Hver uke har vi for vane å trekke frem noen gratis spill som du kan kose deg med. De kan være nedlastbare eller spilles direkte på nettet, og de kan være store eller små. I dag har vi funnet frem til fem slike gratisspill, og som vanlig har vi forsøkt å finne noe for enhver smak.
Denne gangen kan du blant annet lese om et skytespill med «roguelike»-elementer, et uhyggelig eventyr og et arkadespill som får Super Hexagon til å se snilt ut. Vi har også trukket frem det som sannsynligvis er spillverdenens mest ambisiøse prosjekt.
Heavy Bullets
Noen spill er bygd rundt en tanke om at spilleren skal dø om og om igjen. Dark Souls og Demon’s Souls er kanskje de mest kjente eksemplene fra de siste par årene, der spillere verden over har knuget på kontrolleren i frustrasjon, men samtidig spilt videre for å mestre strabasene.
Gratisskyteren Heavy Bullets befinner seg også i det ugjestmilde spillandskapet. I motsetning til Souls-spillene henter dog opplevelsen mer inspirasjon fra roguelike-sjangeren. Brettene genereres tilfeldig, og dør spilleren mister man i utgangspunktet alle pengene en har sanket.
Det litt finurlige er at spilleren kan legge innsamlede mynter i banken, noe som gjør at de ikke forsvinner om man dør. At du kan kjøpe en livsforsikring, som gjør at du får tilbake deler av pengene, samt et testamente som sender alt av penger rett inn på bankkontoen kjør denne mekanikken mer spennende.
På ferden kan man også oppgradere ryggsekken. Etter hvert kan man da ha flere gjenstander i arsenalet samtidig, slik som for eksempel bomber. I tillegg er det mulig å låse opp ferdigheter, slik som å sakke tiden eller kjappere ladetid på pistolen. For øvrig forholder kulene seg like hele etter bruk, så man kan gå og plukke de opp etter å ha kverket et monster.
Heavy Bullets’ stil er ganske iøynefallende, med skarpe kanter og skarpe farger. Når du skyter fiendene, eksploderer de i små polygonbiter, noe som er merkelig tilfredsstillende. Lydmessig har spilet litt å gå på, da de skjærende spillydene blir ubehagelige i lengden.
Heavy Bullets er for øyeblikket i en tidlig alpha-prosess, men kan allerede lastes ned til Windows, Mac og Linux fra utvikler Terri Vellmanns hjemmeside.
Hyper Gauntlet
Er du typen som lett kan bli hektet på raske, ferdighetsbaserte arkadespill som Terry Cavanaghs nådeløse Super Hexagon? I så fall kan du ta en titt på Hyper Gauntlet, et spill som opererer med akkurat samme nådeløse vanskelighetsgrad og krav til refleksene dine.
I Hyper Gauntlet flyr du lynhurtig fremover i en endeløs korridor, hvor noen har vært så elskverdige å plassere inn vegger ved jevne mellomrom. Disse er heldigvis ikke komplette, og har alltid en eller flere åpninger som du kan tre deg gjennom om du er rask. Målet er simpelthen å komme så langt du kan – døden er uungåelig, men jo mer du utsetter den, jo høyere poengsum får du.
Jeg kan gi en kjapp forklaring av kontrollene, siden det kanskje tar en liten stund å skjønne hva som skjer. Tenk deg at du befinner deg på et kvadratisk rutenett med ni ruter. Ved hjelp av WASD eller piltastene beveger du deg fra rute til rute. Veggene som suser mot deg er også bygd opp av ni ruter, og i ekte menneskelig Tetris-stil må du gjøre ditt beste for å sikre at du befinner deg der åpningene er når de passerer. Heldigvis får du muligheten til å senke hastigheten litt ved å trykke Space.
Hyper Gauntlet er vanedannende, krevende og moro. Det kan spilles rett i nettleseren eller lastes ned for Windows, Mac OS X og Linux. Som så mange andre spill for tiden bruker det spillmotoren Unity. Utviklerne anbefaler forøvrig fullskjermmodus.
Sepulchre
Pek-og-klikk-sjangeren er hyppig representert på gratisspillfronten, og ikke uten grunn. Selv om sjangeren består som en kommersiell aktør den dag i dag, er det fremdeles en god del spillere som ser tilbake på storhetstiden på nittitallet, da alt virket så mye bedre.
