Over til Atlantis
Etter suksessen med The Last Crusade ønsket LucasArts å lage en oppfølger. I utgangspunktet var planen å basere oppfølgeren på Indiana Jones and the Monkey King, et skrinlagt filmprosjekt Lucasfilm jobbet med før de endte opp med å lage filmen The Last Crusade. Her reiste Indiana Jones til Afrika på jakt etter ungdomskilden.
Oppdraget med å lage det nye spillet falt på Hal Barwood og Noah Falstein, men Barwood – som selv var en tidligere filmprodusent – var ikke begeistret for The Monkey King-manuset. I stedet dro de to til biblioteket på Skywalker Ranch, for å finne inspirasjon til en egenprodusert handling for spillet. Her kom de over bøker om kontinentet Atlantis, som ifølge myter og sagn huset en mektig sivilisasjon før det skal ha sunket i havet.
Fate of Atlantis foregår like før andre verdenskrigs utbrudd, og som i så mange andre Indiana Jones-historier er det tyskerne som skaper trøbbel. De er på jakt etter alle fordelene de kan få i den kommende krigen – og en slik fordel ønsker de å finne i Atlantis. Atlantis-folket gjorde nemlig bruk av et superstoff som de kalte orichalum, og med dette stoffet ønsket tyskerne å lage vanvittige bomber.
Som den evige helten han er, bestemmer Indiana Jones seg for å stoppe dem. Men for å få dette til må han ha hjelp, av sin gamle kollega og flamme Sophia Hapgood. Hun har blitt en slags ekspert på Atlantis, og hevder til og med å ha direktekontakt med ånden til den mektige Atlantis-guden Nur-Ab Saal takket være et eldgammelt halsbånd. Indiana Jones har ikke spesielt stor tro på akkurat det, men tidligere eventyr har lært ham at det er mer mellom himmel og jord enn en skulle tro.
Verdensomspennende eventyr
Fate of Atlantis tar deg med verden rundt, fra jungler i Sør-Amerika og ørkenlandskap i Afrika til oldtidsruiner i Hellas og mystiske utgravninger på Island. Dette er et av litt for få eventyrspill som virkelig klarer å skape følelsen av å være på et ekte eventyr, og selv om det har en original historie er opplevelsen gjennomsyret av den spenstige Indiana Jones-stemningen.
Da Fate of Atlantis kom i 1992 hadde LucasArts etablert seg som den fremste utvikleren av eventyrspill, ikke minst takket være Ron Gilberts storslagne pirateventyr The Secret of Monkey Island. Med all erfaringen selskapet hadde opparbeidet seg bør det ikke komme som noen overraskelse at Fate of Atlantis var et langt steg fremover i forhold til The Last Crusade. Og dette er noe vi fortsatt merker; der mange aspekter av The Last Crusade i dag fremstår som frustrerende og gammeldagse, fungerer Fate of Atlantis fortsatt svært godt – med logiske og underholdende gåter, god historiefortelling og massevis av herlige dialoger.
I likhet med The Last Crusade har spillet også mer å by på for de som liker å spille gjennom spillene sine flere ganger. Etter at Indiana har truffet Sophia får du nemlig valget om du vil fortsette å ha henne med deg, eller om du vil satse på å klare brasene alene. Det er totalt tre ruter gjennom spillet; en hvor Indiana Jones og Sophia Hapgood må samarbeide, en hvor Indiana Jones må bruke sine små grå for å lykkes alene, eller en hvor han heller velger å løse mange av spillets utfordringer ved hjelp av actionsekvenser.
De tre rutene inneholder selvsagt mye av det samme, og handlingsforløpet er rimelig likt uansett hva du velger, men det er likevel situasjoner hvor forskjellene er store. Det er helt klart rom for forbedringer – Sophia brukes for eksempel litt for lite i «team»-ruten – men likevel er dette et element som er med på å sikre at Fate of Atlantis skiller seg ut fra mengden og fortsatt har litt å lære moderne eventyrspillutviklere.
Fate of Atlantis kom omtrent samtidig med Monkey Island 2, og ble nok til en viss grad overskygget av Ron Gilberts piratoppfølger. Dette er litt synd, for når sant skal sies er det Fate of Atlantis som har klart seg best i årene som har gått. Dette er ikke minst på grunn av de mange absurde gåtene i Monkey Island 2, som nesten krever at du er synsk for å kunne løses.
I likhet med The Last Crusade er Fate of Atlantis tilgjengelig på Steam, og kompatibelt med dagens operativsystemer. Og denne klassikeren kan fortsatt anbefales uten et eneste forbehold.
Les også:
