem. Jeg har spilt alle utvidelsene, med unntak av Mists of Pandaria, men har fulgt på like tett som jeg gjorde de første 4-5 årene etter det hadde kommet ut.
Warlords of Draenor, den forrige utvidelsen, gav et godt førsteinntrykk. Veldig mange som fortsatte å spille ble imidlertid skuffet over hvordan Blizzard fulgte opp utvidelsen, og det har aldri gått så lang tid mellom oppdateringene som det gjorde det siste året.
Ny giv
På tirsdag ble imidlertid Legion, den sjette utvidelsen til spillet, åpnet for massene. Denne gangen er det warlocken Gul'Dan og den korrupte Burning Legion-fraksjonen som setter hele Azeroth i fare. Det nye landområdet utvidelsen foregår på er Broken Isles, som er delt opp i fem ulike soner.
En av de tingene som er nytt i Legion, og som jeg synes er en veldig god forandring, er at områdene og fiendene justerer seg etter nivået på figuren din. Det er kun Suramar-området – tenkt for figurer som har nådd maksnivå 110 – som har et låst nivå. Dermed kan man fritt velge hvilke områder man gjør unna først, og man står friere til å variere og gjøre ting litt i den rekkefølgen man selv vil. Det har også ingenting å si hvor lenge man holder på i et område, fordi alle fiendene til enhver tid justerer seg til ditt nivå.
Før jeg kom så langt som å begynne på de nye områdene, spilte jeg igjennom startområde og introduksjonssekvensen til «Demon Hunter», den nye klassen som kommer i Legion. Her er man en «Illidari», en av krigerene til Illidan, og kan spille som enten tank eller skadegjører. Klassen starter på nivå 98, og etter rundt 3-4 timer var jeg oppe på nivå 100, og klar til dyst. Hele denne sekvensen var underholdende, velskrevet og med masse god historie og interessante områder å utforske. Selv om man ikke planlegger å spille denne klassen, anbefaler jeg alle å oppleve introduksjonen.
Deretter gikk turen min til Azsuna, et område der magien er så kraftig at den rett og slett har krystallisert seg. Her kjempet jeg med og mot høyalver, drager og kjemper gjennom et variert og flott område. Det er helt tydelig at Blizzard har finslipt fortellerteknikken sin i World of Warcraft, og i Legion er den så langt bedre enn noen gang. Man drives hele tiden videre i sonene man befinner seg i, det er mye mer stemmeskuespill enn tidligere, og de har også lagt inn korte videosekvenser med jevne mellomrom.
En god historie
Dette er første gang på veldig lenge at jeg har interessert meg for historiene som blir fortalt i dette spillet. Stemmeskuespillet på alle figurene har så langt vært bra, akkompagnert av et et meget bra lydspor. Samtidig har de også designet nydelige, varierte landområder i Broken Isles. Joda, det synes at World of Warcraft er 12 år gammelt, men på sitt beste er det fortsatt et flott spill.
En annen stor forandring i Legion er at «Garrisons» fra Warlords of Draenor er borte, og erstattet med Class Order Halls. Dette er steder unike for hver klasse, delt med andre spillere, der man oppgraderer utstyr, samler sammen følgere og sender de ut på oppdrag. Demonjegerne holder til i «The Fel Hammer», mens druidene holder til i «The Dreamgrove». Alle stedene har en estetikk som passer til klassen, og som gir et form for samhold og følelse av fellesskap.
Her kan man rekruttere, oppgradere og sende følgere ut på ulike oppdrag, på mer eller mindre samme måten som tidligere, men det hele er gjort litt mer strømlinjeformet. Den unike historien til hver enkelt klasse, samt jakten på de unike våpenene som finnes starter også her.
De nye våpenene er såkalte «Artifacts», og er spesifikke til den spesialiseringen man velger å spille som. Jeg valgte «Vengeance» på min demonjeger, og våpenet som følger den spesialiseringen heter Aldrachi Warblades. Våpenet har et egen talenttre, og man samler sammen poeng for å velge talenter, og øke styrken til våpenet. Jeg er fortsatt litt usikker på om jeg liker denne endringen, da mye av gleden ved å gjøre raids og andre ting tidligere var nettopp å få et unikt og kult våpen. Nå er det bare annet utstyr som oppgraderes på denne måten. Uansett så er det en ny vri, og enn så lenge liker jeg våpenet mitt veldig godt, men jeg er redd det kan bli litt monotont og kjedelig i lengden.
Konklusjon
Foreløpig har jeg kost meg adskillig mer med World of Warcraft: Legion enn jeg hadde forventet. Til tross for at jeg har hoppet på nesten alle utvidelsene tidligere så er det lenge siden jeg har hatt det så gøy i Azeroth som jeg har nå.
Blizzard har et enormt univers å fortelle historier fra, og for første gang greier de virkelig å formidle det på en god og interessant måte i World of Warcraft. Så langt har jeg gjort unna to av fem soner i utvidelsen, og har ikke kjedet meg et sekund. Oppdragsstrukturen er ganske lik, men med bedre fortellerteknikk, og masse god humor og selvironi gjør opplevelsen mye bedre denne gangen.
Demonjegerne, den nye klassen, er en aktiv og morsom klasse å spille, og områdene er varierte og flotte. Foreløpig har jeg ikke gjort unna noen av gruppeområdene, så de samt de resterende sonene gjenstår før jeg gir min endelige dom over Legion. Enn så lenge ser det veldig lovende ut.