Sepulchre tar til seg de gamle sjangerkonvensjonene, men isper en god dose med skrekk som sjangeren ikke egentlig assosieres med. Utviklerteamet Owl Cave har tydelig fokuser mye på å skape en guffen stemning i det halvtimeslange eventyret, med skrekkbilder og stemningsbygging som gjør at spilleren sitter helt ytterst på stolsetet.
Mye av stemningen kan tillegges den gode pikselgrafikken og det sterke lydsporet som utvikleren har snekret sammen. Manuset fungerer også stort sett godt, og løftes ytterligere av stemmeskuespillet. Mest av alt greier Owl Cave å gjøre det tydelig hvor godt pek-og-klikk-sjangeren passer til skrekkspill, ved å alltid bygge stemning i det saktegående spillet.
Spilleren inntar rollen som Dr. Harold Lang, som er ute på en togreise. Det er dog mye som ikke stemmer på det dystre toget, og Lang spankulerer rundt for å få svar på de mange spørsmålene som skaper den uhyggelige stemningen.
De vanlige pek-og-klikk-kontrollene fungerer utmerket – trykk på venstre museknapp for å plukke opp, eller bruke ting, og trykk på høyre museknapp for å se nøyere på objektet. Enkelt og greit.
Sepulchre kan lastes ned fra Owl Caves nettsider, men finnes kun til Windows.
Dwarf Fortress
Jeg skal være helt ærlig: Ingen av mine eksperimenter med Dwarf Fortress har ledet til noe som helst. Jeg kommer neppe til å noensinne lære meg å spille dette spillet, i alle fall med mindre jeg sier opp jobben og dedikerer meg til det på fulltid. Det synes jeg er trist, for det finnes nok få spill som er like vanvittige og ambisiøse som Dwarf Fortress.
Kort sagt er det et strategispill der du må lede en gruppe dverger til suksess (og, til slutt, utryddelse) et eller annet sted i en fullstendig simulert fantasiverden, og spillets detaljnivå er så absurd høyt at det sannsynligvis aldri vil røpe alle hemmelighetene sine for deg.
De av oss som ikke klarer å spille Dwarf Fortress kan i det minste få et lite glimt av det takket være historier spillerne har publisert på nettet. Og det er egentlig her grunnen til at Dwarf Fortress trekkes frem nå ligger: En britisk spillkritiker ved navn Ste Curran har publisert en herlig liten monolog om spillet, som du kan laste ned gratis. Enten du er en dreven Dwarf Fortress-spiller eller aldri kunne tenke deg å prøve det, anbefaler jeg deg å bruke de femten minuttene det tar å høre fortellingen.
Om du skulle bli inspirert til å ta en titt, finner du spillet på det offisielle nettstedet. Der kan du også følge utviklingen, og bare det er fascinerende nok for en utenforstående som meg. Ta for eksempel en titt på utviklerdagboken for 8. september, der utvikler Tarn Adams forklarer de nye systemene for trær som hugges ned. Den forrige versjonen av spillet, 0.34.11, er fra juni i år.
Unfolding Tale
Dette spillet må være Dwarf Fortress' strake motsetning. Et kort og enkelt 2D-eventyr som alle kan spille og som kun tar ti-femten minutter å fullføre. Du starter spillet som en fisk, og må svømme og hoppe gjennom en vakker hule hvor fysikkens lover tydeligvis tillater vann å sveve i luften. Du må imidlertid fortsatt forholde deg til tyngdekraften, så du har kun full bevegelsesfrihet når du befinner deg i vann.
Spillets kontrollsystem er intuitivt og fungerer godt. Du blir aldri utfordret i særlig stor grad, men det å spille gjennom Unfolding Tale er en fin liten opplevelse og et godt eksempel på at spill handler om mer enn utfordringer. Omtrendt midtveis i spillet skjer det også noe litt uventet, som forandrer situasjonen. Unfolding Tales hadde neppe lidd noen nød om utviklerne hadde tatt konseptet videre og utvidet spillet litt, men det er tross alt et studentprosjekt og da er det forståelig med begrenset innhold. Slike korte spill egner seg jo også veldig godt til å fylle de mange småpausene vi har i løpet av en dag, som vanligvis kastes bort på meningsløs surfing.
Unfolding Tale er tilgjengelig for Windows, og må lastes ned og installeres for å kunne spilles. Forresten: DigiPen Institute of Technology har massevis av slike studentprosjekter du kan kose deg med utover høsten.
Ytterligere seks gratisspill finner du forresten i forrige ukes oppsummeringsartikkel. Takk for oss og god helg!
