Hyper Light Drifter
Sjanger: Action-eventyr
System: Windows, Mac OS X, Linux, PlayStation 4, PlayStation Vita, Wii U, Xbox One, Ouya
Utvikler: Heart Machine
Kommer: Første kvartal, 2016
Etter en vellykket folkefinansieringskampanje i 2013 skulle Hyper Light Drifter bli et faktum. 640 000 dollar ble samlet inn til utviklingen av et spill som skulle kombinere det beste fra Diablo og The Legend of Zelda, noe som strengt tatt høres skikkelig kult ut. Den tentative slippdatoen ble satt til 2014, men grunnet medisinske problemer ble lanseringen utsatt til i år.
Utover det stilige konseptet kan Hyper Light Drifter også skilte med en tettpakket og meget lekker pikselgrafikk inspirert av Studio Ghiblis animasjonsfilmer. Ut fra trailerne å dømme ser dette ut som en herlig audiovisuell pakke skapt for de av oss som bærer på nostalgiske minner om Super Nintendo-konsollen. Forhåpentligvis trenger vi ikke vente stort lenger. Dette kan fort bli en favoritt.
Firewatch
Sjanger: Førstepersonseventyr
System: Windows, Mac OS X, Linux, PlayStation 4
Utvikler: Campo Santo
Kommer: 9. februar, 2016
Gjengen som skjuler seg bak Campo Santo-logoen er et regelrett superlag av spillutviklere med mange kremtitler på sine respektive merittlister. I registolen på Firewatch finner vi Jake Rodkin, én av mesterhjernene bak den første sesongen av The Walking Dead, som også har stått bak flere andre spillutgivelser hos Telltale Games. Her jobbet han ofte sammen med Sean Vanaman, som står bak historien i Firewatch.
Designer Nels Anderson var med å skape Mark of the Ninja, mens spillets komponist Chris Remo lagde musikken til Gone Home, Thirty Flights of Loving og Spacebase DF-9. Han var også med å skrive The Cave med Ron Gilbert. På den visuelle siden av prosjektet sitter Jane Ng, som var visuell designer på blant annet Costume Quest, Brutal Legend og Spore. Hennes jobb er å skape spillets omgivelser basert på konseptkunst fra grafiker Olly Moss.
Firewatch handler om skogvokteren Henry, som tvinges ut i villmarka for å nøste opp mystiske hendelser som foregår i skogen. Den eneste personen Henry har kontakt med er hans overordnede Delilah, og forholdet mellom dem kan enten forbedres eller forverres avhengig av hvordan Henry snakker til henne. Meningsfulle samtaler og et forhold som tilsynelatende utvikler seg på naturlig vis? Nå ble jeg interessert!
Fire Emblem Fates
Sjanger: Taktisk rollespill
System: 3DS
Utvikler: Intelligent Systems, Nintendo SPD
Kommer: En gang i 2016
Jeg har ikke spilt mange Fire Emblem-spill, men de jeg har vært borti har jeg likt veldig godt. Fire Emblem: The Sacred Stones slukte ørten timer av livet mitt, og Fire Emblem Awakening var et storslått eventyr uten sidestykke. Fates kommer til å bli enda større enn sine forgjengere. Her står vi nemlig ovenfor en historie som er for stor for kun ett spill.
Handlingen følger en spillerdefinert avatar som blir trukket inn i en krig mellom to kongeriker. For å virkelig gjøre ting komplisert viser det seg at protagonisten ble født i det ene riket, men vokste opp i det andre. Avhengig av hvilken utgave av spillet du kjøper vil historien gå i én av to retninger. Litt som de to ulike versjonene av et Pokémon-spill. Det vil også være mulig å laste ned den andre utgaven av Fates via Nintendos eShop.
Etter trailerne å dømme vil handlingen bli enda mer melodramatisk enn før, men det er akkurat det man kommer til Fire Emblem-serien for. Det skal være litt Game of Thrones-aktig filtrert gjennom japanske øyne. Så får vi bare håpe at mekanismene vil være like bunnsolide som før.
Persona 5
Sjanger: Japansk rollespill
System: PlayStation 4, PlayStation 3
Utvikler: Atlus
Kommer: En gang i 2016
Det står en forseglet utgave av Persona 4 i hylla mi. Der har den stått i omtrent to, kanskje tre, år nå. Min erfaring med Persona-serien, og Shin Megami Tensei-universet generelt, er strengt tatt lik null. Men søren heller. Jeg klarer ikke la være å bli gira når jeg ser traileren for Persona 5, som forhåpentligvis kommer ut i løpet av 2016. Spillet ser nemlig så forbanna kult ut!
Jeg er ganske glad i japanske superheltserier av Super Sentai og Kamen Rider-typen, der heltene bruker spesielle gjenstander for å ikle seg fargerike kostymer og bekjempe ondskap. Jeg får de samme vibbene av Persona 5, der masker tilsynelatende blir brukt for å kanalisere og påkalle ulike aspekter av protagonistenes psyker og personligheter.
Den lekre grafikken og klare visuelle stilen er også en sterk motivator. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg kommer til å ha tid til å spille et 40-60 timer langt japansk rollespill, men jeg skal jaggu prøve.
Cuphead
Sjanger: Plattformspill
System: Windows, Xbox One
Utvikler: Studio MDHR
Kommer: En gang i 2016
Cuphead er en nostalgibombe av et spill, som umiddelbart gir assosiasjoner til gamle animasjonskortfilmer ala Disney og Fleischer-brødrene. Hver eneste bit av spillet ser ut som det er tegnet og animert for hånd, for så å bli festet på en litt sliten og nedbrutt filmrull. Men det er ikke bare den visuelle stilen som vekker nostalgiske følelser. Spillets vanskelighetsgrad minner om gamle plattformspill der presisjon og fingernemhet var nøkkelen for å klare brasene.
Etter å ha testet spillet under fjorårets Gamescom-messe kan jeg skrive under på at vanskelighetsgraden er forholdsvis høy, men personlig synes jeg det passer ganske godt inn. Cuphead er en bevisst audiovisuelt og mekanisk sprang bakover i tid. Så lenge vanskelighetsgraden virker rettferdig blir den ikke et problem. Nå får vi bare håpe spillet faktisk får en lanseringsdato, for trailere og gameplay-videoer holder bare ikke lenger.
Hva ser du fram til i året som kommer? Er det noen spill du mener jeg har glemt? Si din mening i kommentarfeltet.
