FRANKFURT (Gamer.no): Det er over ti år siden Nintendo valgte å forlate rotteracet om å ha konsollen med mest hestekrefter, til fordel for en filosofi som handler mer om å by på spillopplevelser på nye måter. Nintendo DS og Nintendo 3DS, Wii og Wii U – alle konsoller som har blitt ikoniske, om ikke alltid like suksessfulle, nettopp fordi de prøver å gjøre noe nytt og annerledes.
Nykommer Nintendo Switch fortsetter i dette sporet, med en konsoll som skal fungere like godt som en TV-konsoll, som en håndholdt tablet-konsoll man kan ta med seg hvor man vil. Fredagens konferanse avslørte en overkommelig pris, som mest sannsynlig kommer til å ligge på om lag 3000 kroner her til lands, samt et spillbibliotek for 2017 preget av gamle og nye spill.
Vi fikk tilbringe noen timer med konsollen like etter konferansen, og så langt virker det som om Nintendo har gjort mye riktig denne gangen, men det er fremdeles et par ting som kan gjøre at spillgiganten går delvis på snørra.
Mange måter å spille på
Noe av det mest interessante med Switch er hvor mange måter man kan spille på. Som allerede nevnt er det mulig å nappe selve konsollen – en tabletlignende skjerm – ut av en stasjonær dockingstasjon, og dermed fortsette spillinga hvor som helst. I tillegg kan man ta av de to kontrollerdelene, kalt Joy-Con, som sitter på hver side av skjermen og bruke dem som bevegelseskontrollere eller eller små spillkontrollere, både sammen og hver for seg.
Et eget grep der man kan koble disse to på eksisterer også, og en mer klassisk Pro-kontroller, som er mer lik en typisk PlayStation 4- og Xbox One-kontroller, utfyller utvalget. Denne føles overraskende god å spille med, faktisk hakket bedre enn Wii Us Pro Controller-variant. I det hele tatt er det et godt utvalg av måter å spille på.
Det som er interessant med dette er at det ikke føles ut som om det er bare én riktig måte å spille på konsollen på. Alle fungerer godt til sitt bruk, til forskjellige spill. Selvfølgelig er det bedre å bruke en Pro-kontroller eller Joy-Cons som er koblet til skjermen til spill som Mario Kart 8 Deluxe, men i et enklere spill som Snipperclips, der man skal samarbeide om å løse gåter på enkle brett fungerer det ypperlig med en Joy-Con alene.
Et potensielt problem er likevel at det å bruke én Joy-Con kommer til å være et problem for folk med større hender. For min del går det greit, men om du har hender som er hakket større enn snittet kan det bli klønete i lengden.
Å spille på selve Switch-konsollen, når den ikke er satt ned i dockingstasjonen, føles enkelt og godt. De to Joy-Con-kontrollerne som er på hver side av skjermen gir sammen et godt grep, og maskinens vekt gjør at den føles robust uten å være for tung. Den veier ikke stort mer enn en førstegenerasjons PlayStation Vita.
Spill på TV-en eller på konsollen
Den mest definerende funksjonen til den nye konsollen er at man kan nappe den ut fra en docking-stasjon under TV-en og ta den med seg. Dette kan man gjøre når som helst – til og meg mens man spiller.
Vi fikk faktisk prøve ut denne funksjonen da vi prøvekjørte The Legend of Zelda: Breath of the Wild. Det hele går rimelig smertefritt – man løfter bare konsollen ut av dokkingstasjonen, så tar det et knapt sekund før du kan fortsette spillingen. Du må aktivere den igjen ved å trykke L, R og A. Når du så setter den inn i konsollen igjen, tar det noen flere sekunder før kontrolleren blir responsiv. Du kan se et eksempel på dette til høyre.
Selv om oppløsningen blir litt lavere på konsollskjermen enn på TV-skjermen, som klarert å kjøre spill med en oppløsning på 1920 x 1080 er ikke dette særlig merkbart. På grunn av at skjermen ikke er større enn like over 6 tommer, er det ikke et stort problem at den ikke når høyere enn 720p. Skjermen i seg selv har et godt fargespekter, og får med seg alle de fargerike detaljene i for eksempel Mario Kart 8 Deluxe. Det er også en berøringsskjerm, men vi testet ingen spill som tilsynelatende støttet dette.
Nintendo har også valgt å skrote optiske lagringsformater for første gang siden Nintendo 64. I stedet fortsetter de arven fra sine håndholdte konsoller og selger spillene på små minnekort. Man vil også kunne laste ned spill fra Nintendo eShop og lagre dem på konsollen.
Lagringsplassen er derimot ikke så mye å skryte av. Internminnet er på 32 GB, hvorav en liten del allerede er satt av til operativsystemet. Vil man ha mer plass, kan man sete inn et micro-SD-kort. Konsollen støtter kort på opptil 2 terrabyte, men for øyeblikket finnes det ikke micro-SD-kort med mer plass enn 256 GB.
