Det er ikke mange spill fra 1987 som fortsatt spilles daglig av hundrevis, om ikke tusenvis, av spillere. Dette er imidlertid tilfelle for Nethack, som 20 år etter sin opprinnelige lansering fortsatt lever i beste velgående. Det er riktignok ikke 1987-versjonen som spilles (siste offisielle versjon kom i 2003), men uansett hvordan man snur og vender på det, er det temmelig imponerende at et såpass gammelt spill fortsatt er i stand til å fengsle både nye og gamle spillere.
Hva er så Nethack? Navnet får deg kanskje til å tro det er et slags hackerspill, i stil med Introversions fabelaktige Uplink, men det er ikke tilfelle. Nethack er et fantasy-rollespill, hvor du spiller en ensom eventyrer på skattejakt i et enormt undergrunnskompleks, fullstappet av farer og utfordringer. Dette er selvfølgelig langt fra noen fullgod beskrivelse, men la oss vente med å gå i detalj om spillet til vi har sett litt på forhistorien.
Roguelike?
Nethack faller inn i rollespillsjangeren kjent under det klingende navnet Roguelike. Dette merkelige navnet har en veldig enkel forklaring: Det er snakk om et spill som er litt som Rogue – Rogue-aktig, om du vil. Og hva er så Rogue? Jo, et enda eldre rollespill. Rogue kom ut i 1980, i en tid der datamaskiner var noe svært få hadde tilgang på i hjemmene sine. Opprinnelig ble spillet utviklet for Unix, og den første versjonen var det to elever ved det amerikanske Berkeley-universitetet som stod for.
Rogue er, som Nethack, et rollespill hvor du må utforske et underjordisk hulekompleks. Målet er å finne Yendor-amuletten, som ligger i Dungeon of Doom (skummelt!). Da Rogue ble lansert hadde det en rekke elementer som gjorde at det stakk seg ut. Spillbrettene ble for eksempel generert på nytt hver eneste gang du startet å spille, noe som betydde at hver spiller fikk oppleve helt unike miljøer.
I tillegg var Rogue et grafisk rollespill, hvor du kunne se figuren din og omgivelsene hans (eller hennes) på skjermen. I forhold til dagens spill, er det kanskje vanskelig å kalle Rogue for et «grafisk» spill. All grafikken i spillet består nemlig av tegn og symboler, som du kan lage ved hjelp av et tastatur. Spillfiguren din er en alfakrøll, som beveger seg gjennom en tegnbasert labyrint der en D symboliserer en farlig drage, mens en b symboliserer en mindre farlig flaggermus.
Rogue ble uansett svært populært, og det tok ikke lang tid før man begynte å lage nye versjoner og spill som var sterkt inspirert av Rogue. Denne rollespillsjangeren har et komplekst slektstre, med mange spennende avstikkere som vi ikke skal diskutere her (selv om flere av dem nyter like stor popularitet som Nethack – navn som Angband, ADoM og Crawl er utvilsomt kjent for mange).
En av etterkommerne dukket opp i 1982, og het Hack. Dette spillet forbedret Rogue-systemet på mange måter, blant annet ved å introdusere butikker som spilleren kunne handle i og tamme dyr som fulgte med på eventyret. Hack fikk en forbedret versjon i 1984, og denne la etter hvert grunnlaget for det som ble Nethack. I tiden etter den opprinnelige lanseringen har Nethack gradvis fått flere funksjoner og havnet på omtrent alt som finnes av operativsystemer. Du kan til og med spille det på DS.
Døden er endelig
Nethack er som nevnt basert på Rogue, og det betyr blant annet at spillomårdene er tilfeldig genererte og at det i utgangspunktet bruker symbolbasert grafikk (men Windows-versjonen har et innebygd grafikksett som gjør spillet litt penere, om ønskelig). Som Rogue er det også hundre prosent turbasert, noe som vil si at tiden først går når du foretar deg noe. Mellom hver kommando står tiden stille, og du kan bruke så lenge du vil på å planlegge din neste manøver.
Dette er ganske viktig, for Nethack er ikke et spill som syr puter under armene dine. Her kan døden komme raskt, og når den først kommer, er den endelig. Du får ikke mulighet til å fortsette fra en tidligere lagring, men må rett og slett akseptere at den vesle eventyreren din er tapt for alltid. Kanskje du ser han igjen som spøkelse i en senere gjennomspilling av spillet (hvor du da også får sjansen til å hevne hans død, eller eventuelt bli drept av samme morder), men det er også alt.
Om du er vant til episke rollespill som tar hundrevis av timer å fullføre, høres dette kanskje helt på jordet ut. Men Nethack er ikke et slikt spill. Det er egentlig ikke meningen du skal fullføre det – du skal bare spille så langt du klarer, og så begynne på nytt. Det er ikke målet som er viktig, men veien dit (eller, mest sannsynlig, til døden). Med tanke på at nesten alt i spillet skapes på nytt hver gang du starter, betyr dette at hvert eneste spill blir unikt, noe som igjen fører til en ekstremt høy gjenspillingsverdi.
Ned i dypet
Nethack er strukturert i nivåer. Hvert nivå fyller en hel skjerm, og inneholder en til tider labyrintaktig sammensetning av korridorer og rom (som igjen fylles av monstre, skatter, våpen, rustninger, magiske gjenstander, mat, drikke og andre ting). Hvert nivå inneholder i utgangspunktet to trapper, en som leder opp og en som leder ned. Jo dypere du kommer, jo farligere blir fiendene, men jo bedre blir også belønningene du får for å overvinne dem.
I og med at Nethack både er et vanskelig spill og et spill med høy gjenspillingsverdi, fungerer det i starten svært godt som et spillmessig mellommåltid. Som en relativt fersk spiller vil du sannsynligvis ikke overleve særlig lenge, og du trenger derfor ikke investere mye tid i spillet. Før du starter spillet kan du dessuten velge å la datamaskinen bestemme hva slags figur du skal ha, så det eneste du må finne på før du er i gang, er et passende navn.
Nethack er et utrolig komplekst spill. Alt kontrolleres ved hjelp av tastaturet, og hver eneste knapp brukes – gjerne til flere kommandoer. Trykker du «e», markerer det at du vil spise («eat») noe – det kan være alt fra en matrasjon eller et eple til det råtnende liket av et troll. Holder du inne skift, markerer det at du vil skrive en beskjed («engrave») på gulvet – en tilsynelatende unyttig funksjon som kanskje ikke er det likevel.
