Erik-André Vik Mamen
Det finnes enkelte spill jeg skammer meg over at jeg har spilt, spesielt av variantene som er laget til mobiltelefoner, men spill jeg skammer meg over å ikke ha spilt? Nei, det må jeg lete lenge etter. Riktignok kan jeg nevne mange kjente spillserier som folk kanskje blir overrasket når jeg sier at jeg ikke har kjennskap til. Som en som først og fremst kun spiller PC-spill har jeg eksempelvis aldri spilt eller sett på et eneste Zelda eller Final Fantasy-spill.
Som mange vet er jeg ganske opptatt av retrogaming, og gode gamle klassikere. Derfor skammer jeg meg vel litt over at jeg fortsatt ikke har fått spilt noen av Gabriel Knight-spillene, ikke engang nyversjonen som kom i fjor. Og apropos eventyrspill som jeg er veldig glad i, jeg har faktisk ikke spilt et eneste Space Quest-spill. Kanskje jeg eier litt skam likevel!
Tor Steinemann
Jeg kan besvare dette spørsmålet med en drøss tidløse klassikere, den ene mer pinlig enn den andre. Poenget her er vel å utlevere seg selv litt, og da er det selveste The Legend of Zelda: Ocarina of Time jeg skammer meg aller mest over. Egentlig kunne jeg sagt hele Zelda-serien, og grunnen er såre enkel. Jeg har inntil nylig – da jeg skaffet en Wii U – aldri hatt en Nintendo-konsoll under TV-en eller i lomma.
Det er ikke dermed sagt at jeg ikke har hatt muligheten til å spille spillet, og jeg har jo sett på kompiser leke seg i Hyrule i små snutter, men noen lange økter har det aldri blitt. Og hvorfor det? Nintendo 64 hadde jo fantastiske flerspillerperler som Mario Kart 64, Super Smash Bros, Star Wars: Pod Racer, Pokemon Stadium, Diddy Kong Racing og GoldenEye 64 i biblioteket. Da kompisgjengen samlet seg hadde vi rett og slett bedre ting å gjøre enn å se på en kjiping spille «Zelda» alene.
Det skal derimot sies at den oppussede versjonen på 3DS blir et av de første kjøpene, om Nintendos håndholdte noen gang blir fast inventar i reiseveska. Så jeg håper å få ristet av meg skammen snart.
Adrian Holm
Shadow of the Colossus er et spill jeg har hatt veldig lyst til å spille veldig lenge, men av en eller annen grunn har jeg aldri fått somlet meg til sette i gang med Fumito Uedas magnum opus. Jeg kan huske at jeg trålet brukthyllene i diverse spillbutikker på jakt etter spillet da det kun fantes til PlayStation 2, uten hell. Med tiden har jeg fått tak i HD-utgaven på PlayStation 3, men fortsatt står det uspilt i hylla.
Det er i grunn veldig synd, ettersom Shadow of the Colossus ser ut som et spill som er skreddersydd for min smak. Slike vakre, melankolske spillopplevelser pleier å treffe en nerve hos meg. Sånn sett er det også synd at jeg ikke har fått spilt forgjengeren Ico enda heller.
Det er ganske skamfullt, så det spørs om jeg ikke blir nødt til å børste støv av min gode gamle PlayStation 3 for å ordne opp i dette så snart som mulig.
Magnus Skumsrud Andersen
Jeg har ikke spilt et eneste spill i Zelda-serien. Dermed har jeg ikke bare ett, men en hel rekke med skjeletter i skapet.
Inntil for ikke lenge siden trodde jeg hovedpersonen het Zelda. Når en spillseries tittel åpenbart er et navn, er det jo ikke helt fjernt å gå ut fra at navnet tilhører hovedpersonen. Nå kaller jeg hovedpersonen for Zelda bare for å irritere folk.
Jeg er litt usikker på hvor dårlig samvittighet jeg faktisk har. Det er vanskelig å si hvor dårlig samvittighet man burde ha for ikke å ha prøvd noe man ikke helt vet hva går ut på. Hovedsakelig kommer den dårlige samvittigheten av at det finnes horder av folk der ute som vet nøyaktig hva det går ut på, og som elsker det til døden og tilbake. På en annen side finnes det folk som elsker Uncharted til døden og tilbake også.
Zelda assosierer jeg med sånne eldgamle japanske konsoller som bruker kassetter og som man må gå flere budrunder på eBay for å få tak i. Jeg får følelsen av at det er litt seint å hoppe inn nå.
Les hvilke spill Espen, Audun, Bjarte og Håvard føler de burde spilt »