Lanseringsutvalget
En av fallgruvene Nintendo kan dumpe nedi er utvalget av spill ved lansering. The Legend of Zelda: Breath of the Wild ser ut som det enestående førstevalget her, mens minispillsamlingen 1-2 Switch strengt tatt burde fulgt med konsollen ut i fra det vi fikk prøve. Ellers får konsollen Just Dance 2017, Skylanders Imaginators og Super Bomberman R til lansering, der kun sistnevnte er flunkende nytt.
At det kommer en rekke interessante spill utover våren og mot sommeren, vil nok hjelpe på. En betydelig oppusset utgave av Mario Kart 8, samt en oppfølger til Splatoon virker som svært gode tilskudd. Puzzle-spillet Snipperclips, der to spillere skal samarbeide om å fylle og klippe til former på forskjellige brett, er også en potensiell mini-hit.
Boksespillet ARMS, der du bruker to Joy-Con-kontrollere som boksehansker, var også overraskende gøy og responsivt, og viderefører på mange måter de beste konkurransespillene fra Nintendo Wii.
Dersom du vil ha en Nintendo Switch allerede fra dag én, bør du nok likevel være ganske interessert i The Legend of Zelda: Breath of the Wild. 1-2 Switch har en rekke gøyale småspill, men du kommer sannsynligvis til å gå lei etter noen timer.
Batteritid og lading
Som alltid er batteritid også en utfordring. Nintendos lovnad om at konsollen vil kunne holde seg i mellom 3 og 6 timer, er egentlig ganske bra tatt i betraktning maskinkraften, og det er vanskelig å forvente mer.
En smule mer problematisk kan det være å lade Joy-Con-kontrollerne – enten må man låse de til konsollen for å lade mens den er i dockingstasjonen, eller ved å lade via Switch-konsollen mens også den er koblet til strøm. De nå ikoniske «Joy-Con Grip»-håndtakene, der man kan sette de to kontrollerne inn i et kontrollergrep, vil ikke lade konsollen. Vil man spille med et slikt grep samtidig som man lader ut, må man derimot kjøpe ekstrautstyr.
Siden disse småkontrollerne skal ha en batteritid på om lag 20 timer, vil det ikke være et stort problem. Det eneste potensielle problemet er om man kjøper et ekstra par Joy-Cons, siden ladesituasjonen da kan bli litt vanskeligere.
Spørsmålene som gjenstår
Selv om Nintendo Switch lanseres allerede 3. mars, sitter vi igjen med en rekke spørsmål. Ja, en betalt nettjeneste ble annonsert (der du blant annet får låne ett retrospill fra Super Nintendo eller Nintendo Entertainment System i måneden), men utover at den tilbyr det samme som konkurrentene Sony og Microsoft, med lobbyer, stemmechat og tilbud på nettbutikken Nintendo eShop, vet vi ikke hvordan denne skal se ut.
Det samme gjelder grensesnittet. I våre timer med konsollen fikk vi aldri se hvordan operativsystemet ser ut, og alt vi har å gå etter er et konseptbilde fra en av trailerene.
Det kan tenkes at Nintendo ønsket å fokusere på spillene og funksjonaliteten i denne omgangen, men med knappe to måneder igjen til lansering, hadde det vært interessant å se disse bestanddelene av konsollen også. Ikke minst lurer vi på hvordan konsollen fungerer utover spillingen – hva med Netflix (som ikke er tilgjengelig akkurat nå, i hvert fall), streaming av spilling, vennelister og andre nettfunksjoner?
Vi vet heller ikke om man vil få tilgang til de digitale spillene man kjøpte på Wii U – både gamle spill på Virtual Console, og hele Wii U-spill – eller om Nintendo har noen planer om å slippe et lignende rabattprogram som de gjorde mellom skiftet fra Wii til Wii U.
Konklusjon
Én ting er i hvert fall sikkert: Nintendo går sine egne veier – igjen. Nintendo Switch har ikke maskinkraften til å konkurrere mot Sony og Microsoft, men byr på en spillopplevelse som er helt annerledes.
Etter noen timer med konsollen virker den absolutt kapabel til å føre Nintendo-arven videre. Med Switch vil Nintendo tilsynelatende prøve å kombinere det beste fra stuekonsollene og håndholdtkonsollene sine, og det kan det godt hende de får til.
Som alltid er lakmustesten for en konsoll først og fremst spillene, og her har vi sett noen ganske spennende titler allerede. Med The Legend of Zelda: Breath of the Wild, Super Mario Odyssey, Splatoon 2 og Xenoblade 2, frir Nintendo til fansen – med 1-2 Switch, Just Dance 2017 og Skylanders Imaginators prøver de å appellere til familiesegmentet. Det er bare synd at vi ved lansering 3. mars ikke får alt for mange spill å velge i.
Grunnlaget til å få en ny Nintendo-boks der du kan spille Nintendo-spill er i hvert fall på plass. Så får vi se om det er nok til å tekkes markedet.
