Fra mekking til åpen verden-racing
Test Drive-serien kommer vi tilbake til senere, men vi må en kjapp tur innom noen andre spill også. I 1989 kom et annet spennende bilspill. Street Rod byr på en erkeamerikansk spillopplevelse laget i Polen. Det handler om forgjengeren til dagens gateracing, der amerikanske ungdom kappkjører på landeveien med sine egne biler – ofte godt oppfikset med heftig ekstrautstyr – som innsats. Du starter med å kjøpe et gammelt vrak, og må kjempe deg til heder, ære og bedre utstyr. Grafikken er litt enkel, men kombinasjonen av racing og mekking viste seg å være svært vanedannende, og spillet er populært den dag i dag. Grunnen til det er nok at det ikke har fått noen skikkelige, moderne arvtakere.
I det neste spillet trekker vi inn i mer urbane miljøer. Det heter Vette!, og var ganske så nyskapende da det kom i 1989. Her foregår moroa i en overraskende autentisk utgave av den amerikanske byen San Francisco, komplett med skikkelig trafikk og en åpen verden der du kan velge rute selv. Ikke bare det, men i motsetning til Test Drive er Vette! et fullstendig tredimensjonalt spill. Både biler og bygninger er laget av tredimensjonale modeller, noe som blant annet resulterer i gjenkjennelige landemerker som Golden Gate Bridge. Spillet har til og med fotgjengere. Underveis opplyser grensesnittet deg om trafikklys, vikeplikt og så videre, og du har også muligheten til å se ut av sidevinduet.
Vette! er egentlig mer imponerende enn det er moro, i alle fall for dagens spillere. Kontrollene er det så som så med, og det samme gjelder resultatene av kollisjoner. Likevel føler jeg Vette! fortjener mer heder enn det har fått, for det var tross alt et av de aller første åpen verden-bilspillene, som til og med foregikk i ekte omgivelser. Som prikken over i-en finner vi nettbasert flerspiller – du kunne nemlig bytte ut datamotstanderen med en kamerat.
Virtuell bilreklame
En annen serie som nok bør nevnes er The Ford Simulator. Det første spillet i serien kom i 1987, og var rett og slett en reklamekampanje – et gratisspill som fulgte med ulike magasiner, og som senere ble distribuert gratis gjennom såkalte PD-biblioteker. Spillet ga spillerne mulighet til å teste en håndfull forskjellige Ford-modeller på virtuelle veier. Det er svært enkelt, og CGA-grafikken frister neppe moderne spillere, men det bød faktisk på litt underholdning. Spillet fikk flere oppfølgere på åtti- og nittitallet, og selv om de var ganske primitive – Test Drive Light, egentlig – ble de populære. Jeg tipper de fleste PC-eiere på åtti- og nittitallet har prøvd et av Ford Simulator-spillene.
Test Drive-serien fikk sitt tredje spill i 1990, og det var et ganske ambisiøst prosjekt. Miljøene og bilene var nå i tre dimensjoner, veinettet var stort og åpent og du kunne velge rute selv, og spillet hadde alt fra fungerende trafikklys og togoverganger til muligheten til å skru på både radio med flere kanaler og vindusviskere du kunne skru på for når det regnet eller for å fjerne eventuelle insekter som smadret seg selv mot frontruten din. Men kontrollene var ikke særlig gode, og spillet var dessuten usedvanlig fullt av feil da det først ble lansert. Resultatet ble neppe den suksessen Accolade hadde håpet på. Spillet fikk en ekspansjon, men utenom den ble serien lagt død i flere år.
Tidlig på nittitallet skjedde det egentlig ikke så mye mer i denne undersjangeren. Samtidig ble bilspillene generelt forandret kraftig, takket være arkadespill fra selskaper som Sega og Namco. Det tidlige nittitallet var på mange måter arkadehallenes siste gullalder, en tid der maskinvaren i en arkademaskin fortsatt var milevis foran det man hadde i hjemmene hva spillytelse angikk. Bilspill som Virtua Racing blåste hjemmespillene av banen, og det samme gjorde senere utgivelser som Cruis'n USA og Daytona USA.
Dette var også en tid der racingsimulatorene for alvor begynte å utvikle seg, med spill som Papyrus-spillet Indianapolis 500 og Formula One Grand Prix fra den tidligere nevnte Geoff Crammond.
Need for Speed dukker opp
I 1994 begynte styrkeforholdet mellom spillehallene og hjemmedatamaskinene gradvis å jevne seg ut, og det resulterte i flere bilspill som forsøkte å levere racing av arkadekvalitet hjemme på PC-en eller i stua. Et av de første skulle vise seg å legge grunnlaget for en av tidenes absolutt mest populære spillserier. Det kom fra Electronic Arts, og het Road & Track Presents: The Need for Speed. Det første spillet i serien hentet åpenbart inspirasjon fra Test Drive-serien, og mye av moroa foregikk på landeveien der du måtte passe deg for politiet, forholde deg til annen trafikk, og så videre. Electronic Arts hadde til og med hentet inn eksperthjelp fra bilbladet Road & Track for å sikre at spillet skulle virke autentisk.
Da Need for Speed først kom ut var det et svært imponerende spill, og selv om veistrekningene åpenbart er laget med fart og ikke realisme i tankene bidro i alle fall grafikken til å gjøre opplevelsen mer autentisk. Det er vanskelig å understreke hvor stort sprang teksturerte, tredimensjonale miljøer representerte for bilspill – men det er jo bare å ta en titt på bildene fra Test Drive III for å se hva som var vanlig bare få år tidligere.
Resten av nittitallet var en god tid for bilspill generelt, men ikke like god for de som likte bilspill med et mer eller mindre autentisk landeveispreg. Test Drive-serien fortsatte med flere mer eller mindre gode arkaderacere, mens Need for Speed-serien aldri helt klarte å bestemme seg for hva den skulle være. I Hot Pursuit var vi innom landeveien, nok en gang med Test Drive-inspirerte politijakter, og i Porsche 2000 (eller Porsche Unleashed, som spillet het i USA) ble realismefaktoren økt betydelig. Men flesteparten av bilspillene på markedet var enten arkaderacere eller forsøkte å etterligne en eller annen form for bilsport.
Et litt interessant bilspill fra nittitallet er The Streets of Sim City, som lot spillerne importere landskapene de hadde laget i bybyggerspillet SimCity 2000. Tanken på å få leke seg i bygatene og landeveiene man selv har laget var unektelig fristende for mange SimCity-spillere, men dessverre var veibyggingen i SimCity 2000 såpass begrenset at resultatet ikke var særlig gøy. At spillet i tillegg var fullstappet av feil og merkelige designvalg var med å gjøre det til en fadese. Kanskje en moderne utgave basert på et spill som Cities in Motion 2 hadde fungert bedre? Et annet interessant spill kom fra Sierra, og het Driver's Education '98. Her tok man rett og slett kjøretimer, og spillet hadde naturlig nok et kraftig fokus på å følge trafikkreglene.
I etterkant av tusenårsskiftet ble omtrent alle som lagde bilspill opptatt av gateracing. Spill som Rockstars Midnight Club og Electronic Arts' Need for Speed: Underground tok markedet med storm, men de var primært tredjepersonsracere og låst til bymiljøer. Billigspillet Street Legal kan forøvrig nevnes, siden det både hadde et godt cockpit-kamera og hadde et Street Rod-aktig fokus på mekking.
Etterhvert ble det veldig populært med spill om busser og trailere »
